– Det blir både spennende og nifst
Forslaget om direkte tilgang er ute på høring, og norske fysioterapeuter har begynt å tenke gjennom fordeler og ulemper ved en slik ordning.
Anita Iversen er psykomotorisk fysioterapeut med 100 prosent driftstilskudd i Strand kommune, Rogaland. Hun tror norske fysioterapeuter er godt rustet til å ta imot pasienter direkte.
– Fysioterapeuter har en solid fagutdannelse, og er vant til å ha et selvstendig ansvar for undersøkelse og diagnose. Vi som er spesialister, har seks år på høgskole/universitet medregnet turnusåret. Selv føler jeg meg helt trygg på at dette er noe jeg skal klare, at jeg er i stand til å se mine egne begrensninger, og henvise videre når jeg er usikker, sier Iversen.
– Du er sikker på egne vegne, men veldig mange fysioterapeuter er ikke spesialister. Hva med dem?
– Generelt sett er kompetansenivået blant fysioterapeuter høyt, også blant nyutdannede. Jeg mener likevel det bør knyttes flere krav til faglig oppdatering med hensyn til å beholde autorisasjonen. Det er ille at du kan være fysioterapeut i 20 år uten å ta et eneste kurs. Høy faglig standard blir enda viktigere hvis pasientene får direkte tilgang, sier Iversen.
Se video - hva velger fem tilfeldige på gaten for sin vonde rygg? (Saken fortsetter under filmen)
Mer effektivt
Hun mener det i dag brukes unødvendig mye tid og penger på at pasienten først må innom fastlegen for tilstander som er fysioterapirelaterte.
– Direkte tilgang er bedre bruk av ressursene, og man unngår unødvendige forsinkelser i behandlingen. Helsetjenesten til pasienten blir bedre, sier Iversen.
– Vil direkte tilgang påvirke statusen til fysioterapeutyrket?
– Helt klart. Det vil gi økt yrkesstolthet og yrkesstatus. Fysioterapi har dessverre blitt nedprioritert i mange kommuner gjennom flere år. Fastlegene blir i dag oppfordret til å gi treningsøvelser og oppfordre til fysisk aktivitet. Det er bra, men det er fysioterapeuter som er best på dette. Direkte tilgang kan støtte opp om fysioterapeutens viktige rolle i helsevesenet, tror Iversen.
– Hvilke ulemper ser du?
– Utfordringen er at vi får et større selvstendig ansvar. Vi må undersøke grundig og ha god dialog med fastlegen for eventuelt å oppdage underliggende sykdom. NFF legger press på medlemmene for å få dem til å skrive epikriser. På dette området må vi ta oss kraftig sammen, og jeg håper det blir enklere for alle nå som Helsenett blir tatt i bruk for fullt, sier Iversen.
– Bør direkte tilgang ha innvirkning på bachelorutdanningen i fysioterapi?
– Jeg har tiltro til at den utdanningen vi har i dag er tilstrekkelig, men at den bør forsterkes i takt med forandringer i arbeidssituasjonen. Dette er kanskje enda mer aktuelt hvis vi ser forbi direkte tilgang, og tenker oss at flere fysioterapeuter blir primærkontakter en gang i fremtiden.
Les mer: FFO vil ha flere avtalehjemler
Fysioterapeuter må stå sammen
Iversen er kontaktperson i Region Vest, og merker at det ikke alltid er like lett å samle privatpraktiserende fysioterapeuter i regionen. Hun savner mer entusiasme og positivitet, og tror situasjonen med tre fysioterapeutorganisasjoner ikke hjelper fysioterapiens sak.
– Fysioterapeuter med driftstilskudd og kommunalt ansatte må se seg selv som en helhet i kommunen, regionalt og sentralt. Dette blir enda viktigere hvis vi får direkte tilgang. Det vil være en fin måte å synliggjøre kompetansen vår på overfor kommunen, slik at vi på sikt kan få flere stillinger. At pasientene kan få direkte tilgang er både spennende og nifst å tenke på, sier Iversen.
Les mer: NMF krever kompetanseheving
Mer administrasjon
– Vi er kompetente nok. Det som blir viktig, er å ha god kontakt med fastlegene, sier Anders Eriksen Mjelde, privatpraktiserende fysioterapeut med driftstilskudd ved Park fysioterapi, Moss.
Han mener ordningen vil bli til det beste for pasientene, ved at de ikke behøver å vente på time hos fastlege for å få en henvisning.
– Men om de får time raskere hos oss, det gjenstår jo å se. Vi har lange ventelister, og prioriteringsnøkler i tråd med kommunenes planer, sier han.
Mjelde tror også at ordningen med direkte tilgang vil føre med seg mer administrasjon for fysioterapeuten, selv om Helsenett etter hvert vil gjøre dette arbeidet enklere.
– Når det gjelder muskel og skjelett, har vi vel så mye å bidra med som fastlegene. Men vi må være nøye med å utrede røde flagg, og kanskje bør det i kjølvannet av dette stilles krav til at fysioterapeuter må oppdatere seg faglig med jevne mellomrom, sier han.
Kanskje er det også en idé å teste ut ordningen i noen pilotkommuner, før den spres over hele landet, foreslår Mjelde.
Han ser ikke for seg at ordningen med direkte tilgang vil bety så mye i det praktiske liv.
– Vi vil jo fremdeles få henvisninger fra fastlegene og sykehusene. Men det vil kanskje åpne seg litt mer for de som driver uten driftstilskudd, etter hvert som det blir naturlig å ta direkte kontakt med fysioterapeut for time, sier han.
Les mer: NFF vil skjerpe kravet om epikrise
Må vise oss tillitten verdig
Roger Kvalsvik er leder for ergo- og fysioterapitjenesten i Herøy kommune, Møre og Romsdal, i tillegg er han selvstendig næringsdrivende med driftstilskudd i kommunen.
På spørsmål om norske fysioterapeuter generelt er kompetente nok til en ordning som gir pasientene direkte adgang, svarer han følgende:
– Det er veldig spennende. Jeg tror at vi er kompetente nok, og at tiden er moden for dette. Det viktigste blir å gjøre en grundig undersøkelse, slik vi har lært i utdanningen.
Han fremhever at dialogen med fastlegen må bli tettere, og at de som ikke skriver epikrise, må begynne i dag.
– For å vise oss tillitten verdig, må alle skrive epikrise. Det holder ikke at halvparten av oss gjør det. Vi har fått Helsenett, så det tekniske verktøyet er på plass både til epikriser og dialogmeldinger. I tillegg må alle fysioterapeuter oppdatere seg faglig med jevne mellomrom, sier Kvalsvik.
Selv om fysioterapeuter er vant til å lete etter røde flagg, er han betenkt over muligheten for å overse alvorlig sykdom hos pasientene.
– Vi må simpelthen være grundigere og enda mer skjerpet enn før. Ett av områdene vi må sette oss bedre inn i, er bruken av medikamenter, sier Kvalsvik.