Bedre folkehelse etter Samhandlingsreformen?

Kommunene har fått større ansvar for forebyggende helsearbeid de siste årene. Forskere skal nå evaluere hvor bra kommunene følger opp ansvaret de har fått etter at Samhandlingsreformen ble vedtatt.

Publisert

– Mer fokus på sykdomsforebygging gir helsegevinster for folk flest og betyr færre sykehusinnleggelser for alt fra hoftebrudd til livsstilsrelaterte sykdommer, sier Arild Schou, professor ved Høgskolen i Buskerud til forskningsradet.no.

Med samhandlingsreformen har kommunene fått større finansieringsansvar for sykehusopphold. Kommunene vil dermed spare penger på å få ned antall sykehusdøgn. Bidrar dette økonomiske insentivet til at kommunene jobber mer med forebygging og helsefremmende tiltak?

Det er et sentralt spørsmål i et nystartet evalueringsprosjekt om samhandlingsreformen som Schou leder de neste tre årene.

Fremmes folkehelsen?

– Vi vil se om kommunene jobber mer bevisst med å fremme folkehelsen etter reformen. Har de satt i gang flere tiltak som kan gi gevinster på kort sikt, slik som opplysningskampanjer, ernæringsråd, røykesluttkurs eller spesialtiltak for diabetikere, spør Schou.

– Og hva gjøres for langsiktig forebygging, som å få inn trening på arbeidsplasser eller lage parker og sykkelstier? Det er antakelig stor variasjon mellom kommunene, sier han.

Helseforskjeller

Forskerne vil særlig undersøke hvor bra kommunene følger opp innvandrerbefolkningen.

– En del innvandrere med lang botid i Norge har andre helseutfordringer enn nordmenn for øvrig. Norge har en av de raskest voksende innvandrerbefolkningene i Europa i prosent av befolkningen, så dette er en viktig gruppe fremover. Vi vil se om kommunene har tatt særlige grep på dette området.

Koordinering

Kommunene har en rekke instanser som driver folkehelserelatert arbeid. Gjennom en spørreundersøkelse til alle kommunene, skal forskerne finne svar på hvordan samarbeidet fungerer mellom ulike sektorer i kommunen etter samhandlingsreformen.

– Hvem gjør hva og hvor helhetlig jobbes det? Har reformen i seg selv bidratt til nye tiltak eller nye samarbeidsrelasjoner når det gjelder forebygging? spør Schou.

Han peker på at mange kommuner har en folkehelsekoordinator.

– Folkehelsekoordinatoren skal koordinere alle sektorene i kommunen til å jobbe sammen om felles mål. Det er en utfordrende oppgave. Er posisjonen til folkehelsekoordinatoren styrket?

Les mer på Forskningsrådets nettsider.