Nedbemanning gir store helseutfordringer
10.955 personer sto før jul uten arbeid i Rogaland, fylket med høyest ledighet i Norge akkurat nå med 4,3 prosent av arbeidsstyrken uten jobb. Ledigheten har på ett år økt med 82 prosent, ifølge offisielle tall.
Sammen med Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå (SSB) og Mark Votruba (Case Western Reserve University) har Mari Rege, som er professor i økonomi, Handelshøgskolen ved UiS og ESOP ved UiO, sett på hva som skjer med de som opplever nedbemanning - og familiene deres.
Til deres store overraskelse viste analysene at det å jobbe i en bedrift som nedbemanner, gir en betydelig økning i sannsynligheten for å dø.
- En person over 40 år som jobbet i en bedrift som nedbemannet mer enn 60 prosent av arbeidstakerne mellom 1995 og 2000, hadde 14 prosent større sannsynlighet for å dø innen 2001 sammenlignet med en som jobbet i en bedrift som ikke nedbemannet, utdyper Rege overfor DN.
Det finnes også en rekke andre studier fra andre land som viser at nedbemanning påvirker dødeligheten.
Menn sliter mest
- Dessverre kan ikke studien vår si noe om hvordan nedbemanning påvirker dødeligheten, sier hun videre.
- En mulighet er at stress i forbindelse med nedbemanning kan forårsake høyere blodtrykk og risiko for hjertesykdommer. En annen mulighet er at depresjoner knyttet til tapt selvfølelse og rolleidentifikasjon gjør at en person tar mer risiko og lever mindre sunt, bemerker hun.
- Vi trenger bedre data på helse for å svare på disse spørsmålene. Men vi kan se at diagnoser knyttet til stressrelaterte sykdommer og depresjoner er spesielt utbredt blant uføretrygdede som har opplevd nedbemanning.
Resultatene deres samsvarer også med en rekke studier fra andre land som viser at det er en stor psykisk belastning for menn å miste jobben. Disse studiene finner ikke tilsvarende effekter på psykisk helse for kvinnene.
- Hvorfor rammes menn hardere psykisk enn kvinner når de mister jobben?
- Det gir studiene dessverre ikke noe direkte svar på. Men vi kan finne en forklaring i rolleteorier fra fagfeltet sosiologi. Disse teoriene hevder at menn i større grad enn kvinner identifiserer seg som familiens hovedforsørger, og det kan derfor være psykisk og sosialt belastende å miste jobben, forklarer professoren.
Forskningsprosjektet var finansiert av Norges forskningsråd og benyttet registerdata for hele Norges befolkning fra Statistisk sentralbyrå.
Les mer i DN
Les hele kronikken til Mari Rege i DN: Jobbtap rammer menn mye hardere
