Anders Östling jobber som fysioterapeut ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Sørlandet Sykehus.Foto: Privat.
Patellofemorale smerter - knesmerter
Råd, veiledning og egentrening like bra som trening med fysioterapeut
Veiledning, gode råd og egentrening er vel så effektivt som trening med fysioterapeut. Hvilke øvelser som velges, har heller ikke stor betydning, viser ny studie om patellofemorale smerter. Det betyr ikke at fysioterapi er unødvendig, mener sykehusfysioterapeut.
Kroniske knesmerter som ofte består av flere symptomer. Smertene merkes på forsiden av kneet i og ved kneskålen.
Smertene/skaden oppstår hyppig hos idrettsaktiv ungdom, og er mer vanlig hos kvinner og jenter enn gutter og menn. Mosjonister merker ofte tilstanden i 40-års alderen.
Årsak til smertene kan være ytre eller indre belastning.
Smertene beskrives ofte som diffuse knesmerter som kommer når du løper, hopper, går trapper eller sitter på huk. Tilstanden utvikler som regel gradvis.
Tradisjonell behandling er øvelser som korrigerer skjevbelastninger på patella, for eksempel ved å styrke lårmuskler, setemuskler og kjernemuskulatur.
Kilde: nhi.no
Overlege Alexandra Hott ved Sørlandet Sykehus ønsket bedre evidensgrunnlag for å anbefale behandling for pasienter med patellofemorale smerter.
De fleste ekspertene var enige om at operasjon ikke var løsningen. Flere snakket derimot varmt for at smertene var forbigående og ville gå over av seg selv, mens andre behandlet smertene med øvelser. Da primært øvelser for quadriceps og hoftemuskulatur.
- Jeg erfarte at smertene til mine pasienter ikke gikk over av seg selv. Jeg ble derfor nysgjerrig på hvilke behandlinger som har effekt. Generelt fant jeg studier med begrenset størrelse og kvalitet. Derfor valgte jeg å gjennomføre en egen studie, sier Hott.
Pasientene ble delt inn i tre grupper og Hott har sammenlignet effekten av øvelser for hofter med øvelser for quadriceps eller egentrening. Alle pasientene fikk de samme rådene og veiledningen.
Alle de ulike treningsformene førte til mindre smerter og bedre funksjon. Det gjaldt også de som gjennomførte egentrening. Det var ikke forskjell mellom gruppene, verken etter tre eller 12 måneder.
Kort om studien
I alt 112 deltakere
73 av dem var kvinner
Gjennomsnittsalder: 28
- De som trente strukturerte øvelser fra fysioterapeut, ble sterkere, men økt muskelstyrke førte ikke til mindre smerter eller bedre funksjon. I tillegg var det uventet at de som trente på egenhånd, hadde like gode resultater som de andre, sier Hott.
Mer råd og veiledning?
Funnene får forskeren til å spørre om veiledning og råd om egentrening bør få større plass i fysioterapien, og at de bør stille spørsmål til hvordan spesifikke øvelser virker i behandlingen.
I tillegg mener hun fysioterapeuter bør være forsiktig med å gi råd som kan føre til det Hott betegner som bevegelsesfrykt.
-I forbindelse med studien ga vi ikke råd som«unngå å løpe», «unngå trapper» og «husk knær over tær når du trener», da vi mener dette kan forsterke bevegelsesfrykt hos pasienter. Basert på nyere forskning om patellofemorale smerter, er bevegelsesfrykt en viktig faktor. Dermed mener vi pasienter kan klare seg bedre, hvis de får råd som motiverer dem til aktivitet og som gjør dem trygge. I tillegg er det viktig at fysioterapeuter tenker bredere enn bare det biomekaniske. Jeg håper at hele fagmiljøet beveger seg den veien, sier Hott.
Funnene i studien får henne til å spørre om også andre typer smerter best behandles med blant annet veiledning og egentrening.
Dette mener sykehusfysioterapeuten
Anders Östling jobber som fysioterapeut ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Sørlandet Sykehus. Han koordinerte og utførte en stor del av kontakten og treningen med pasientenesom deltok i studien.
Östling mener funnene viser at fysioterapi er viktig, selv om mange ser ut til å klare seg uten jevnlig oppfølging.
-Studien sier ikke noe om fysioterapi trengs eller ikke. Den beskriver effekten av noen av de verktøyene vi bruker på patellofemorale smerter. Fysioterapi er ikke bare øvelser og trening. Vurdering, rådgivning og hjelp til selvhjelp er ikke i stedet for fysioterapi. Det er en stor del av fysioterapi, sier Östling.
Ulikt hva pasienter trenger
Han mener studien gir en indikasjon på hvilke verktøy som kan være nyttige å bruke, og viser til at noen kan ha nytte av jevnlig treningsveiledning, mens andre klarer seg med et kortere behandlingsløp.
-Det er mange pasienter med ulike belastningsrelaterte problemer som kun trenger vurdering og god informasjon om tilstanden sin, samt rådgivning om hvordan de skal håndtere den, før de klarer seg på egenhånd, sier Östling.
Han påpeker samtidig at det ikke er noe fasitsvar, og at pasienters behov for oppfølging alltid må vurderes individuelt. Hvem som trenger hva, avhenger blant annet av graden av smerter, varigheten på problemet og hvor mange plager pasienten har (kormobiditet).
- Studien gir ikke tydelige svar på om det er behov for lang eller kortvarig behandling, eller hvor hyppig pasienter skal få hjelp. Den indikerer at valg av øvelser ikke er avgjørende. Min erfaring er at gode resultater ofte oppnås når terapeut og pasient sammen finner gode løsninger. Løsninger som gjør at pasienten blir trygg og stoler både på seg selv og på rehabiliteringen, slik at den fortsetter etter endt oppfølging, sier Östling.
Flere veier til mål
Han mener studien er viktig, blant annet fordi fysioterapeuter kan være trygge på at det finnes flere veier til mål, samt at det ikke er en fast oppskrift.
- I noen deler av landet er fysiotilbudene begrenset og terapeutene har ofte kun én konsultasjon per pasient. Studien viser at også kort oppfølging kan være et godt tilbud og at terapeuten kan kjenne seg tryggere på at det pasienten får, er adekvat oppfølging, sier Östling.
Han ønsker mer forskning som ser på kombinasjonen av øvelser og lengde på intervensjoner. I tillegg mener han det hadde vært interessant å se på fysioterapeutens rolle, spesielt i forbindelse med pandemien.
- Hvor god effekt har for eksempel digital veiledning sammenlignet med fysisk oppmøte. Kan en pasient fra et sted i landet følges opp digitalt av en terapeut fra et annet sted, og fortsatt få like god effekt som ved fysiske konsultasjoner? Det er spørsmål jeg tenker vi bør forske mer på, sier Östling.