Leder Fred Hatlebrekke i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) sa i sin tale til landsmøtet at det er viktig med høy organisasjonsgrad blant fysioterapeutene.
Leder Fred Hatlebrekke i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) sa i sin tale til landsmøtet at det er viktig med høy organisasjonsgrad blant fysioterapeutene.

Bekymret for færre organiserte

60 prosent av fysioterapeutene i arbeid er organisert i NFF. Lav organisasjonsgrad vil kunne påvirke hvordan fagforeningene får ivaretatt rettighetene til arbeidstakerne, sa NFF-lederen til landsmøtet.  

Publisert Sist oppdatert

Leder Fred Hatlebrekke i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) snakket varmt om den norske velferdsstaten i sin tale til landsmøtet torsdag. Velferdsstaten er en av de viktigste grunnene til at inntektsforskjellene her er langt mindre enn i mange andre land, sa han. NFF-lederen mente at det skyldes den nordiske modellen med trepartssamarbeid mellom sterke fagforeninger, sterke arbeidsgiverorganisasjoner og sentrale myndigheter.

-Trepartssamarbeidet har vist seg bærekraftig over tid – og det skyldes nok sannsynligvis at vi i Norge har hatt høy organisasjonsgrad. Jeg er derfor bekymret for at vi nå opplever at andelen av arbeidstakerne som organiserer seg er synkende. Når det gjelder fysioterapeuter kan vi anslå at organisasjonsgraden ligger et sted mellom 65 og 75 prosent, sa Hatlebrekke.

Lav organisasjonsgrad vil over tid kunne redusere rollen fagforeninger har som politisk aktør. Kanskje kan vi vente oss færre arbeidsplasser med tariffavtale og tillitsvalgte. Dette vil igjen kunne påvirke hvordan fagforeningene evner å ivareta rettighetene til arbeidstakerne, mente han. 

Vil ha flere medlemmer

Etter hovedlandsmøtet i NFF i 2016 mistet forbundet mange pensjonistmedlemmer. Nå er medlemstallet svakt stigende, og har passert 9.900.

Hatlebrekke anslår at litt over 60 prosent av de sysselsatte fysioterapeutene er medlemmer i NFF. Dette er et tall NFF-lederen mener bør være langt høyere.

-En viktig årsak til at vi ikke har større andel av de sysselsatte fysioterapeutene som medlemmer, er at det er to andre forbund som også organiserer fysioterapeuter. Fordi vi er det forbundet som ivaretar samfunnsperspektivet og har et blikk for den helhetlige tjenesten med pasienten i fokus, så får vi i takstforhandlingene større gjennomslagskraft enn de forbundene som representerer særinteresser, sa Hatlebrekke i sin tale.

NFF har i år fått gjennomslag for at paragraf 4 i stønadsforskriften skal på høring. Denne lister opp hvilke behandlingsformer som gir rett til stønad, og er ikke oppdatert med dagens fysioterapipraksis, understreket han.

Mener det blir ny IA-avtale

Hatlebrekke snakket også om IA-avtalen, og utfordringen med økte utgifter for velferdsstaten.

-Forhandlinger om ny avtale er nå godt i gang, sa han, og mente det er lite hold i ryktene om at IA-avtalen vil bli skrapet.

Forbundsstyret har valgt seg ut arbeidshelse som ett av tre helsepolitiske satsingsområder i år og neste år. NFF sier seg bekymret for det høye arbeidsrelaterte sykefraværet som først og fremst skyldes muskel- og skjelettlidelser, men også psykiske plager.

-Det er vanskelig å forstå at lidelser som bidrar til hele 38 prosent av sykefraværet ikke får større plass i det politiske ordskiftet. NFF mener at det er mulig å redusere disse plagene – og er overbeviste om at fysioterapeuter kan være en del av løsningen på disse utfordringene, sa NFF-lederen.

For lite midler til rehabilitering

Det andre helsepolitiske satsningsområdet i NFF, er folkehelse. Her viste Hatlebrekke til at det er kommet 50 nye fysioterapeutårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at seks av ti kommuner har frisklivssentral. Han omtalte også kampen for å få én times fysisk aktivitet hver dag inn i skolen.

Det tredje helsepolitiske satsingsområdet er rehabilitering. Her sa forbundslederen seg bekymret for at rehabiliteringstilbudet bygges ned i spesialisthelsetjenesten uten at de ser tilsvarende oppbygging i kommunehelsetjenesten.

-Og vi er bekymret for de store geografiske forskjellene. I Norge skal ikke hvor du bor i landet være utslagsgivende for hvilket rehabiliteringstilbud du får. Videre mener vi at midlene som er gjort tilgjengelige for kommunene gjennom den treårige opptrappingsplanen på langt nær er nok, sa Hatlebrekke.