Løper seg friskere
En nylig publisert studie i PLoS One har sett på konsekvensene av det å løpe langt. Svært langt.
Et langløp - eller ultraløp - defineres som et løp lenger enn maraton. Ultraløping har blitt mer populært de senere årene, og i takt med at løpsbølgen har tatt av rundt om i verden. Arrangører av store ultraløp, spesielt i Europa og USA, rapporterer om fulltegnede løp – gjerne samme dag som påmeldingene åpner. Et spørsmål mange stiller seg er om denne formen for konkurranse og trening gir helsemessige gevinster. Eller kan vi se motsatte helseeffekter?
Studier omhandlende ekstreme former for trening har så langt i all hovedsak fokusert på arytmier og dertil hjertelidelser. Få studier har sett på de generelle helseeffekter av denne typen aktiviteter – som å løpe milevis hver eneste dag. Året rundt.
1200 ultraløpere
For å få en slags forståelse for hva som skjer med kroppen under disse ekstreme omstendighetene, har forskere ved Stanford University og University of California kontaktet mer enn 1200 erfarne ultraløpere, og sendt disse spørreskjemaer omhandlende generelle muskel- og skjelettplager, hjertelidelser, blodtrykk, prostata, bryst, hud, lunger, øyne, midjemål, lever, psykisk helse m.m. Spørsmål angående treningsstatus, idrettsskader og annen sykdom ble også tatt opp. Ultraløpernes svar ble så sammenlignet med helsestatus i den amerikanske befolkningen for øvrig, ved hjelp av tilgjengelig helsestatistikk.
Få helseplager
Resultatene tyder på at ultraløperne har en lav insidens av høyt blodtrykk og/ eller hjerterytmeforstyrrelser (7,5 prosent). Mindre enn en prosent rapporterte om tilfeller av slag. Svært få rapporterte om kreft, men med hudkreft som den hyppigst rapporterte krefttilstanden (1,6 prosent). Disse resultatene var alle betydelig lavere enn i befolkningen for øvrig. Verdt å merke seg er at gjennomsnittsalderen for ultraløperne var godt over 40 år. Altså godt voksne mennesker.
Ultraløperne rapporterte en relativt høy insidens av pusteproblemer. Nesten en tredel rapporterte asthmae eller allergi, og ofte anstrengelsesutløst. Forskerne peker på at lange løpeturer daglig i pollenrik luft og/ eller forurenset luft kan være en forklaringsvariabel.
Skader og sykefravær
Hva så med skader? Mer enn halvparten av løperne rapporterte en løpsrelatert skade det siste året. Typisk var at denne skaden holdt vedkommende borte fra trening i noen dager eller uker. Skaderapporteringen blant ultraløperne var ikke høyere enn i den «normalt mosjonerende» delen av befolkningen. Kneplager og tretthetsbrudd var typiske skader som ble rapportert inn. De yngre ultraløperne rapporterte flere skader enn de over 40 år. Forskerne mener at dette funnet kan tilskrives at farten går ned når man passerer en viss alder. Og jo høyere fart – jo høyere er risikoen for skader. Eller?
…og sykefravær? Dette var betydelig lavere blant ultraløperne enn for befolkningen for øvrig. Det samme gjaldt for antall legebesøk per år. Faktum er, at denne formen for trening reduserer risikoen for moderne livsstilssykdommer betydelig.
Anbefaler trening – ikke ultraløp
«Disse resultatene betyr ikke at vi anbefaler alle å starte med ultraløp», sier Dr. Eswar Krishnan, professor ved Stanford og medforfatter, til Stanford University sine nettsider. Han løper selv 5 km-konkurranser nå og da, og har ingen planer om å øke distansen nevneverdig. «Det viktigste er at hver og en av oss holder oss i regelmessig fysisk aktivitet. Uansett alder – og fart».
Referanse:
