Forsket på de som ikke svarte
Svak oppslutning om befolkningsundersøkelsen i Telemark førte til at forskerne så nærmere på non-responderne.
50 000 telemarkinger i alderen 16 til 50 år fikk tilsendt spørreskjema i 2013. Kun én av tre valgte å svare, noe som førte til at forskerne bestemte seg for å kontrollere validiteten på svarene som hadde kommet inn, skriver Dagens Medisin.
Liten forskjell
Undersøkelsen skulle i utgangspunktet blant annet kartlegge forekomsten av luftveisplager og astma i Telemark. For å få svar på om det kun var en selektert gruppe som hadde svart, kontaktet leger ved Avdeling for avdelingsmedisin på Sykehuset Telemark 700 non-respondere.
Disse ble først kontaktet per telefon, og fikk senere tilsendt et mindre omfattende spørreskjema per post. 37 prosent av de 700 svarte, og svarene beroliget forskerne.
– I hovedtrekk var det få forskjeller. Det var ingen signifikant forskjell i forekomsten av legediagnostisert astma mellom de to gruppene. Men vi så at færre non-respondere enn dem som svarte i Telemark-studien, oppga kronisk hoste og bruk av astmamedisin, sier førsteforfatter, konstituert overlege og Ph.D.-stipendiat Regine Abrahamsen til Dagens Medisin.
Oppslutningen faller
Svarprosenten på befolkningsstudier går ned, både i Norge og i andre land, ifølge sisteforfatter, overlege og Ph.D. Anne Kristin M. Fell.
I Telemark-studien var det større grad av yngre menn som levde i utkantstrøk og var tidligere røykere som ikke svarte. De oppga i hovedsak «ingen spesiell grunn» som årsak for at de ikke hadde svart på undersøkelsen.
