Styrer Viking-skuta beint i havn

Det er dagen før kamp. Fysioterapeut Halvard Grova har vært på jobb på SR-Bank Arena i Stavanger siden litt over åtte. Møtet i trenerteamet starter klokka halv ni, men først tar han seg en tur innom behandlingsrommet. Basert på blant annet GPS-data fra gårsdagens trening, legger han og kollegaen en plan som skal få laget til å prestere på topp i morgendagens hjemmekamp mot Lillestrøm.

I møtet vil trenerne vite status på skadede spillere. Noen av dem spilte kamp for kun to dager siden. Hvem har restituert nok til å kunne delta på trening i dag? Hva med kampen i morgen, rekker de viktigste spillerne å bli klare? Fra trenernes bibliotek med fysiske øvelser, velger Grova ut et knippe til bruk ute på treningsfeltet denne formiddagen. Alt trenerne trenger å vite er hvem som kan delta på trening og kamp. Sensitiv helseinformasjon om den enkelte spiller holdes innad i det medisinske teamet.

Uvanlig kombinasjon 

Viking Fotballklubb ble stiftet i 1899. Herrelaget er et av Norges beste fotballag gjennom tidene, og ligger i skrivende stund som nummer to på tabellen. Klubben har som mål å kjempe om de øverste plassene, det betyr europaspill og sponsorinntekter. Halvard Grova er både fysisk trener og medisinsk leder for laget. Kombinasjonen er uvanlig. Stort sett er fysioterapeutene i Elite-serien kun involvert i behandling og opptrening.

– Da jeg begynte i jobben for 15 år siden, hadde jeg null innflytelse på treningsfeltet. Dette har forandret seg gradvis. I 2015 ble det medisinske teamet en integrert del av både planlegging og gjennomføring av treningene, og siden 2018 har jeg vært fysisk trener for klubben. Rollene som fysisk trener og medisinsk leder er tett sammenvevd, forteller Grova. 

Det medisinske teamet har tre og et halvt årsverk til rådighet. To og et halvt årsverk er fysioterapeuter, fysisk trener inkludert, og består foruten Grova av to manuellterapeuter. Klubben har også en kiropraktor, samt en klubblege som kommer innom én dag i uka. 

Helse i bakhodet 

Fysisk prestasjon og yteevne. Ernæring og væskeinntak. Restitusjon. Grova har ansvaret for hele helseaspektet hos de 25-30 spillerne på A-laget.

– Jeg har overoppsyn med at spillerne gjør de rette tingene til rett tid. God helse som fotballspiller handler om å finne balansen i en tøff prestasjonshverdag. Du må jakte fremover, samtidig som du skal unngå overbelastning og skader. Vi er egentlig et ganske lite team sammenliknet med de andre storklubbene. Fysioterapeuter har alltid helse i bakhodet, så det at vi styrer den fysiske treningen har gitt god effekt, sier han.

Han deler kontor med klubbens trenerteam. Det består av to trenere og en keepertrener, i tillegg til analyseansvarlig og en spillerutvikler. Grova er med på planleggingen av alle treningssyklusene, enten det dreier seg om dagens økter, ukesyklusen frem mot kamp, eller de lengre periodene over uker eller måneder når spillerne skal bygge fysisk form. 

– Som fysisk trener er det min jobb å passe på at vi har den rette sammensettingen av fotballrelevant trening innen styrke- og kondisjonstrening. Det at jeg nå er involvert i planleggingen, betyr enormt mye med hensyn til skadeforebygging, sier han. 

GPS for presisjon 

På kontoret er det kort vei hvis noe må justeres. Det medisinske aspektet legges til grunn for den fysiske treningen; har den totale belastningen på spillerne vært for stor, tråkker Grova på bremsen ute på treningsfeltet.

– Det er spennende å bygge opp enkeltspillere. Men det at vi stoler på hverandre og planlegger sammen på systemnivå, har en mye større positiv innvirkning på laget som helhet, sier han.

For å skaffe seg oversikt over hvordan det står til med muskler, sener og ledd hos spillerne etter en kamp, er GPS-måling et svært viktig redskap. Parameterne som brukes er basert på hvilke arbeidskrav som gjelder for de ulike posisjonene ute på banen. Dataene gir blant annet oversikt over hvor langt og fort spillerne har løpt, og hvor mange akselerasjoner og oppbremsinger de har foretatt. Når belastningen avviker mye fra den normale aktiviteten, er faren for skade ofte overhengende. 

– GPS-målingene gir oss presisjonsdata på hver enkelt spiller og er helt avgjørende med hensyn til skadeforebygging. Når vi kjenner graden av belastning, kan vi balansere det ut med lettere øvelser og mer hvile for å sikre at de blir helt restituerte, sier han. 

Spillerne gir også blodprøver etter hver kamp for å sjekke nivået på kreatinkinase, enzymet som lekker ut fra muskulaturen under hard eksentrisk belastning. Dette tas også med som en faktor i belastningsstyringen.

 Må være i toppform 

I dag er fotballspillere på eliteserienivå toppidrettsutøvere. I løpet av de siste 15 årene har Grova sett en holdningsendring med hensyn til hvordan spillerne tar vare på seg selv. 

– De har stor interesse for trening og restitusjon. Fotball har blitt en veldig fysisk idrett med høyt tempo og tøffe dueller. Du greier ikke å henge med så sant du ikke er i toppform. Alle fotballspillere i dag forstår betydningen av riktig ernæring og nok søvn i dagene etter kamp for å kunne være klare igjen til neste konkurranse, sier han. 

Etter at dagens trening er planlagt, går Grova til behandlingsrommet. På stadion er veggene i katakombene prydet med store fotografier av «De mørkeblå» i aksjon. «Det e Viking, det e Viking som stormer frem. Og vi skal hente seieren hjem», står det på betongen.

Den siste timen før trening er travel. Spillerne kommer innom for å få sjekket diverse plager, som oftest belastning i muskulatur og sener rundt hofte, lår og legg. Kan de være med på trening, eller skal de trene alternativt i gymmen? De vanligste skadene er muskelskader i hamstring og legg, eller overtråkk i ankel, men det medisinske teamet ser også korsbåndskader eller andre alvorlige leddskader i kne, ankel og skulder. Noe går raskt å lege, andre skader kan ta inntil et år eller mer. 

Har stålkontroll 

– Et besøk i behandlingsrommet er en veldig god start på dagen. Her får vi hjelp med det meste, sier Vikings kaptein, Zlatko Tripic.

Tripic signerte for klubben i 2018. Han har full tillit til fysioterapeutene og det medisinske teamet.

– Som fotballspillere på dette nivået holder vi på med så mye trening over så mange år, at det er helt avgjørende for oss å ha slik kompetanse i umiddelbar nærhet. Halvard og teamet hans har stålkontroll på belastningsstyring, og kjenner fysikken vår ut og inn. Hvis jeg blir skadet eller føler at kroppen ikke stemmer, er han alltid tilgjengelig. Det er en trygghet, sier han. 

Tripic har fra opphold i andre klubber blitt operert i begge lyskene, og vært ute med et brudd i foten. Han beskriver et langvarig skadeavbrekk som den tyngste perioden for en toppidrettsutøver. 

Viktige støttespillere 

– Plutselig kan du ikke lenger være med på det du synes er aller kjekkest, nemlig å spille fotball og trene sammen med de andre gutta. I stedet er du i gymmen og bruker tiden på å bygge deg opp igjen. Da gjelder det å være hard i hodet. Du må finne indre motivasjon og hele tiden presse deg maks for å komme tilbake i enda bedre form. Som skadet føler man seg veldig alene, sier han. 

Ifølge Tripic, er fysioterapeutene og resten av det medisinske teamet veldig viktige støttespillere. 

– De blir våre nærmeste personer i hverdagen. Vi trener med dem, de gir oss behandling, og vi snakker med dem om veien videre. Ofte tar vi opp personlige ting også. Fysioterapeutene gir alltid konstruktiv feedback, jobber hardt for både å holde oss skadefrie, og inspirere hver enkelt spiller til å pushe grenser hele veien, sier han.

Skreddersydd trening 

Vikingklinikken holder til i SR-Bank Arena. I gymmen tilknyttet klinikken, er en gruppe spillere i gang med dagens treningsøkt. Samtlige er ute med skade. Nå får de individuell trening og oppfølging av manuellterapeut Petter Søndenå. 

Søndenå er oppvokst i Stavanger og spilte selv på Viking i ungdomsårene. Han har jobbet med A-laget siden 2021. 

– Viking er klubben min. Jeg kjenner med veldig privilegert som kan bidra til at laget blir best mulig, sier han. 

Så lenge spillerne ikke kan være med på treningsfeltet sammen med de andre, er det Søndenå som følger dem opp. 

– Vi jobber som et team, også inn mot de spillerne som er skadet. Men det er jeg som har ansvaret for oppfølgingen de får i den førte fasen. Både i treningsstudio, og til dels ute på treningsfeltet når de har kommet lenger i prosessen, sier han. 

Etter å ha kartlagt skadeomfanget, legger det medisinske teamet en opptreningsplan. Målet er alltid å kunne returnere spillerne til trening og spill så raskt som mulig, men på en forsvarlig måte.

Helsa er viktigst 

Keeper Arild Østbø har vært ute med skade i en kort periode. Med et belte rundt livet jobber han knallhardt sidelengs. Keiser-maskinen gir han motstand, alt for at Østbø skal bygge styrke og eksplosivitet. Treningen innendørs skal gjenskape noen av de samme arbeidsforholdene som muskulaturen utsettes for på fotballbanen. 

– Idet de gjenopptar treningen sammen med resten av laget, skal de være rustet til å tåle belastningen. De er ofte i gang på treningsfeltet i deløvelser med laget før de er tilbake i full trening. Det viktigste er å ivareta spillerens helse og unngå nye skader, sier Søndenå. 

Korsbåndsskader, skader i menisken, og leddbåndskader i ankel er blant de tilstandene det tar lengst tid å lege. Ved muskelskader er som regel rehabiliteringen kortere. Langvarige skadeavbrekk åpner for å forbedre også andre områder av fysikken enn det som er skadet. Det medisinske teamet legger en strategisk plan for hva spilleren skal oppnå i løpet av perioden. 

– Når spillerne er ute av kampmodus kan de trene alternativt. Det er bra med litt variasjon, både for den fysiske og den mentale helsa, sier Søndenå.

Mister plass og posisjon 

Han forteller at det kan være tungt for de av spillerne som blir stående utenfor laget i flere måneder. I tillegg til å gå glipp av seriekamper, mulig landslagsspill og mesterskap, mister de plass og posisjon, både på banen og innad i gruppa.

– Da gjelder det å finne motivasjonsfaktorer, og konsentrere seg om mindre deloppgaver på veien tilbake. Samtidig jobber vi med spillerne slik at de kjenner seg som en del av laget selv om de ikke kan spille kamper eller trene på vanlig vis, sier Søndenå.

For dagens fotballspillere er det mye som står på spill. De må hele tiden være i utvikling. Mange jobber for å kunne ta steget over i en større klubb.

– Vi forbereder spilleren på at det kan ta tid å komme tilbake. Så etter vi opp en sjekkliste hvor alle punktene må hukes av før det er aktuelt med fellestreninger og kamper igjen. Mange av de fysiske parameterne kan vi måle i forhold til tidligere resultater. I tillegg sammenligner vi med referansetall fra andre spillere, både i klubben og internasjonalt, for å være sikre på at de har oppnådd kravene og trygt kan returnere til fotballhverdagen, forteller Søndenå.

I den siste fasen av rehabiliteringen er det mentale vel så viktig som det fysiske. Det hender at det medisinske teamet bruker spørreskjemaer for å kartlegge om det foreligger mentale faktorer som kan påvirke spillerens «return-to-play». Klubben har også en mental trener som følger opp spillerne. 

– Fotball er en kontaktsport. Spillerne må tørre å ta del i det som foregår på trening og kamp uten å holde tilbake i frykt for nye skader, sier Søndenå. 

Kommer tett på 

På SR-Bank Arena er det god stemning i behandlingsrommet. Noen stikker innom kun for å slå av en prat. I dag er det øyebrynet til fysioterapeut Grova som er det store samtaleemnet. Dagen i forveien sto han i mål for datteren, det endte med to sting på legevakta. 

– Vi sjekker eventuelle skader fra dagen i forveien, og vurderer om vi skal henvise videre. Ellers går det mye i teiping og generelt vedlikehold. Ofte gjør vi mindre inngripende tiltak enn man ville gjort ved en vanlig klinikk, men arbeidet gir en god relasjon til spillerne og vi kan fange opp ting tidlig. Vi tilbringer mye tid sammen og kommer tett på i hverdagen, sier han. 

Klokka ti har spillerne et kort møte før trening. I mellomtiden begynner Grova å forberede oppvarming ute på gressmatta. Fokuset ligger på mobilitet og aktivisering av muskulatur, såkalt prep-trening. Etter 8-15 minutter er spillerne klare for første fotballøvelse. Grova tilbringer hovedsakelig treningen ved å følge med på parameterne han får fra GPSen. Når det er nødvendig justerer han belastningen opp eller ned underveis, samtidig som han passer på at de som skal spille kamp dagen etter ikke gjør for mye. 

Kan bli testa 

Den viktigste oppgaven, både som medisinsk leder og fysisk trener, er å sørge for å ha flest mulig av spillerne tilgjengelige for kamp, særlig de sentrale spillerne på laget. Det hender at det medisinske teamet må «forhandle» med trenerne når de mener at en spiller må få hvile. Selv om dette er et grep for å holde spilleren spilleklar over lenger tid, kan det være vanskelig å ta noen ut fra trening eller kamp når det er viktige kamper som står for døren. 

– Da må du bruke all din faglige tyngde og være sikker på det du skal formidle. Når du jobber med vanlige pasienter, kan du la dem være delaktige i avgjørelsen. Men det gjelder ikke for fotballspillere. Spillerne vil spille nesten samme hva, og trenerne vil ha dem tilbake så raskt som mulig. Det er opp til det medisinske teamet å si ja eller nei, og det kan vi bli testa på, sier Grova. 

Han prøver å holde seg nøytral og ikke ta hensyn til prestasjonsjaget når han skal evaluere om en spiller skal delta eller ikke. Og når avgjørelsen er tatt, sørger lang erfaring for at han uansett sover godt om natta. Hvis avtalen er at en spiller kan spille 20 minutter i løpet av kampen og det kommer spørsmål om han kan byttes innpå tidligere, står han beinhardt på sitt. 

– Det er klart det kan være stressende når du må ta den fighten på sidelinja med 16 000 tilskuere på tribunen. Prestasjonene til laget betyr alt for klubben og fansen, men samtidig handler det om helsen til den enkelte spiller. Jeg synes det er veldig kjekt å være en del av et prestasjonsmiljø, men du må lære deg noen teknikker som gjør deg i stand til å håndtere presset, sier Grova. 

Jobber fullt og vel så det 

Etter at spillerne er ferdige med dagens hovedtrening, skaffer han seg oversikt over eventuelle skader eller annet som må følges opp. Så, mens resten av det medisinske teamet på nytt er travelt opptatt i behandlingsrommet, går Grova gjennom treningen basert på GPS-dataene. Sammen med trenerne evaluerer han treningen og planlegger neste dag og neste periode. Han må også få tid til administrasjon, og kanskje tar han en pasient på Vikingklinikken som han driver sammen med en kollega og Viking Fotball. Hvis trykket er stort i behandlingsrommet, hjelper han til der.

Jobben i Viking er en fulltidsstilling og vel så det. Grova er stort sett alltid tilgjengelig, og det blir mange reisedøgn i løpet av et år. Sammen med kollega Petter Søndenå er han også fysioterapeut for U21-landslaget. Det er mange som ringer og vil snakke i løpet av dagen og kvelden. Det kan være spillere som har spørsmål om egen helse, eller en trener som lurer på om en av spillerne er klar til neste dag. Heldigvis er de tre fysioterapeuter som kan dele på bortekampene for Viking, og heldigvis har han god støtte på hjemmebane.

Ikke personlig uberørt 

– Jeg har jo et liv utenom også, med kone og tre barn, og prøver å være flink til å koble av når ikke telefonen ringer. Ungene har vært med helt siden jeg begynte, den eldste er 16 år. Jobben er litt uforutsigbar, så livet som følger med må avklares med familien på forhånd. Hadde det ikke vært for kona, ville det blitt vanskelig for meg å fordype meg i fotballmedisin, sier han.

For Grova er det avgjørende å være en del av et team. På samme måte som det er givende når en spiller kommer tilbake etter skade og presterer godt, er det givende å ha lite skader over tid fordi hjelpeapparatet har et system som fungerer og kan sette inn riktige tiltak underveis. 

Dagen etter ender kampen mot Lillestrøm med tap, 4-1. 

– Det er en del av gamet. Innen toppfotball må du være fremoverlent, og oppdatere deg jevnlig på nye metoder. Det som var gjengs behandling for tre år siden, kan være helt ute nå. Som menneske blir man vant til å stole på deg selv og opptre rolig i kritiske situasjoner. Jobben i Viking har definitivt også påvirket meg på det personlige plan, sier han.