Forskning: Fysioterapeut inne på topp 100-lista innen emneområdet medisin

Blant de 100 fremste forskerne innen feltet finner vi 84 menn, de fleste leger. Bø er den eneste fysioterapeuten som er inne på topp 100-listen. 

Kari Bø er et velkjent navn for mange fysioterapeuter. Velkjent er det også at hennes forskningsområde er innen kvinnehelse. 

Mye arbeid

– Så Kari, hva betyr denne kåringen for deg som forsker? 

– Når man legger ned så mange arbeidstimer på veiledning og forskning som hele tiden har mål å komme ut i internasjonale anerkjente tidsskrifter er det jo litt fint at det det kommer frem i en rangering. Det tar som kjent som regel minst 4 år fra man starter planlegging av en randomisert kontrollert studie til den er publisert, så det ligger svært mye arbeid bak hver eneste publikasjon. 

Bø legger til at dette ikke er en 8 til 4-jobb. 

Synliggjøring av kvinnehelse

– Hva kan det ha å si for fysioterapi i Norge generelt (og ditt område kvinnehelse spesielt) at du som fysioterapeut og forsker på områder innen kvinnehelse er å finne på denne listen? 

– Det er jo først og fremst en synliggjøring av kvinnehelse-forskning i fysioterapi og idrettsfaget (selv om vi er listet under medisin!). Jeg vil jo også takke, og minne om, alle de dyktige master- og PhD-studentene som har publisert på prosjektene og dermed bidratt sterkt til at vi seniorforskere blir anerkjent i rankinger. Forskning på dette nivået er jo lagarbeid på høyeste nivå, og jeg har hatt så mange dyktige studenter som har «tatt veiledning» og gjennomført prosjekter av høy kvalitet opp gjennom årene. Fysioterapi som forskningsområde har hatt en eventyrlig utvikling siden jeg ble utdannet på slutten av 70-tallet. I vår svært profesjonelle database, PEDro, er det nå registrert mer enn 61.000 randomiserte kontrollerte studier, systematiske oversikter og retningslinjer. I tillegg kommer all annen publisert fysioterapiforskning med annen type design, som kvalitativ forskning, epidemiologiske studier med mer. Innen kvinnehelse har vi et stort og godt internasjonalt forskningsmiljø innen flere områder, og jeg tror dette virker tiltrekkende på unge fysioterapeuter når de vil spesialisere seg. 

Viktig å bli vurdert

– Ser du noen negative sider ved denne typen kåringer, der man går inn og teller antall publikasjoner og siteringer, og rangerer «beste forsker» ut fra dette? 

– Jeg mener i hovedsak at det er viktig at man i professor- og andre universitetsstillinger blir vurdert av uhildede organisasjoner som her. Men det er jo ikke like hyggelig om man ikke kommer på listen til tross for stor arbeidsinnsats. Det er ikke alle publiseringer som blir tatt med. For eksempel gir ikke revisjon av kapitler i bøker eller revisjon av hele bøker uttelling, og dette er jo meget arbeidskrevende og ikke minst viktig arbeid. Forskningsproduksjonen kan også svinge noe fra år til år, alt etter hvor man er i prosessen med et prosjekt. For oss som produserer mye er den nok likevel ganske stabil. Mange er jo opptatt av at antall ikke er det samme som kvalitet. Det er jo riktig, men det skal litt til å hevde at de fleste som produserer jevnt mye forskning i gode tidsskrift og blir mye sitert har dårlig kvalitet på forskningen, det stemmer nok ikke! 

Fint for NIH

– Hva betyr det for en forskningsinstitusjon som Norges idrettshøgskole å ha såpass mange navn inne på denne listen?

– Det er selvsagt svært viktig for NIH å vise at vi er helt i toppen innen medisinsk forskning uten at vi er et medisinsk fakultet. NIH er opptatt av helsefremmende arbeid og forebygging gjennom fysisk aktivitet og trening, og slik sett er det flott at denne viktige delen av medisinsk forskning som vi bedriver får så høy score, avslutter Kari Bø.

Norges idrettshøgskole har for øvrig 6 forskere inne på listen. Høyest rangert er Ulf Eklund på 2.plass. Listen toppes av Ole Andreassen fra Oslo universitetssykehus.