Ny norsk forskning på mikrovalg-basert rehabilitering ved long-covid: – Gir god grunn til håp

Studien, som er publisert i tidsskriftet Scientific Report, er utført av norske forskere fra Høgskulen på Vestlandet, Haukeland Universitetssykehus og Universitet i Bergen. Flere av forskerne er også selv tilknyttet rehabiliteringsopplegget som er forsket på, ved Helse I Hardanger i Øystese.

Til forskning.no sier Gerd Kvale, som er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen og spesialrådgiver ved Haukeland universitetssykehus - og en av forskerne bak studien:

– Resultatene vi kan vise til gir god grunn til håp: Det er på kort tid mulig å øke funksjonsnivået med tanke på å komme tilbake til en normal hverdag.

Tre faser

78 voksne pasienter med long-covid ble inkludert i studien som innebar et rehabiliteringsopplegg bestående av tre faser: Den første fasen var en forberedelse på behandling, hvor pasientene også gjennomgikk en fysisk undersøkelse. I andre fase av behandlingen deltok pasientene i en tre-dagers intensiv poliklinisk behandling i grupper på seks til åtte pasienter. Den tredje fasen av opplegget tok sikte på en integrering av endringene i hverdagen, og i de første tre ukene etter behandling svarte pasientene på to spørsmål daglig, som omhandlet strategier for å håndtere symptomer.

Undervisning og fysisk trening

Under rehabiliteringsperioden fikk pasientene undervisning om koronasykdommen, og hvordan den påvirker kroppen. Hovedelementet i behandlingsopplegget beskrives som et skifte i oppmerksomhet, fra overvåking av symptomer, til å fokusere på såkalte "mikrovalg" i hverdagen. Hensikten med opplegget beskrives som å fremme fysisk aktivitetsnivå og funksjon.

Fagteamet som inngikk i rehabiliteringen var tverrfaglig, og besto av fysioterapeuter, leger, psykologer, ernæringsfysiologer og farmasøyter.

– Undervisning kombineres med en rekke ulike former for fysisk trening og innføring av ulike oppmerksomhetsøvelser – alt under veiledning av fagpersoner, sier Gerd Kvale til forskning.no.

Betydningen av små valg

Rehabiliteringsopplegget var sentrert rundt det forskerne kaller for "mikrovalg", som de mener har en betydning for pasientens hverdag, fleksibilitet og funksjonsnivå.

– Når du skal prøve å endre rutiner og tankemønstre, er det vår erfaring at det er lurt å først begynne å legge merke til hvor plagene har spist seg inn i hverdagen, og så ta valg på vegne av seg selv, sier Kvale til forskning.no.

– Når den enkelte begynner å legge merke til hvordan disse mikrovalgene spiser seg inn i hverdagen, oppfordrer vi den enkelte til å ta utgangspunkt i disse små, tilsynelatende trivielle situasjonene og systematisk gjøre andre valg som har det til felles at de øker fleksibilitet og funksjonsnivå.

– For noen betyr dette å fokusere på valgene de gjør tidlig på dagen, og som kan bidra til at de blir slitne.

Rask og vedvarende endring

For å måle bedring så forskerne på graden av utmattelse, selvrapportert funksjonsnivå, treningskapasitet og tung pust både ved start, etter syv dager og etter tre måneder, samt hvor lenge pasientene var sykemeldt.

Resultatene viste at pasientene rapporterte redusert fatigue (målt ved Chalder Fatigue Questionnaire) ved oppfølging dag 7 og etter 3 måneder etter rehabiliteringsopplegget. Over halvparten (61 prosent) ble målt til alvorlig utmattelse ved start, og ved dag syv ble dette tallet redusert til 26 prosent. Ved tre måneder etterpå, var det kun 18 prosent med alvorlig utmattelse.

En reduksjon i tung pust og sykefravær ble også funnet. I tillegg ble det funnet en signifikant økning i treningskapasitet og funksjonsnivå ved 3 måneders oppfølging, uavhengig av graden av utmattelse ved oppstart.

I artikkelen konkluderer forskerne med at en mikrovalg basert konsentrert grupperehabilitering for long-covid ga gode resultater, og at de i studien observerte raske, vedvarende og konsistente forbedringer for fatigue, utmattelse, sykefravær, funksjonsnivå og treningskapasitet.

Etterlyser større studier med kontrollgruppe

Studien på rehabiliteringsopplegget er designet som en kvasi-eksperimentell intervensjonsstudie. Hensikten med slike design er å vurdere en intervensjon og å demonstrere sammenhenger mellom intervensjon og utfall. Til forskjell fra randomiserte studier, har ikke dette designet noen kontrollgruppe. Dermed har heller ikke resultatene blitt sammenholdt med en gruppe som ikke mottok behandling, og det er ikke mulig å vite om effektene forekom uavhengig av andre faktorer, som for eksempel forløpet tid uavhengig av behandling.

Begrensninger som få deltakere og kort studieperiode, oppgis også som begrensninger for studien.

Likevel mener forskerne resultatene kan knyttes til den faktiske behandlingen, og viser til forhold som den lange ventetiden før pasientene mottok rehabiliteringen.

For å knytte knytte bedring sterkere opp mot rehabiliteringsopplegget, etterlyser forskerne imidlertid videre studier, ifølge forskning.no:

- Resultatet fra studien gir grunn til å gå videre med større, ordentlig kontrollerte studier med kontrollgruppe, skriver forskerne.

Les saken på Forskning.no

Les forskningsartikkelen i Scientific Reports her.

Les også:

Ny oppsummerende forskning: Dette forklarer symptomene til long-covid