Forbundet får ca. 1,5 millioner kroner mindre i år enn i 2017. Bakgrunnen er at Fysiofondets midler nå skal deles på tre organisasjoner.
Fysiofondets tildelinger
- NFF tildeles inntil sju millioner kroner for 2018. Dette er del av rammefinansieringen av etterutdanningsvirksomheten for perioden 2018 til 2020.
- For inneværende år tildeles NMF inntil 705.000 kroner, mens PFF får inntil 1.038.000 kroner.
- NFF oppfordres til samarbeid med NMF om kurs knyttet til kjeve.
- NMF får støtte til kurs i fagområdene manipulasjon, manuellmedisinsk smertebehandling, primærkontaktrollen, undersøkelse og behandling av kjeveledd og henvisning til spesialist. Fondet støtter ikke kurs i barnemanuellterapi. I tillegg gir Fondet støtte til 0,1 årsverk i kursutvikling innen manuellterapi.
- PFF får tilsagn om midler til å drive et etterutdanningstilbud i ultralyd. I tillegg støttes organisasjonen med 0,1 årsverk til å utvikle spesialistordningen. PFF oppfordres til samarbeid med NFF for å oppnå rettigheter til A2k-takst.
- Endelig tilsagnsbeløp beregnes ut fra aktiviteten som er beskrevet i søknadene, samt fondsstyrets prioriteringer. Endelig tilsagnsbeløp skal beregnes etter at man har innhentet ytterligere informasjon fra søkerne, og beregningsmodellen skal evalueres i 2018.
Den første fondstildelingen basert på den nye styresammensetningen er nå et faktum, og den gir NFF betydelig mindre handlingsrom. Hvilke konsekvenser kan dette få for forbundets virksomhet?
Les også leder i Fysioterapeuten nr.1.
En krevende oppgave
– Fondsstyret har fått en ny og krevende oppgave, der det er viktig at styret holder fokus på fondets formål, sier forbundsleder Fred Hatlebrekke til Fysioterapeuten. Han understreker at Fysiofondet må finne gode kriterier for fordeling av midler.
– Utfordringene styret møter handler ikke bare om tildelingen av midler til flere fagmiljø innen kategorien etterutdanningsvirksomhet. Det handler også om fordelingen mellom de andre stipendkategoriene, slik det også har vært tidligere. I 2017 ble det fordelt godt og vel 38 millioner kroner fordelt på elleve ulike kategorier. I overkant av åtte millioner kroner ble tildelt etterutdanningsvirksomheten, forklarer han.
Hatlebrekke ser ikke bort fra at Fysiofondet har måttet prioritere mer til etterutdanning, og mindre til de andre tildelingskategoriene, som følge av at det nå er tre organisasjoner som kjemper om etterutdanningsmidlene. Og han ser det ikke som usannsynlig at den nye fordelingen mellom tre forbund fører til at hver enkelt av dem får mindre til etterutdanning.
– Uansett er det ikke utømmelig med penger når fondsstyret skal dele ut midlene. Det kan være vanskelig å vurdere hvem som skal få hva når flere forbund søker om midler innen de samme fagområdene, sier Hatlebrekke.
Lavere kursaktivitet
NFF opplever nå å måtte vurdere sin egen etterutdanningsvirksomhet. Det synes Hatlebrekke er svært beklagelig, ettersom forbundet mener at den praksisnære etterutdanningen må foregå i fagmiljøene.
– Dette er viktig for at grasrota i faget skal få innvirkning på fagutviklingen. NFF har 13 faggrupper som er en samling av engasjerte og kompetente fagmiljø. Faggruppene setter faget på dagsorden ved å være med å definere hva etterutdanningen skal inneholde, påpeker han.
Ifølge forbundslederen må NFF se nærmere på faggruppenes rolle i det videre arbeidet.
– En løsning kan være å overføre oppgaver til faggruppene. Dette er allerede er gjort i forbindelse med kursvirksomhet knyttet til direkte tilgang.
Om lag 1,5 millioner kroner mindre fra Fysiofondet i 2018 får umiddelbare konsekvenser i NFF.
– Det fører til lavere kursaktivitet i inneværende år, samtidig som sekretariatet må snu alle steiner for å se hvordan vi skal prioritere aktiviteten fremover, sier Hatlebrekke.
Alle fagområder?
En vurdering forbundet må gjøre er hvorvidt man skal dekke alle fagområder.
– Dette har vært betraktet som helt vesentlig for NFF frem til nå, men med redusert tildeling fra Fysiofondet må vi se på dette på nytt. Situasjonen er krevende, medgir Hatlebrekke.
– Kan det i ytterste konsekvens føre til oppsigelser i sekretariatet?
– Nei, oppsigelser blir det ikke.
Samtidig er han klar på at spesialistordningen ikke skal rokkes ved.
– Hva vil du si om tildelingsresultatet ut fra organisasjonenes størrelse? Det kan oppleves som PFF og NMF får uforholdsmessig mye ut fra medlemstallene?
– Dette synes vi er ugreit. Ikke bare fordi de andre organisasjonene representerer en liten del av den faglige bredden i fysioterapi. Dersom vi fordeler de tildelte midlene på antall medlemmer i organisasjonene, ser vi at det også tilføres mye mindre penger til NFF enn til de to andre organisasjonene.
Følger NFFs politikk
I hvilken grad kan forbundet påvirke sine styrerepresentanter i Fysiofondet? Har man noen mulighet til å instruere dem for å få et så godt resultat som mulig for NFF?
– NFFs representanter til Fondsstyret velges av NFFs Landsmøte og representerer dermed NFF. Slik er det i alle andre styrer hvor du er valgt av en forsamling. NFF instruerer selvfølgelig ikke sine reprentanter, men er opptatt av at representanten skal kjenne NFFs faglige ståsted og politikk.
Hatlebrekke er klar på at NFF ikke kan overstyre sine egne representanter i enkeltsaker.
– Disse vurderingene og beslutningene er det fondsstyret som gjør. Men NFFs representanter må ha med seg NFFs politikk når de tar avgjørelser i saker der dette har betydning. Slik er det også for de andre representantene i fondsstyret, sier han.
Ønsker ett fagforbund
I protokollen fra Fysiofondets behandling av søknadene fra de tre organisasjonene, går det frem at man skal tilstrebe å unngå støtte til oppbygging av overlappende tilbud. Som kjent har det vært et relativt anstrengt forhold mellom organisasjonene. Det gjelder både PFF, som ble dannet etter et brudd med forbundet i 1983, og NMF som brøt ut i 2006.
Vi spør Hatlebrekke om det gagner norske fysioterapeuter at tre organisasjoner kjemper om de samme midlene?
– Nei, selvfølgelig gjør det ikke det. Midlene skal komme den enkelte fysioterapeut til gode, og det sier seg selv at det ikke gir stordriftsfordeler å ha tre organisasjoner. Slik situasjonen er med tre organisasjoner gagner det verken fysioterapifaget, pasientene eller helsetjenesten. Det er bare trist at fysioterapeutene ikke kan dra lasset sammen i Norge, sier forbundslederen.
– Hva vil være den optimale løsningen – sammenslåing av de tre organisasjonene, samarbeid og oppgavefordeling, eller å fortsette som i dag?
– Ett fagforbund er den optimale løsningen. Det ser imidlertid ikke ut til at deler av fagmiljøene ønsker dette. Da kan løsningen ved fondstildeling innen etterutdanningsvirksomheten være at det er noen forholdstall som tar høyde for medlemstall og bredde i fagaktivitet.
– Må snakke sammen
Vi ber Hatlebrekke dele sine tanker om hva NFF kan gjøre for å bedre samarbeidet mellom organisasjonene, gitt den rådende situasjonen.
– Vi ser aller helst at vi er en organisasjon som først tar de fagpolitiske diskusjonene internt. Men vi må våge å snakke sammen og skape et felles ståsted. På den måten kan vi vise en annen styrke i det offentlige ordskiftet. Jeg vet at det er mange faglig dyktige og samfunnsengasjerte fysioterapeuter også i de to andre organisasjonene. Samlet kan vi bidra til å skape en god helsetjeneste også i framtiden.
For å kunne løse denne oppgaven, må man skape et bærekraftig samfunn der flest mulig er i arbeid, understreker Hatlebrekke.
Her kan fysioterapeutene bidra med sin kunnskap, slik at også de med funksjonstap kan inkluderes i arbeidslivet. Dette kan bidra til å bevare velferdsstaten og gi de helsetjenestene innbyggerne forventer å få.