Derfor skriver vi om utgiver

Skrevet av journalist Tone Elise Eng-Galåen og ansvarlig redaktør John Henry Strupstad, redaksjonen i Fysioterapeuten.

Livet kan av og til oppleves som å stå i en dyp spagat. Det kan være en ubehagelig posisjon å stå i. Likevel står vi slik når vi må, fordi vi mener at alternativet er langt verre. 

Norsk Fysioterapeutforbund har i landsmøtevedtak bestemt at Fysioterapeuten skal redigeres etter Redaktørplakaten. Det er også Landsmøtet som har vedtatt Fysioterapeutens formålsparagraf. 

Fysioterapeuten er i tillegg innlemmet i Medieansvarsloven. Der står det følgende (kapittel 3, § 7):

«Redaktøren skal innenfor rammen av mediets grunnsyn og formål lede den redaksjonelle virksomheten og ta avgjørelser i redaksjonelle spørsmål.

Utgiver, eier eller øvrig selskapsledelse kan ikke instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål, og kan heller ikke kreve å få gjøre seg kjent med skrift, tekst eller bilde, eller høre eller se programmateriale, før det blir gjort allment tilgjengelig.

Bestemmelsene i første og andre ledd kan ikke fravikes gjennom avtale eller annet rettsgrunnlag til ugunst for redaktøren.» 

Kort sagt: Eier skal ikke skal blande seg i redaksjonens daglige arbeid. Gjør de det, bryter de med Medieansvarsloven. 

Har det noen gang skjedd? Absolutt.

Vil det skje igjen? Ganske sikkert.

Vi er langt fra det eneste redaktørstyrte fagpressetidsskriftet som har opplevd eiere som har forsøkt å ta over styringen. 

Om roller og kastevinder 

Ofte handler det om rolleforståelse. Om det å forstå hva et uavhengig tidsskrift er og betyr, også når det stormer rundt egen person eller rolle og faktiske oppgaver i en organisasjon. 

Da er det fint å ha lovtekster.

Nylig skrev vi om de sterke vindene i Norsk Fysioterapeutforbund. 

Slik blir det gjerne litt bråk av. 

Skader Fysioterapeuten sin eier ved å referere fra åpne styremøter, landsmøter eller andre møter som vi som presse blir invitert med inn på i regi av forbundet? 

For den eller de som det stormer rundt, kan det nok oppleves slik. 

Men for de 10.000 medlemmene som betaler sin medlemskontingent til NFF, er det viktig å få vite hva som skjer i eget forbund. 

Det skulle vel egentlig bare mangle. 

Kritikk 

Vi kommenterer når vi mener det er riktig å kommentere. De kritiske røstene kommer, spesielt når vi skriver kritisk om utgiver. Sånn er det å jobbe i en redaksjon i en medlemsorganisasjon som NFF, noe vi heldigvis står fint i.

Selv om vi av og til må ned i spagaten.

Svaret vårt er alltid det samme: Dersom du ønsker å delta i debatten, er du selvsagt mer enn velkommen til det! Skriv en meningsytring, bruk stemmen din i spaltene våre, ta debatten ute i åpent lende. 

Det er ryddig, det styrker ytringsfriheten innad i organisasjonen, og gir i tillegg langt flere lesere enn i for eksempel lukkede grupperinger på epost eller i sosiale medier. 

Det er medlemmene som har bestemt at medlemmene skal kunne ytre sin mening i Fysioterapeuten. Vi er enige med dem. Åpenhet er det som vil føre profesjonen fremover på sikt. 

Info-magasin 

Dersom Landsmøtet vil ha en annen løsning, må de endre Fysioterapeutens formålsparagraf i et landsmøtevedtak. Det kan høres ut som en god idé for noen. 

Men er det en god løsning for en demokratisk medlemsorganisasjon som NFF? 

Dersom Fysioterapeutens formålsparagraf legges inn under NFFs formål, vil troverdigheten til både Fysioterapeuten og organisasjonen bli betydelig svekket.

Og verre: Annulleres vår tilknytning til Redaktørplakaten, blir vi som et rent info-magasin å regne, med enveiskommunikasjon ut til medlemmene som resultat. 

For den som ikke selv sitter i maktens korridorer, vil det da bli svært vanskelig å komme til orde. 

Til beste for alle 

Fysioterapeuten skriver og publiserer saker vi mener har nyhetsverdi for dere som leser oss. 

Vi mener at kritisk journalistikk og meningsbrytning i åpent lende styrker tilliten i og til hele organisasjonen. Til beste for alle.