Fotballspillere ble screenet for å prøve å forutse hvem som ville bli skadet i løpet av sesongen. Men testene viste seg å ikke være treffsikre nok, ifølge en ny doktorgradsavhandling.
Screening viser ikke hvem som vil bli skadet
Testene man bruker for å screene fotballspillere er ikke treffsikre nok. Man klarer ikke å se hvem som vil få skader i senere i sesongen, viser en ny doktorgradsavhandling.
Det internasjonale fotballforbundet FIFA oppfordrer alle eliteklubber til å gjøre en standardisert helseundersøkelse eller screening av spillerne. Det er vanlig å sjekke syke- og skadehistorie, det gjøres en medisinsk screening med blodprøver, hjertescreening med 12-ledet EKG og ekkokardiografi, og i tillegg muskel- og skjelettscreening.
Stipendiat ved Norges idrettshøgskole Arnhild Bakken disputerer om kort tid over doktorgradsavhandlingen «Hva er verdien av regelmessige helseundersøkelser av elite fotballspillere med fokus på muskel- og skjelettscreening». Hun har sett på helseundersøkelser av 558 fotballspillere i Qatar.
96 prosent hadde minst én helseplage. Hver tredje spiller hadde muskel- og skjelettplager. Men testene hjalp ikke når man skulle finne ut hvem som ville få skader i framtiden, skriver Norges idrettshøgskole.
Testet for kjente risikofaktorer
Spillerne fra Qatar Stars League ble blant annet testet for kjente risikofaktorer for skader til underekstremitetene, det vil si mot lyske, hofte, lår, legg og ankler. Skader som oppsto under trening og kamper ble registrert. Verdien av de to mest benyttede screeningtestene i elitefotball, muskelstyrke til hofte og lår og en funksjonell bevegelsestest, 9+, ble undersøkt.
- I utgangspunktet var hypotesen at testene kunne hjelpe til å predikere hvilke spillere som sto i fare for å bli skadet gjennom sesongen. Men her fant vi at testene ikke er treffsikker nok til å identifisere spillere med høy risiko for skade, sier Bakken.
Kan brukes på annet vis
Stipendiaten tenker at testene isteden kan gjøre nytte på annet vis.
- Fordi standardiserte helseundersøkelser fungerer godt for å si noe om utøvernes nåværende helse, kan testene brukes som et referansepunkt ved for eksempel retur tilbake til fotball etter skade, sier Bakken.
Hun mener at testene også kunne vært gjort flere ganger i løpet av sesongen for å se om det er noen endringer hos spillerne, for eksempel i styrke.
