Skrevet av John Henry Strupstad, ansvarlig redaktør.
Det politiske virkemiddelet mistillit brukes ikke ofte. Det benyttes når mange nok virkelig ikke er
fornøyd med tingenes tilstand.
Det som skjedde i Gamle Logen i Oslo tirsdag i forrige uke, var
uttrykk for en slik misnøye.
Tre av fem delegasjoner fra NFFs regioner, en til delegasjonsleder
og tre av 13 faggruppeledere skal ha signert på mistillitsforslaget som ble lagt frem. Når vi i
tillegg vet at alle de 13 faggruppelederne ba om et møte med NFFs forbundsstyre
tidlig i oktober, og der stemningen var heller dårlig, var
kanskje ikke det som skjedde på tirsdag helt overraskende.
Som Fysioterapeuten skrev etter nevnte møte: Det har ulmet en
stund i NFF, og eskaleringen denne gangen kan ha startet omtrent samtidig som rapporten fra prosjektgruppa til "prosjekt organisasjonsutvikling" ble kjent. Kanskje allerede ved oppstart prosjektet. Prosjektgruppa skulle blant annet foreslå nye måter å fordele makt og penger på rundt i NFF-systemet.
Alternativene fra gruppa var for flere oppsiktsvekkende. Det endte med en tidlig høststorm i NFF i 2024, og den gang konstituert generalsekretær (og prosjektleder) Jorunn Lunde seilte ut NFF-døra i den usedvanlig sterke sommervinden samtidig som fellesferien startet.
Stormen fortsatte. Styremøtene ble mange. Så endte det med en skikkelig landsmøte-orkan.
Allerede underveis i landsmøtets åpningstale kom den første kastevinden: Gerty Lund sa selv at det foreligger et
varsel på henne.
Generalsekretær i NFF, Frode Jahren, fulgte opp med å fortelle at det var han som mottok varselet, at dette ikke er et anonymt varsel, og at det kommer fra seksjonslederne, tillitsvalgt og verneombud i NFFs sekretariat. Han sa at et eksternt firma gransker varselet i disse dager. Jahren sa også at han gikk ut fra at de fleste i landsmøtesalen visste om dette varselet.
Det kan derfor ikke utelukkes at varselet mot Lund var en
del av delegatenes totalvurdering denne dagen. Selv om det ble presisert fra
talerstolen at mistillitsforslaget ikke var basert på varselet.
Over til mistilliten. Saken ble lagt frem av Sissel Beate Fuglestad fra NFFs delegasjon i vest.
På Vestlandet er man vant til høststormer.
I den samme saken ble det rettet sterk kritikk mot NFFs forbundsstyre. Ikke mistillit.
I debatten som fulgte kom den ene etter den andre opp på talerstolen og bekreftet at det er dårlig arbeidsmiljø i NFFs sekretariat og en tøff tone på styremøter.
Avstemmingen som fulgte viste over 2/3 flertall for at Lund måtte gå.
En tydelig preget Lund gikk umiddelbart.
Flere forsvant ut døra. To av styrets medlemmer valgte å gå
av med umiddelbar virkning: Kathrine Rømmen og Kine Tveten. Avgangen annonserte
de selv fra talerstolen.
Tre andre styremedlemmer forsvant også ut døra, men ikke for godt.
De gikk til
tenkeboksen. Patrick Jensen, kom ut av
tenkeboksen etter et par timer. Og inn dørene til Landsmøtet. Mona Lønning Kjos og
Elisabeth Harstad er også ute av tenkeboksen og tilbake rundt styrebordet.
Stig Fløisand forlot aldri salen. Han ble satt inn som forbundsleder ikke lenge etter at Lund ble stemt ut. Naturlig nok, da han har hatt
en nestlederfunksjon i NFFs styre under Lund.
Kenneth Martinsen forlot heller aldri salen. Han sitter i
Forbundsstyret som faggruppeledernes leder. Martinsen var en av dem som signerte
på mistillitsforslaget, som leder av faggruppen for idrettsfysioterapi og
aktivitetsmedisin. Samtidig rettet han sterk kritikk mot seg selv, som forbundsstyremedlem.
Martinsen fortale samtidig salen at han overkjørte sitt eget
faggruppestyre da han signerte på forslaget.
Landsmøtet løftet ikke et øyenbryn.
De hadde bestemt seg.
Kulissene i NFF har tydeligvis vært fylt av tillitsvalgte
den siste tiden. Back stage har det nok også vært trangt om plassen. Selve mistillitsforslaget inneholdt
mange punkter. Hvor alvorlig punktene er hver for seg kan helt
sikkert diskuteres.
Det var det totale bildet som felte Gerty Lund.
Kanskje var varselet selve dråpen. Dråpen som fikk landsmøtebegeret til å renne over.
Det får vi nok aldri svar på.
Nå skal Stig Fløisand lede NFF inntil videre. Han tar med seg et styre som må hente noen innbyttere. Et styre som må leve med denne kritikken. Men også et styre som tross alt har tillit, og som er valgt av delegatene.
De fleste fortsetter, og kontinuiteten kan dermed opprettholdes.
