Må enes om målsetting
Kraft og retning er avgjørende for samhandlingsreformen, men har kommuner og sykehus samme mål i sikte?
Det var temaet i foredraget som Wenche Pedersen Dehli, helse- og sosialdirektør i Kristiansand kommune, holdt under Helsekonferansen 2016.
- Like mål er avgjørende, sett med forebyggende helsebriller, slo Dehli fast.
Felles målbilde
Direktøren ønsker et felles målbilde mellom sektorene i helsetjenesten.
- Her må fastlegene inn på strategisk banehalvdel hos kommunene. Frem til nå har det vært mer fokus på å føre over oppgaver fra mellom behandlingsnivåer enn å avklare fordeling og koordinere innsatsen, mente Dehli.
Hun mener dagens situasjon er diagnosepreget.
- Må man ha en diagnose for å få hjelp? spurte hun, med klar referanse til tidlig innsats og forebyggende arbeid.
Dehli viste videre til fedmeepedemien vi opplever. Her er løsningen i mange tilfeller gastric bypass - en svært kostbar løsning.
- Vi må skape folkehelse via gode tilbud til aktivitet hvor alle kan inkluderes. Dette kan senke behandlingstallene, sa direktøren.
- I tillegg vet vi at mye av behandlingen vi tilbyr ikke virker, men vil vi utfører den allikevel, la hun til.
Forebygging overlatt til kommunene?
- Forebyggende arbeid oppleves hovedsakelig som en kommunal oppgave. Her må utviklingsarbeidet som gjøres i spesialisthelsetjenesten utnyttes bedre, slo Dehli fast.
Hun mener kunnskapen som utvikles i spesialisthelsetjenesten stoppes når den møter "forebyggingsveggen" i kommunehelsetjenesten, men dette er man i ferd med å gjøre noe med.
- Kommunene vet for lite om egne tjenester virker eller ikke. Her må man få til en økning av kunnskapsnivået via felles forskningsmiljøer, og dette skal være forskning i A-klasse, understreket direktøren, som ga tydelig uttrykk for hva hun mente om kommunal forskning.
- Vi ønsker mer kraft og retning i det forebyggende arbeidet. Det handler også om at helse er ujevnt fordelt, og det kan vi ikke være bekjent av, avsluttet Dehli.
