Hvorfor aksepterer vi så mange idrettsskader?

Skrevet av Frode Skjelvan, fysioterapeut og daglig leder i Trigo.

Vi vet at idrettsskader bidrar til frafall. Samtidig begrenser det utvikling, mestring og resultater. Det er samtidig god dokumentasjon på at enkle tiltak kan redusere skadeomfanget betydelig. Men de fleste sliter med å iverksette det som virker.

Mange har et ansvar for å gjøre noe med problemet, men det virker som at få klarer å tak i det.

Hvorfor er det slik?

Det er naturlig å tenke at trenere har hovedansvar for skadeforebygging. Jeg tror en kombinasjon av usikkerhet, manglende kunnskap og klager fra utøvere om kjedelig trening gjør at mange nedprioriterer trening som er skadeforebyggende.

I tillegg fører ofte manglende kommunikasjon mellom trenere fra ulike miljøer (klubb, skole og landslag) til en dårlig belastningsstyring. Jeg tror også at mange trenere tar lite hensyn til andre forhold som skaper belastning for utøverne.

Det kan også diskuteres hvor mye idrettsledere legger til rette for å unngå skader.

Vi kan gjøre mye

De siste 12-13 årene har jeg jobbet med håndball og fotball på toppnivå. I løpet av den perioden har jeg opplevd èn muskelstrekkskade og èn korsbåndskade! Min erfaring er at det er fullt mulig å forebygge idrettsskader. Mine beste tips er:

· Få utøvere til å ta eierskap til egen helse og utvikling. Gi de kunnskap og verktøy til å ta vare på seg selv

· Sett søkelys på den prestasjonsfremmende effekten. Dersom utøvere tror noe bedrer egne prestasjoner, øker motivasjonen for å gjøre selv kjedelig trening

· Gi trenere trygghet til å gjennomføre ressurstrening og gi egentrening til sine utøvere

· Gi trenere verktøy hvor de har god oversikt over belastningen til utøverne og kan kommunisere med andre trenere og helsepersonell om det

· Få klubber til å prioritere skadeforebygging og gi trenere ressurser til å gjennomføre det

· Gjør det enklere å komme i kontakt med deg som fysioterapeut

Etterlyser større engasjement

Jeg tror det er mange fysioterapeuter som ønsker å involvere seg mer i skadeforebygging, men som kjenner på lignende usikkerhet som trenere i hvordan gjennomføre det i praksis. Man ser ikke helt for seg hvordan få det til. Dermed forblir mange i andre enden og tar seg av skadene når de allerede har skjedd.

Hvis den vurderingen er riktig så trenger også fysioterapeuter støtte. Selv om det er mye god forskning på området, så oppleves nok ikke fagmiljøet som særlig aktivt om hvordan resultatene kan iverksettes. Det er for eksempel ikke mye om skadeforebygging på årets Idrettsmedisinske høstkongress. Jeg finner heller ikke så mange diskusjoner i grupper på sosiale medier eller arrangementer hvor dette er hovedtema. Og jeg savner at Olympiatoppen tilgjengeliggjør deres erfaringer.

Det er heldigvis noen unntak. Skadefri gjør mye bra. I podcasten Vondt har Jørgen Jevne og Stian Christophersen flere ganger belyst temaet, blant annet med Svein Kristiansen som gjest. Han har også skrevet en del avisinnlegg hvor han poengterer problemene.

Hvem blir med?

Jeg tror vi må samle kreftene mer i kampen for å redusere skadeomfang og få mer mestring og idrettsglede. Er det flere som blir med?