Frisklivssentraler i vinden
På seks år er det blitt en dobling i kommuner med frisklivssentraler. Over halvparten av de som jobber der, er fysioterapeuter, viser en ny kartlegging fra SSB.
266 kommuner hadde etablert en frisklivssentral i 2017, det vil si seks av ti kommuner. Det er over dobbelt så mange som i 2011.
-Stadig flere jobber med dette, og flere deltakere enn før får tilbud. Men det er store regionale forskjeller i tilbudet, sa seniorrådgiver Merete Thonstad i Statistisk sentralbyrå (SSB). Hun og kollega Trond Ekornrud presenterte «Frisklivssentralar i kommunane 2013-2016. Ei kartlegging og analyse av førebyggande og helsefremjande arbeid og tilbod i norske kommunar i perioden 2013-2016» på et seminar i regi av Helsedirektoratet nylig.
Thonstad fortalte at Østfold bare har frisklivssentraler i en tredel av kommunene, mens Buskerud nærmer seg full dekning.
Mye gruppetilbud
SSB har sammenlignet 2016 med 2013. De skriver at den største yrkesgruppa på frisklivssentralene, er fysioterapeutene. De utgjør over halvparten av årsverkene med 130 av 248 årsverk.
27 000 personer deltok på et eller flere av tilbudene i kommuner med frisklivssentraler i 2016. Dette var 70 prosent flere enn i 2013.
-Tilbudet som omfatter flest, er gruppetilbud med fysisk aktivitet. Mange jobber også med temabaserte samlinger, Bra Mat-kurs og tilbud for eldre, sa Thonstad.
Stram økonomi og rekruttering
SSB har intervjuet noen kommuner som ikke har frisklivssentral. Flere sier de driver mest med sekundærforebygging, det vil si tilbud til personer som allerede har tiltak i helsetjenesten. Noen av kommunene har andre lavterskeltilbud, men mesteparten har ikke tilbud som er sammenlignbare med frisklivssentraler.
-Flere kommuner med stram økonomi opplever det som utfordrende å få politikere til å skjønne verdien av forebyggende helsearbeid, og sier at dette som oftest blir nedprioritert til fordel for andre lovpålagte helsetjenester, sa seniorrådgiver Trond Ekornrud fra SSB. Flere ønsket mer øremerking.
I små kommuner opplevde de at det kunne være vanskelig å rekruttere fagpersoner, og viste til at det er dyrere å drifte en slik sentral uten stordriftsfordelene man kan få i større kommuner.
-Økonomi var også noe som gikk igjen hos 20 kommuner som oppga at de hadde etablert frisklivssentraler, men så lagt dem ned igjen etter noen år. Flere opplevde det som utfordrende å drifte videre etter at etableringstilskuddet forsvant etter tre år, sa Ekornrud.
