Helseministeren vil ha opptrappingsplan for helsestasjoner og skolehelse – sier ja til å møte NFF

I valgkampen ga Ingvild Kjerkol (Ap) uttrykk for at hun ikke var fornøyd med helsepolitikken til tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie (H). Hun lanserte en lang rekke løfter.

Tidsskriftet Fysioterapeuten har stilt den nye statsråden flere spørsmål, blant annet om skolehelsetjenesten og norske helsestasjoner. Norsk Fysioterapeutforbund har gjort beregninger som viser at det mangler cirka 500 fysioterapeuter ved disse tjenestene for å oppfylle kravene til bemanningsnorm.

– Jeg vil at barn og unge skal møte en åpen dør hos helsesykepleier. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten er viktige for å forebygge både fysiske og psykiske helseplager, utenforskap og frafall fra skolene. Vi vil derfor styrke denne tjenesten gjennom en konkret opptrappingsplan som vi vil utarbeide i samarbeid med kommunene, sier Kjerkol.

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser samtidig at det ikke eksisterer noen anbefalt bemanningsnorm for helsestasjoner og skolehelsetjenesten, men at Helsedirektoratet har utarbeidet verktøy for å beregne bemanningen.

Fysisk aktivitet i skolene

I valgkampen lovte Kjerkol også å satse på fysisk aktivitet i skolen og åpne for flere frisklivssentraler i norske kommuner.

– Vi ønsker gradvis å innføre daglig fysisk aktivitet i skolen. Det mener vi er viktig både for elevenes helse og læring. Vi ser nå på dette sammen med Kunnskapsdepartementet, sier hun.

Frisklivssentraler

Hvor mange nye frisklivssentraler hun vil ha, sier hun foreløpig ingenting om, men poengterer at tilbudet er en viktig del av det forebyggende arbeidet i helse- og omsorgstjenesten.

– Her har fysioterapeuter en nøkkelrolle. De siste årene har sentralene utvidet tilbudene og blitt enda mer tverrfaglig enn tidligere. Det er veldig bra. Når det gjelder spørsmålet om flere frisklivssentraler, vil vi komme tilbake til det i budsjett, sier Kjerkol.

Rehabilitering

Hun lover også å styrke rehabiliteringstilbudet blant annet med å løfte det høyere på prioriteringslista.

– Jeg er enig med fagfolkene om at vi har flere utfordringer innen rehabiliteringsfeltet. Jeg mener det er særlig behov for bedre styring og ledelse. I tillegg er det viktig at vi får til bedre samhandling mellom tjenestene. Det vil gi pasientene et mer helhetlig og sammenhengende tilbud. Evalueringen av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering peker også på disse utfordringene. Vi går nå gjennom evalueringen. Funnene her er viktige i arbeidet med å styrke tilbudet. Hvordan konkret vi skal gjøre dette, vil jeg komme tilbake til. Det er noe departementet nå ser på, sier Kjerkol.

Hun mener at fysioterapeutene har en nøkkelrolle i å fremme god folkehelse og arbeide forebyggende, samt behandle og følge opp brukere og pasienter.

– Veldig mange lever med sykdom og har ingen utsikter til å bli helt friske. Det er her vi må lette byrden, slik at mennesker som skal leve med sykdom, opplever at livene blir enklere. Vi må fokusere på det som handler om å mestre den helsen man har, slik at folk kan leve så gode liv som mulig. Læring og mestring vil sammen med rehabilitering være et viktig område å jobbe med i tiden fremover. Fysioterapeuter er og vil være en viktig kjernekompetanse for både sykehus og kommuner for å følge opp dette, sier Kjerkol.

Hun lover også at alle som har behov for rehabilitering, skal få et faglig godt tilbud tilpasset den enkeltes behov, uavhengig av hvor i landet de bor. På spørsmål om hvordan hun vil løse utfordringen med at pasienter opplever at kommuner mangler kompetanse blant annen innenfor rehabiliterende fysioterapi, svarer hun:

– Departementet ser nå på hvordan tilbudet kan styrkes. For meg er det viktig at rehabilitering blir en del av pasientforløpet, slik at vi ser pasientenes behov under ett. Vi må komme tilbake til hvordan arbeidet konkret vil se ut, sier Kjerkol.

Sier ja til NFF

Som i valgkampen også lovte å rydde opp i det hun betegner som Solberg-regjeringens usosiale kutt i ulike støtteordninger.

– Det vil ta tid å rydde opp etter Solberg-regjeringen. Vi må komme tilbake til det som gjelder egenandeler. Målet til regjeringen er å stoppe de økende sosiale forskjellene, sier Kjerkol.

Hun har også sagt at hun vil lytte til fagfolk.

– Jeg vil selvsagt takke ja dersom Norsk Fysioterapeutforbund ønsker et møte. Det er fysioterapeuter, sykepleiere, helsefagarbeidere og andre fagfolk som gjør at helse- og omsorgstjenesten vår er en av verdens beste. Jeg er opptatt av at vi må bli enda flinkere til å utdanne, rekruttere og beholde flere av dem. Jeg vil også at fagfolk skal få bruke det faglige skjønnet sitt. Derfor ønsker vi en tillitsreform, vi ønsker å gjenreise fanen for faglig skjønn og få ned antallet rapporteringer og tellekanter, sier Kjerkol.

Dette sier Gerty Lund

Forbundsleder Gerty Lund er svært fornøyd med signalene fra helseministeren, spesielt når det gjelder opptrappingsplan for helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

– Vi ser fram til å komme med innspill til den varslede opptrappingsplanen, men allerede nå vil jeg gjerne spille inn at en slik plan bør bygge på en bemanningsnorm. Den anbefalte bemanningsnormen fra 2010 bør det derfor blåses nytt liv i, sier Lund.

Hun understreker også at det - for NFF - er viktig å understreke at tjenesten skal være tverrfaglig, og at det mangler alt for mange fysioterapeuter i tjenesten i dag.

Videregående skole

– Jeg vil gjerne også benytte denne muligheten til å trekke fram skolehelsetjenesten på videregående skole, sier Lund.

Hun poengterer at overgangen til videregående skole er en svært sårbar periode i livet som for mange vil innebære et mer stillesittende liv.

– Alle videregående skoler bør ha fysioterapeut som kan drive aktivt helsefremmende arbeid med undervisning og veiledning om fysisk aktivitet. Mange av elevene ved videregående skole har valgt yrkesfag og skal ut i et arbeidsliv hvor det å bruke kroppen på en best mulig måte vil hjelpe dem til å unngå muskel- og skjelettplager. De har behov for kunnskap om hvordan ulike belastninger virker på kroppen og hvordan skade- eller sykdomsrisiko kan reduseres, sier Lund.

Hun mener innsats rettet mot elever på videregående skole kan bidra til å forhindre frafall tidlig i arbeidskarrieren.

– Det ser generelt ut til at fokus på ergonomi, kroppsbruk og det å ha en kropp som tåler belastning, er lite i fokus i utdanningen, sier Lund.

Hun mener Norge trenger håndverkere som klarer å stå i jobb til de når pensjonsalder.

– Vi vet at muskel- og skjelettplager er en av de store folkehelseutfordringene, men det er dessverre i alt for stor grad undervurdert folkehelsetiltak. Fysioterapeut i skolehelsetjenesten i videregående skole må derfor være en skal-tjeneste, sier Lund.

Fysisk aktivitet i skolen

Samtidig mener hun fysisk aktivitet er viktig både for barn og voksne.

– Dessverre ser vi at barn og unge beveger seg for lite. Dette går ut over helsa, både på kort og lang sikt. Derfor har daglig fysisk aktivitet i skolen i over ti år vært en kampsak for NFF og våre alliansepartnere fra Legeforeningen, Kreftforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Idrettsforbundet. Vi vet at Ap og Sp er enige med oss i at dette er et viktig tiltak, noe Kjerkol her bekrefter, sier Lund.

Dessverre ser hun ikke at det er satt av midler til dette i tilleggsproposisjonen fra regjeringen.

– Når det er sagt, så har jeg stor tiltro til at Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet jobber seg fram til en god løsning. For dette ønsker 70 prosent av lærerne, barna og alle oss som er opptatt av folkehelse, sier Lund.

Egenandelsfritak for ungdom – koster lite, betyr mye

Hun mener også alle under 19 år må fritas for egenandel hos fysioterapeut.

–  Ungdom skal ikke være nødt til å velge bort nødvendig fysioterapi på grunn av dårlig råd, sier Lund.

Frisklivssentraler

Hun mener det er oppløftende å se at Kjerkol er opptatt av frisklivssentraler.

– Det er også NFF. Kommunene trenger et slikt konkret, effektivt lavterskeltilbud. Basert på undersøkelser som viser at det er lønnsomt å gi hjelp til endring av levevaner, mener Helsedirektoratet at etablering av frisklivssentraler er et lønnsomt tiltak for kommunene, sier Lund.

Hun viser blant annet til at tilbudet kan redusere tilfeller av sykdom i befolkningen som har sammenheng med levevaner.

– Helsedirektoratet anbefaler alle kommuner å etablere frisklivssentraler i egen kommune eller i samarbeid med andre kommuner (Helsedirektoratet 2019). NFF støtter Helsedirektoratet i dette og mener at dette tilbudet er så viktig at det bør sikres at det er frisklivssentraler i alle kommuner, slik det også er krav om at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er, sier Lund.

Rehabilitering – reddet liv skal også leves!

Hun minner samtidig om at NFF mener Norge trenger en rehabiliteringsreform.

– Vi kan ikke lenger lappe på systemet og tro det skal løse utfordringene. Vi må ha en helhetlig gjennomgang, sier Lund.

Hun mener en slik reform må ha som mål at alle skal sikres likeverdig habiliterings- og rehabiliteringstilbud av god kvalitet, fordi ulik tilgang til rehabiliteringstjenester bidrar til ulikhet i helse.

– Vi er enige med Kjerkol i at det er behov for bedre styring og ledelse, samt at vi må få til bedre samhandling både vertikalt og horisontalt. Det vil vi veldig gjerne bidra til, sier Lund.

Hun presiserer at rehabilitering i første rekke handler om livskvalitet og pasientens beste.

– Men vi må være bevisste på at rehabilitering er samfunnsøkonomisk lønnsomt, selv om ikke besparelsene kan ses i et helsebudsjett. Samfunnet og velferdsstaten får gevinster i form av økt deltakelse i yrkesliv og utdanning, reduserte kostnader til behandling og omsorg i andre deler av helsetjenesten, sier Lund.

Hun gleder seg til å møte helseministeren etter nyttår.

– Det er godt å se at Kjerkol ser fysioterapeutenes sentrale rolle på det helsefremmende og forebyggende området, i tillegg til vår rolle som behandlere. Det ser ut til at vi kan bli enige om å satse på bærekraftige helsetjenester, at bærekraft også omhandler helse. At mer forebygging kan føre til mindre reparasjon. At mer rehabilitering kan føre til mindre pleie. Og dermed mer mestring og deltagelse i samfunnet, sier Lund.