Forbundsleder Gerty Lund.
Forbundsleder Gerty Lund.

Glemmer regjeringen vår største folkehelseutfordring?

Dette er meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens mening. Artikkelen er først publisert i Dagens Medisin.

Publisert Sist oppdatert

Disse står bak kronikken

  • Jakob Lothe, styreleder i Rådet for muskelskjeletthelse
  • Kjerstin Fjeldstad, nestleder i Rådet for muskelskjeletthelse
  • Gerty Lund, Norsk Fysioterapeutforbund og styremedlem i Rådet for muskelskjeletthelse
  • Margreth Grotle, Forsknings- og formidlingsenheten for muskelskjeletthelse og styremedlem i Rådet for muskelskjeletthelse
  • Rune-Armand Strømberg, Foreningen for kroniske smertepasienter og styremedlem i Rådet for muskelskjeletthelse
  • Tor Carlsen, Norsk forening for Allmennmedisin og styremedlem i Rådet for muskelskjeletthelse
  • Nina Kise, Norsk Ortopedisk Forening og styremedlem i Rådet for muskelskjeletthelse
  • Kurt Rønning, Fagforbundet og styremedlem i Rådet for muskelskjeletthelse
  • Amy Martinsen, sekretær i Rådet for muskelskjeletthelse

Årets statsbudsjett er dårlig nytt for alle med muskel- og skjelettplager. Den største årsaken til sykefravær og uførhet er ikke tema i årets budsjett. At satsinger og tiltak uteblir helt, er uholdbart og truer samfunnets bærekraft.

RÅDET FOR muskelskjeletthelse arbeider for bedre muskelskjeletthelse – vår største og mest kostbare folkehelseutfordring.

Vårt felles budskap er at nå kan ikke syresmaktene lenger sitte stille mens samfunnet påføres unødig stort helsetap og enorme kostnader, på grunn av manglende satsing på forebygging, behandling og rehabilitering av folks muskel- og skjeletthelse.

HELSETAP. Over én million nordmenn rammes hvert år. Den klart største gruppen er ryggsmerter, men smerter i nakke og skuldre er også svært vanlig. Så følger degenerative leddtilstander som artrose i knær og hofter, osteoporose, fall i dagliglivet og andre skader – trafikk, idrett og arbeidsulykker – samt revmatiske sykdommer i ledd – leddgikt og Bekhterevs sykdom – og bløtvev; fibromyalgi.

Folkehelseinstituttet har beregnet at muskel- og skjelettplager utgjør elleve prosent av det samlede helsetapet i Norge (2016). Nye tall fra Nav viser at 33 prosent av arbeidsfraværet i Norge skyldes muskelskjelettplager. Dette er den største årsaken til sykefravær og uføretrygd år etter år, og problemet øker.

Hva betyr dette i kroner og øre for samfunnet?

KOSTNADENE. Menon Economics beregnet i 2019, på oppdrag av Norsk Revmatikerforbund, de samlede samfunnskostnadene i 2016 til over 255 milliarder kroner.

Det spesielle med muskelskjelettplager er at den store kostnaden ligger utenfor helsevesenet. Det er med andre ord ikke behandling og rehabilitering, men den store sykdomsbyrden i form av ikke-dødelig helsetap – nedsatt livskvalitet, arbeidsevne og uførhet – som koster. Mye kan spares gjennom forebygging, riktig behandling til riktig tid og satsing på rehabilitering.

Det er på høy tid å åpne øynene for at investering i mer kunnskap og bedre helsetjenester gir store gevinster på arbeids- og velferdsområdet – og bedre livskvalitet for alle med muskelskjelettplager

I tillegg kan bedre samhandling mellom de ulike tjenestene sikre bedre pasientoppfølging og lavere helsekostnader.

FÅ OPP ØYNENE! Muskelskjelettplager er sjelden livstruende eller dramatiske, og havner bakerst i køen om oppmerksomhet og prioriteringer fra myndighetenes side. Her er ingen ambulanse med blålys, men kostnadene stiger år for år.

Nå er det på høy tid at myndighetene åpner øynene for at investering i mer kunnskap og bedre helsetjenester vil gi store gevinster på arbeids- og velferdsområdet og bedre livskvalitet for alle med muskelskjelettplager.

Vi vet i dag at mye kan forebygges ved å øke befolkningens helsekompetanse. Folk må få kunnskap om at trening og aktivitet i hverdagen kan hjelpe en vond rygg eller artrose i armer og ben. Regelmessig og variert fysisk aktivitet og veiledet trening, i kombinasjon med trygghetsskapende klinisk kommunikasjon, hjelper. Økt fysisk aktivitet gir også brede helsegevinster for en rekke andre sykdommer som psykiske lidelser, diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft.

TA GREP! Det er uforståelig at regjeringen ikke vil følge opp Stortingets vedtak om fysisk aktivitet i skolen når grunnlaget for gode levevaner legges i barne- ungdomsårene.

  • Vi må satse sterkt på forskning om årsaker, effekt av forebyggende programmer og effekt av behandlingstiltak.
  • Vi må styrke utdanningen av kompetent helsepersonell både i primær- og spesialisthelsetjenesten.
  • Dagens tilbud er fragmentert og samhandlingen halter. Gjennom tidlig innsats og målrettet kompetanse kan vi skape gode og mer effektive behandlingsforløp.
  • Vi må engasjere og støtte kommunene i deres oppgave om å tilby rehabilitering til innbyggerne.
  • Vi må forbedre samarbeidet mellom kommune og spesialisthelsetjenesten når det gjelder behandlings- og rehabiliteringstilbudet og øremerke midler til dette formålet.

HANDLING, IKKE ORD. Midler må omprioriteres slik at behandling som er kostnadseffektiv og anbefalt i internasjonale retningslinjer, kan dimensjoneres i forhold til samfunnets behov. Eksempelvis viser nyere forskning at aktiv rehabilitering ofte gir bedre resultater enn dyre operasjoner.

Regjeringen har i Folkehelsemeldingen «Gode liv i eit trygt samfunn» varslet at muskelskjeletthelse skal vies sentral plass i sin NCD-strategi, og endelig anerkjenner muskelskjelettsykdommer på linje med hjerte- og karsykdommer, kronisk lungesykdom, kreft, diabetes og psykisk helse.

Dette er et viktig skritt i riktig retning, men ord uten handling er null verdt. Det er et prekært behov for snarlige, konkrete tiltak i statsbudsjettene fremover. Vi trenger en egen strategi for muskelskjeletthelse, på lik linje med Hjernehelsestrategien og Strategien for god psykisk helse.

God muskelskjeletthelse gir god folkehelse.

**Disclaimer: Rådet for muskelskjeletthelse er en paraplyorganisasjon som samler 16 medlemsorganisasjoner i arbeidet for bedre muskelskjeletthelse; pasientorganisasjoner, helseprofesjonsforbund, spesialistforeninger og forskingsmiljøer.

Tilleggsinformasjon: Artikkelens hovedforfatter oppgir ingen interessekonflikter utover at han er tidligere leder av Norsk Kiropraktorforening (2010–2018). Medforfatterne oppgir ingen interessekonflikter utover at de står sammen om denne kronikken – på vegne av Rådet for muskelskjeletthelse.