Må tenke nytt i møte med pasienten

Under Helsekonferansen 2016 sa Guldvog at han nesten kunne føle utviklingen i rommet. Han understreket også Helsedirektoratets rolle som bidragsyter til god utvikling i tjenesten.

- Vi kjenner godt helseutfordringene med blant annet sosial ulikhet og mer multisykdom. Det gjør at vi må tenke nytt i møte med pasientene, sa Guldvog.

Han mener ikke-smittsomme sykdommer er blant de største utfordringene helsevesenet står overfor.

Farten øker

-  Utviklingen kommer aldri igjen til å gå så sakte som i dag, og på vei oppover vil vi få hjelp av teknologien, sa Guldvog.

I dag benyttes teknologien først og fremst til å dokumentere innsatsen i tjenesten, og direktøren tror neste fase vil være å utnytte kommunikasjonsmulighetene teknologien byr på.

- Dette vil skje i nær fremtid, og vil bidra til at man kan ta hensyn til den enkeltes behov. Kommunikasjon og tjenesteutvikling vil følges tett, sa han.

I neste fase ser Guldvog for seg at teknologien benyttes som en dr. Watson, kjent fra historiene om Sherlock Holmes.

- Holmes hadde Watson, og vi vil ha teknologien som støtte, mente direktøren.

Han viste videre til utviklingen innen velferdsteknologi, som vil være besparende for samfunnet og en stor gevinst for den enkelte. 

Folkehelsearbeid

Helsedirektøren mener det er avgjørende å styrke det forebyggende helsearbeidet.

- Det er enorme gevinster å hente i bredt folkehelsearbeid. Verdens Helseorganisasjon har stipulert at dersom man investerer én krone i folkehelsearbeid, får man åtte kroner tilbake. Forebygging må også inn i andre samfunnssektorer, og her må vi være pådrivere, understreket Guldvog.

Andre viktige elementer direktøren valgte å trekke frem var kvalitet og pasientsikkerhet.

- Det hjelper å jobbe bevisst med dette, slo han fast.

- Variasjon står sentralt når man arbeider med kvalitet. Man må forstå årsakene til variasjonen, ikke kun akseptere at de finnes, utdypet Guldvog.

Persontilpasset

Teknologien gir økt mulighet for persontilpasset innsats.

- Persontilpasset medisin vil prege helsetjenesten i fremtiden. Dette vil blant annet synliggjøres via kunnskapen vi får ved å kunne se inn på arvestoffet til den enkelte, og tilpasse legemidlene etter dette, sa Guldvog.

Han poengterte at effekten av viktige legemiddelgrupper per i dag er relativt lav, og her nevnte direktøren ADHD- og kreftmedisin i tillegg til antidepressiva som eksempler.

Tilpasning handler også om å nå ut til gruppene som trenger det mest, og å forstå de menneskelige behovene. Her tok Guldvog blant annet tak i tilbudet til mennesker i livets sluttfase.

-  Det er betydelige mangler på dette området. Her opplever folk å være omsluttet av teknologi, gjerne på et sted de ikke ønsker å være. Da må vi våge å ta dialogen, det er ikke alltid profesjonsutøverne kan lese hva som er det beste for den enkelte, sa han.