Ny studie: – Flere nasjonale faglige retningslinjer er av dårlig kvalitet
Medisinstudenter og forskere ved Universitetet i Oslo har gjennomført en systematisk vurdering av den metodiske kvaliteten til Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer. Studien avdekker store mangler i mange retningslinjer. Onkologi kommer dårligst ut i studien.
Artikkelen «Følger Helsedirektoratets retningslinjer internasjonale standarder for troverdighet?» ble nylig publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Vurderingen ble gjort for tilfeldig utvalgte kapitler fra 60 nasjonale retningslinjer. Ifølge resultatene er metodene som er brukt for å komme frem til anbefalingene ofte lite troverdige. I tillegg opplyses det for sjelden om mulige interessekonflikter.
– Uheldig
– Det er uheldig at de ikke har høyere metodisk kvalitet, sier Lise Mørkved Helsingen som er lege, forsker og sisteforfatter på studien, til Dagens Medisin.
– I en verden der medisinsk kunnskap utvikler seg raskt, er helsepersonell avhengig av gode retningslinjer, påpeker forskeren.
Hun forteller til Dagens Medisin at etter de internasjonale standardene er en troverdig medisinsk retningslinje basert på all relevant forskingsbasert kunnskap på det feltet den omhandler. Den er utformet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe uten økonomiske interessekonflikter, og den skal vise hvordan arbeidsgruppen kom frem til anbefalingene.
Inadekvat rapportering
Forskerne fant blant annet at nesten alle retningslinjene hadde en inadekvat rapportering/håndtering av interessekonflikter blant medlemmene i arbeidsgruppen. 58 av 60 retningslinjer hadde skår 1 eller 2 – altså svært lav eller lav – på dette området.
Ingen oppgitt litteraturgjennomgang
Videre viser studien at majoriteten av retningslinjene ikke oppgir å ha gjort noen systematisk litteraturgjennomgang. 53 av 60 retningslinjer skårer 1 eller 2 på dette.
– Hvis man skal lage en troverdig retningslinje bør den være basert på oppdatert kunnskap, og da bør det gjøres en systematisk kunnskapsgjennomgang på det aktuelle feltet. Da må man være tydelig på søkekriterier og seleksjon, beskrive studiene man har valgt ut godt, og opplyse i hvor stor grad man stoler på funnene, påpeker forskeren til Dagens Medisin.
28 av 60 retningslinjer var innen fagfeltet onkologi, og denne gruppen hadde lavere median skår sammenliknet med retningslinjer fra andre fagfelt, ifølge artikkelen publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Forfatterne påpeker i artikkelen:
"Nasjonale faglige retningslinjer er normerende. De er ikke rettslig bindende, men blir ifølge Helsedirektoratet ansett som en standard for «god faglig praksis» av nasjonale helsemyndigheter. Å fravike anbefalingene kan kreve en særskilt begrunnelse dokumentert i journalen (pasientjournalforskriften § 6 g). Det er derfor viktig at nasjonale faglige retningslinjer til enhver tid er troverdige ved å holde høy metodisk kvalitet".
Helsedirektøren: – Kan bli tydeligere
Direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet sier i en epost til Dagens Medisin at det er positivt at offentlige aktører blir sett grundig i kortene.
– Vi er enige i at vi i fremtiden kan være tydeligere på vår dokumentasjon, sier helsedirektøren, som samtidig lover en gjennomgang.
Les mer i Dagens Medisin.
Artikkelen, publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening, kan leses i fulltekst her.
