Fysioterapeut Karin Magnusson bedømt professorkompetent ved Folkehelseinstituttet

OSLO: Magnusson er utdannet fysioterapeut, og har tross sin unge alder (37) allerede rukket å bli en erfaren forsker innen spesielt registerdata. Hun har sin fysioterapeututdanning fra Nederland og Sverige, mens forskerkarrieren har foregått i Norge og Sverige.

Magnusson disputerte for sin doktorgrad i 2015 og har gjennom årenes løp publisert en rekke vitenskapelige artikler i store internasjonale tidsskrift.

Hun er for tiden forsker ved Folkehelseinstituttet og Lunds Universitet i Sverige, og har flere års erfaring fra bruk av nordiske registerdata i forskning innen kroniske og smittsomme sykdommer. Hun har det siste året ledet en rekke studier i Beredskapsregisteret for Covid-19, og har vært sentral i å danne et kunnskapsgrunnlag for å sikre bærekraftige helsetjenester under pandemien.

Fysioterapeuten har i forbindelse med opprykket intervjuet Karin Magnusson:

-Hvorfor ble du forsker?

- Jeg ble forsker fordi jeg synes det er gøy å fordype meg i egentlig hvilken som helst problemstilling. Jeg liker å komme til bunns i det jeg lurer på, og trives aller best når jeg kan høre på musikk og samtidig skrive koder for analyser av registerdata. Men så synes jeg også det er spennende å sammenfatte det vi finner og gi tallene et liv gjennom å fortelle en historie som appellerer til leseren. Også er det vel ingen hemmelighet at jeg var skikkelig dårlig på det praktiske i fysioterapifaget.

-Hva har vært de mest spennende studiene du har bidratt i?

- Det må være covid-forskningen vi har gjort ved FHI ved bruk av Beredskapsregisteret for COVID-19 (Beredt C19). Vi får inn data fra helsetjenestene og fra mange andre kilder, for hele Norges befolkning daglig, noe som er helt unikt i verdenssammenheng. Det har vært en ære å få lov til å jobbe med disse dataene, og veldig gøy å lede studier som har hatt en umiddelbar og stor samfunnsrelevans. Veldig spennende også å få jobbe med en gjeng med svært dyktige analytikere og kodere.

-Hva betyr en professortittel for deg?

- For meg betyr det mest av alt at kompetansen min anerkjennes som å være på det øverste forskernivået. Jeg tror også at mine synspunkter kan få en større faglig tyngde i konkrete spørsmål relatert til forskningen, men også i spørsmål om implikasjoner av forskningen. Også blir det nok litt lettere til at jeg både får og tar lederansvar i forskningsprosesser. Men ellers tror jeg ikke at så mye endrer seg.

-Har du noen gang vært inne på tanken å vende tilbake til klinikken?

- Nei, og jeg tror heller ikke det hadde vært noen suksess. Jeg synes det er utfordrende å møte pasienter fordi jeg er vant til å stille mange spørsmål og tenker høyt. En slik fysioterapeut kan nok bli oppfattet som vinglete og ustø. Jeg er også helt utrent på å gjøre klinisk undersøkelse, og totalt sett ville jeg nok fremstå som lite tillitsvekkende i klinikken.

-Hva vil du si til fysioterapeuter der ute som ønsker å forsøke «forskerveien»?

- Jeg vil si at forskeryrket er givende, men at det kan være en nokså krevende vei dit fordi det ikke finnes så mange faste forskerstillinger. Man må jobbe hardt for å skaffe finansiering, og man stiller sterkere dersom man har vært litt ute i verden og besøkt anerkjente forskningsmiljøer. For eksempel vil en internasjonal postdoc-periode telle positivt når faste forskere ansettes. Dette er jo ikke nødvendigvis så forenlig med familieliv. Likevel er forskertilværelsen allerede i starten veldig fleksibel. Man styrer tida si selv, og det tror jeg mange setter pris på.

-Noe annet du vil si til Fysioterapeutens lesere?

- Dersom noen ønsker å gjøre epidemiologiske studier og/eller bruke registerdata i forskningen sin og trenger støtte i dette, ta gjerne kontakt! Jeg håper at fysioterapeuter kan bidra i arbeidet med å skaffe et kunnskapsgrunnlag som er nødvendig for å bygge mer bærekraftige helsetjenester i fremtiden. Jeg tror også at vår kunnskap om fysisk aktivitet som verktøy i helsefremmende arbeid er nyttig på ulike nivåer i samfunnet. Her tror jeg vi mangler mye forskning, og jeg ønsker å bidra til å tette kunnskapshull sammen med både fysioterapeuter og forskere fra andre yrkesgrupper.