Hjertesyke og BMI

Temaet for avhandlingen til Jon Viljar Norvik er effekten av slanking i forbindelse med hjertesvikt, skriver uit.no. Norvik disputerte nylig i helsevitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

Slanking eller ikke?

Ifølge Norvik vil legen mest sannsynlig anbefale alle som er rammet av hjertesykdom, og som har høy BMI, å slanke seg. Det er imidlertid ikke helt sikkert at dette er nødvendig.

– Det store dilemmaet er at overvekt fører til større risiko for hjertesvikt, men om du allerede har fått det, har det ingen beviselig effekt å slanke seg, forteller Norvik.

Han understreker at dette gjelder kun lettere overvektige. Med BMI på over 35 vil slanking være et fornuftig grep.

Trenger mer kunnskap

Professor Maja-Lisa Løchen ved Institutt for samfunnsmedisin (UiT) påpeker at det fremdeles er mye man ikke vet om effekten av økende BMI og hjertesykdom i befolkningen.

Hun viser til tall fra Tromsøundersøkelsen, som slår fast at både menn og kvinner har økt sin BMI siden 80-tallet, mens forekomsten av hjerteinfarkt har gått ned i samme periode.

Løchen understreker at overvekt og fedme har mange andre uheldige helseeffekter enn hjerteinfarkt.

Effekt av fysisk aktivitet

– Enkelte overvektige ser ut til å tåle overvekten noe bedre enn andre, uten at overvekten påvirker de øvrige risikofaktorene for hjertesykdom, eller øker dødeligheten dersom de er blitt hjertesyke. Dette er av noen blitt tolket som at overvekt beskytter dem. Den tilsynelatende beskyttende effekten gjelder særlig dersom man er fysisk aktiv og har god kondisjon, sier Løchen.

Dødeligheten er høyere blant inaktive personer med normal BMI, enn blant aktive og fysisk spreke personer med høyere BMI.

– Det ser ut til at det å være fysisk aktiv, med god fysisk kondisjon, har en forebyggende og beskyttende effekt som er sterkere enn den negative effekten av overvekt, forteller Løchen.

Nordvik støtter opp under at trening alltid er et fornuftig råd, selv om den ikke nødvendigvis må være innrettet mot å gå ned i vekt.