NTNU-professor Ottar Vasseljen (t. h) er kritisk til at regjeringen og statsråd Ola Borten Moe har sparket styret i Norges forskningsråd.
Foto: Lone Lossius / Fysioterapeuten og Ragne Lysaker / Senterpartiet
Krisen i Forskningsrådet: Professor og fysioterapeut har en melding til statsråden
– Jeg kan bare håpe at all hurlumheien ministeren skaper, ikke stikker kjepper i hjulene for oss, sier professor Ottar Vasseljen ved NTNU.
12. mai meldte Aftenposten at regjeringen kaster styret i Norges forskningsråd, stanser tildelinger til forskning og setter i gang ekstern granskning. Årsaken er at Forskningsrådet (NFR) forventer å gå 275 millioner kroner i minus mot slutten av året. Ved utgangen av 2023 kan pengemangelen være på 1,9 milliarder – og i 2024 på 2,9 milliarder kroner.
– Det er beklagelig for de mange dyktige forskningsmiljøene vi har i Norge at vi har havnet i denne situasjonen, sier kunnskaps- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i en pressemelding.
– Vil fremstå som handlekraftig
Fysioterapeut, forsker og NTNU-professor Ottar Vasseljen er kritisk til statsrådens inngrepen.
– Ola Borten Moe vil fremstå som handlingskraftig, tilsynelatende uten bekymring og dypere innsikt i hva handlingene faktisk fører med seg. Det bør bekymre oss alle. Vi har fått en forsknings- og høyere utdanningsminister med større vekt på retrospektiv innsikt enn prospektive visjoner. En minister som er mer opptatt av korrekt regnskapsføring enn kunnskap for en bedre verden, er ikke hva vi ønsket oss, sier Vasseljen til Fysioterapeuten.
Dette har skjedd
- Forskningsrådet har i flere år mottatt i underkant av 11 milliarder kroner i årlige bevilgninger, og det gjør de i år også, ifølge regjeringen.
- Forskere får ofte tildelt penger over fire-fem år. Derfor mener Forskningsrådet at de må sette en del av pengene på sparekonto og betale ut over tid.
- Regjeringen likte ikke det og gjorde enkeltkutt i Forskningsrådets budsjetter. Målet var at pengene på sparekonto skulle bli mindre.
- Problemet er at en del av disse midlene allerede er lovet bort til forskere de neste årene. Det dreier seg om 33,4 milliarder til forskning.
- Forskningsrådet har forventet at regjeringen betaler tilbake kuttene når utbetalingene nærmer seg. Det ser ikke ut til å bli en realitet
Kilde: Aftenposten og regjeringen
Forstår ikke beslutning om å sparke styret
Vasseljen er prosjektleder for SupportPrim, et forskningsprosjekt som benytter kunstig intelligens for å finne frem til behandling som er tilpasset hver enkelt pasient med muskel- og skjelettplager.
– Som prosjektleder for et stort NFR-prosjekt til august 2024 kan jeg bare håpe all hurlumheien ministeren skaper, ikke stikker kjepper i hjulene for oss. Færre konferanser, mindre reising og utveksling med forskere i andre land under pandemien har medført mindre pengebruk og derfor mindre risiko for at vi vil overskride budsjettrammene. Jeg har for tiden ingen opplevelse av mangelfull styring av Forskningsrådet, snarere tvert imot, sier Vasseljen.
Og fortsetter:
– Vi hadde for eksempel ingen problemer med å endre på oppstarttidspunkt for en stipendiat som satt fast i Mexico under pandemien. Beslutningen om å kaste hele styret er i det hele uforståelig.
– Departementet mener Forskningsrådet har lovet bort penger de ikke har. Bør ikke det få konsekvenser?
– Jeg har vanskelig for å tro at NFR kan kutte i pågående forskningsprosjekter og inndra lønnsmidler til allerede ansatte stipendiater. Det vil i verste fall medføre at prosjektene ikke kan levere de resultater som er lovet, og da vil i så fall Borten Moe kaste langt flere offentlige penger ut av vinduet enn det han har planer om å spare.
– Store økonomiske problemer
Kunnskapsdepartementet er forelagt uttalelsene og svarer slik:
– Det er ikke slik at bare fordi man holder på med forskning, så er trenger man ikke forholde seg til budsjetter. Utredningene som er lagt frem for det nye styret, viser med all tydelighet at det er lovet bort mer penger enn Forskningsrådet har fremover, og at det må ryddes opp, sier Oddmund Løkensgard Hoel, statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsministeren, til Fysioterapeuten.
Regjeringen har innsatt et midlertidig styre i Forskningsrådet, som skal sitte ut året. Antall styremedlemmer reduseres fra 11 til 5. Ny styreleder er tidligere finans- og kunnskapsminister Kristin Halvorsen, som i dag leder forskningsinstituttet Cicero.
– Dette var en helt nødvendig endring. Forskningsrådet har store økonomiske problemer. Vi har ikke satt inn nytt styre for å endre forskningspolitikken, men for å få kontroll på en alvorlig økonomisk situasjon i Forskningsrådet. Dette er et mindre, midlertidig styre som er oppnevnt ut året. Vi trengte et styre med en annen kompetanse for å ta tak i de økonomiske problemene Forskningsrådet nå står i, sier statssekretær Hoel.
Les også:
Usikkerhet rundt helseprosjekter etter økonomisk trøbbel i Norges forskningsråd
Forskningsrådet i økonomisk trøbbel - regjeringen kaster styret