Oppfølging av sykefravær:
– Fysioterapeutens kommunikasjonsressurser bør brukes mer systematisk

– Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med andre OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, journ.anm) - land, men de fleste kommer tilbake i jobb innen de første 8 ukene, forteller Britt Elin Øiestad (innfelt), som er fysioterapeut med doktorgrad i medisin og leder av forskningsgruppen Muskelskjeletthelse ved OsloMet.

– Langvarig sykefravær koster samfunnet mye, men konsekvensene er også store for den enkelte i form av tap av en sosial, daglig arena og utvikling.

Øiestad forteller at motiverende intervju er ett av flere tiltak som brukes for å hjelpe sykemeldte å komme tilbake i jobb.

– Metoden er implementert på mange av NAV sine kontorer, men da vi startet opp med prosjektet i 2018 var det så og si ingen dokumentasjon på at denne metoden virker.

Undersøkte oppfølgingspraksis ved langtidssykemelding

Forskningsgruppen ved OsloMet har forsket på effekten av motiverende intervju på retur til arbeid hos langtidssykemeldte med muskel og skjelettdiagnoser. Prosjektet, som har fått navnet MI-NAV, ble i 2018 tildelt midler fra Norges forskningsråd, og har bestått av et større team av professorer, førsteamanuenser, postdoktorer og ph.D. kandidater, ledet av professor Margareth Grotle ved OsloMet. Øiestad forteller at også NAV har vært en viktig samarbeidspartner.

Hun forklarer at prosjektet har bestått av tre arbeidspakker.

- Vi utførte først en systematisk litteraturgjennomgang over studier som har undersøkt motiverende intervju hos sykemeldte med muskel- og skjelettdiagnoser og hva vanlig oppfølgingspraksis for langtidssykemeldte innebærer. I arbeidspakke 2 var målet å utvikle og validere kartleggingsverktøy for å identifisere personer med høy risiko for langvarig sykefravær. Siste delen av prosjektet var en randomisert kontrollert studie hvor vi undersøkte effekten av motiverende intervju, utført av NAV-veiledere, og en stratifisert arbeidsrettet intervensjon, som ble utført av fysioterapeuter, forklarer hun.

Den arbeidsrettete intervensjonen, kalt SVAI (stratified vocational advice intervention), besto av 1-4 telefonsamtaler med den sykemeldte, avhengig av om deltageren hadde høy eller lav/moderat risiko for langvarig sykefravær. Samtalen var rettet mot hindringer for retur til arbeid.

– SVAI er en metode som er relevant for Frisklivssentraler og for alle helsearbeidere som arbeider med langtidssykemeldte. I SVAI starter fysioterapeuten med spørsmål og kartlegging om arbeidssituasjonen til den sykemeldte og eventuelle hindringer som kan løses for å returnere til arbeid før fysioterapeutene kartla helsesituasjonen, forteller Øiestad.

Usikker effekt av motiverende intervju

På tross av implementering på flere NAV kontorer, finnes det ifølge Øiestad lite dokumentasjon på at motiverende intervju virker på retur til arbeid hos langtidssykemeldte.

- I vårt prosjekt fant vi at det er kun to internasjonale studier og en norsk studie som har undersøkt effekten av motiverende intervju på retur til arbeid i denne gruppen sykemeldte. Det står i kontrast til at NAV har implementert metoden på mange av sine NAV-kontorer. Det var så å si ingen dokumentasjon på at det virker.

– I tillegg lærte vi at det er en metode man må trene veldig mye på for å mestre. NAV veilederne måtte ha opp mot 15-20 deltagere før de kom opp på begynnende kompetanse for å gjøre motiverende intervju. Dette overrasket oss.

Øiestad forteller at funnene fra den kontrollerte studien i prosjektet viste en effekt av begge intervensjonene, sammenlignet med kontrollgruppen som mottok vanlig NAV-oppfølging.

– I den randomiserte studien fant vi at begge intervensjonsgruppene hadde 7 mindre sykemeldte dager de 6 månedene vi fulgte deltagerne i forhold til kontrollgruppen. Det er nesten 1,5 uke mindre sykefravær og et viktig resultat, sier hun.

Samtidig understreker hun behovet for videre forskning.

– Variasjonen rundt forskjellen var stor, helt ned mot at kontrollgruppen hadde 2 mindre sykefraværsdager til opp mot 15 dager i favør av intervensjonsgruppene. Vi bør derfor gjøre en replikasjonsstudie for å undersøke om forskjellen er reell eller ikke.

Tror fysioterapeuter er sterke i kommunikasjon

– Hvorfor valgte dere fysioterapeuter til å utføre den stratifiserte arbeidsrettede intervensjonen, med samtaler over telefon?

– Det var flere årsaker til det, men SVAI bygger på internasjonal forskning, og der var det i hovedsak fysioterapeuter som leverte intervensjonen, i tillegg til en sykepleier. Fysioterapeuter lærer og trener i studiet på å høre på helsehistorien til pasientene, de lærer om kommunikasjon og gjør som oftest grundige samtaler og undersøkelser med pasientene ved første møte. De ressursene som fysioterapeuter besitter i å kommunisere med pasientene bør brukes mer systematisk, og det var hovedårsaken til at vi ønsket å bruke fysioterapeuter. I tillegg håpet vi på at deltagerne skulle føle at de fikk hjelp fra fysioterapeuten og bidra til rekruttering.

Øiestad mener at forskningen taler for at fysioterapeuter som jobber med langtidssykemeldte pasienter bør prioritere systematiske samtaler som en del av behandlingen.

– Med tanke på at det vi fant av tidligere internasjonal forskning, som viste positive resultater- som også sammenfalt med våre resultater, er det til tross for usikkerheten verdt at fysioterapeuter legger inn samtaler der de kartlegger hindringer for retur til arbeid for langtidssykemeldte med muskel- og skjelett diagnoser. Vi vet at arbeid er bra for helsen vår, og det å kartlegge hindringer, samt prøve å løse disse sammen med pasienten og andre aktører, er en viktig del av å hjelpe sykemeldte pasienter.

Satte pris på systematikken i metoden

Øiestad forteller at fysioterapeutene som deltok i prosjektet opplevde samtalene som et godt verktøy.

– De likte godt den systematikken som var i samtalene – og deltagerne åpnet seg veldig opp til fysioterapeutene om hindringer, for eksempel de mer vanskelige temaene som konflikt med arbeidsgiver.

Ønsker å forske videre

Ifølge Øiestad er det aktuelt å forske videre på kommunikasjonstiltak som har til hensikt å fremme retur til arbeid hos langtidssykemeldte, og hun ønsker da også å inkludere pasientenes erfaringer med samtalene med fysioterapeuten.

– Vi skal definitivt gå videre og søke nye midler til MI-NAV prosjektet. Vi har mange nye forskningsspørsmål under utarbeidelse og vi har lært mye av dette prosjektet som vi vil ta med oss inn i nye prosjekter. Vi har for eksempel ikke intervjuet deltagerne i prosjektet i denne omgangen. Det vil vi gjøre i neste prosjekt.