En fysisk aktiv livsstil gir større hjerte - ingen grunn til bekymring

Mange ble bekymret for egen hjertehelse, etter å ha sett dramatiske bilder av danske Christian Eriksens kollaps under fotball- EM i sommer. Resultatene fra en studie i Tromsø, viser at det er liten grunn til bekymring.

Forskningen, som baserer seg på data fra den omfattende Tromsøundersøkelsen, har undersøkt koblinger mellom fysisk aktivitetsnivå, størrelsen på venstre forkammer målt ved ekkokardiografi, og nedsatt hjertefunksjon hos voksne. Over 1.500 deltakere med forskjellig aktivitetsnivå ble inkludert i studien.

Resultatene viste en positiv sammenheng mellom høyere aktivitetsnivå og størrelsen på venstre forkammer: hjertet vokser som en respons på fysisk aktivitet. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom et forstørret hjerte og nedsatt hjertefunksjon hos de mest aktive deltakerne. Funnene indikerer at de fysiologiske tilpasningene som forekommer i hjertets struktur hos fysisk aktive voksne, ikke har noen skadelig innvirkning på hjertets funksjon.

Hjertekamrene vokser i takt med treningsmengden

- Hjertet er en todelt muskelpumpe, som forsyner skjelettmusklene med oksygenrikt blod, forklarer Kim Arne Heitmann. Han er doktorgradsstipendiat ved Idrettshøgskolen, Universitet i Tromsø (UiT), og en av forskerne bak studien. Han fortsetter: - Idrettshjerte er en kjent betegnelse på treningsrelaterte endringer i hjertet, et fysiologisk fenomen som er utbredt blant utholdenhetsutøvere. Endringene innebærer at hjertekamrene vokser, som et resultat av økte krav til hjertets leveranse av blod til arbeidende muskler.

Heitmann forteller at det meste av tidligere forskning på dette fenomenet nettopp har fokusert på idrettsutøvere, eller på forskjellige pasientgrupper. Det har vært mindre kunnskap om hvordan hjertet påvirkes av fysisk aktivitetsnivå hos voksne i den generelle befolkningen, og hvilken betydning dette har for hjertets funksjon.

I studien har de benyttet et objektivt måleredskap for å kartlegge fysisk aktivitetsnivå. Det for å gi et mer nøyaktig innblikk i betydningen av fysisk aktivitetsnivå.

- Resultatene fra studien indikerer at voksne uten kjent hjertesykdom, med et høyt fysisk aktivitetsnivå, også kan få idrettshjerte, bare i mindre grad, forklarer Heitmann. - Våre funn styrker også den gjeldende oppfattelsen av fenomenet idrettshjerte som en normal fysiologisk treningstilpasning, som vanligvis er helt ufarlig. Hos inaktive kan et forstørret hjerte være et tegn på en nedsatt hjertefunksjon, og en dårligere fylling av hjertet, noe som forbindes med økt risiko for hjertesvikt. Våre funn viser at endringene i hjertets struktur hos voksne med høyt fysisk aktivitetsnivå ikke kan forbindes med nedsatt hjertefunksjon.

Unødvendig bekymring

Dermed er det liten grunn for de som trener, til å bekymre seg for hvorvidt hjertet tåler belastningen.

- Det er ikke rart at folk flest blir bekymret for eget hjerte, sier medforfatter og professor i forebyggende medisin ved UiT, Norges Arktiske Universitet, Maja-Lisa Løchen. Hun er også hjertespesialist ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Løchen mener mediedekningen i etterkant av traumatiske hendelser hos idrettsutøvere, som etter kollapsen til den danske landslagspilleren Christian Eriksen under fotball-EM i sommer, kan føre til økt unødig bekymring blant fysisk aktive friske mennesker. - Det er viktig å avdramatisere risikoen for at slikt skjer, da det er svært sjelden, påpeker hun.

Media påvirker

Også blant norske idrettsutøvere har det en sjelden gang forekommet akutte hjerteproblemer med tragisk dødelig utfall. I etterkant av slike hendelser har man gjerne sett at bekymringen for hjertets evne til å tåle trening har økt, også blant de som ikke er aktive idrettsutøvere. Flere oppsøker hjertespesialister for å undersøke hjertet. Løchen mener at media har en viktig funksjon når det kommer til å drive folkeopplysning.

- Fysisk aktivitet er uten tvil positivt for hjertehelsa! Det er mye farligere å være inaktiv, enn aktiv. All forskning viser dette, understreker Løchen.

Hun forklarer at alle som driver med intensiv utholdenhetstrening, det vil si mer enn fire timer med moderat til høy intensitet om uken, trolig vil oppleve at hjertets struktur endres. I likhet med Heitmann, relaterer hun slike endringer til treningsadapsjon, og påpeker at de ikke kan ses som et tegn på sykdom.

- Tvert imot. Det man ofte finner hos fysisk aktive personer er lett forstørrete hjertekamre og forkamre, noe økt muskeltykkelse i hjerteveggen og en bedret hjertefunksjon. Hjertet hos disse er mer effektivt til å pumpe blod, og derfor ser man samtidig en lavere hvilepuls.

Bør oppsøke fastlege

Løchen påpeker likevel at alle over cirka førti år bør oppsøke fastlegen for å få en vurdering av hjertehelsen. Hun forklarer: - Fastlegen vil da kartlegge risikofaktorer, og ut fra disse og eventuelle symptomer på hjertepatologi, kunne vurdere behovet for videre undersøkelser av hjertet.

- Men også for yngre som er bekymret for hjertets tilstand, for eksempel i forbindelse med hendelser som med Eriksen i sommer, kan det være lurt å oppsøke fastlegen, legger hun til. Og fortsetter: - Fastlegen vil kunne vurdere om det er noen grunn til videre utredning, eller eventuelt berolige pasienten.

Løchen råder også fysioterapeuter som møter pasienter med økt bekymring for egen hjertehelse, til å være oppmerksomme på faktorer som endringer i pust, for eksempel under fysisk aktivitet, brystsmerter, urolig hjerterytme og en familiehistorikk med alvorlig hjertesykdom eller plutselig død innen 65 års alder, hos foreldre eller søsken.

- Disse faktorene kommer ofte frem allerede i anamnesen. Avdekkes slike faktorer, kan pasienten rådes til å oppsøke fastlege, sier hun.