Lege mener helsepersonell feiler i formidlingen av fysisk aktivitet som «medisinsk gull»
-Ingen medisiner kan konkurrere med helsegevinstene av fysisk aktivitet, skriver lege Øyvind Kjerpeset i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening. Før han spør: - Hvordan har vi endt opp med å behandle medisinsk gull som gråstein?
«Fysisk aktivitet er en av hjørnesteinene i både forebygging og behandling av så godt som alle de største sykdomsgruppene, blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, diabetes type 2, psykisk lidelse, leversykdom, demens, osteoporose, skrøpelighet med fallskader og andre relaterte plager, og ikke minst muskel- og skjelettsykdommer», skriver Kjerpeset.
Han mener at helsepersonell i stor grad feiler i å formidle dette «(..)til både oss selv og befolkningen. Det er på tide å forvalte fysisk aktivitet som den vidundermedisinen den er».
Inn i utdanningene
Som løsninger foreslår artikkelforfatteren blant annet dette:
«fysisk aktivitet bli en mye større del av grunnskolen, både teoretisk og praktisk. Samtidig må den medisinske verden ta ansvar og integrere fysisk aktivitet i utdanningen av helsepersonell, spesielt for medisinstudenter, som paradoksalt nok har et spesielt mangelfullt kunnskapsnivå om livsstil og helse».
Og:
«Et konkret eksempel kan være å etablere en egen gren av helsevesenet som driver med forebyggende livsstil, med langt større ambisjoner enn det som eksisterer i dag. Et annet eksempel kan være å gjøre PT (personlig trener) til en vitenskapelig utdanning, og dermed åpne muligheten for å henvise pasienter til livsstilsbehandling istedenfor medisiner».
-Bruker alltid fysisk aktivitet
Kronikken, som ble publisert 19.august, ble delt av mange lesere via sosiale medier, og reaksjonene har ikke latt vente på seg. Enkelte fysioterapeuter har blant annet kommentert i artikkelens kommentarfelt på tidsskriftets nettsider. Jorunn Louise Grong er fysioterapeut og universitetslektor ved NTNU, og skriver dette i en kommentar:
«Jeg er helt enig i det meste av innholdet i det forfatteren skriver. Men jeg vil gjøre oppmerksom på at det allerede finnes yrkesgrupper i helsevesenet som er spesialister i forebygging og helsefremming - og som alltid bruker fysisk aktivitet som del av sin tiltakspakke. Vi har universitetsutdannelse (vitenskapelig sådan) og kalles fysioterapeuter. Det ville gjort jobben vår litt lettere hvis dere leger, som artikkelforfatteren peker på, hadde framsnakket fysisk aktivitet som viktig tiltak oftere.»
Skal henvise oftere
Kjerpeset har svart på kommentarene på tidsskriftets nettsider, der han skriver:
«Det har vært interessant å få så mange tilbakemeldinger fra fysioterapeuter. Jeg var ikke klar over at fysioterapeuter har så mye kompetanse og interesse innenfor forebygging, og jeg tror at svært få leger egentlig vet dette. På mange måter illustrerer dette svært godt neglisjeringen. Jeg skal endre praksis og henvise til dere ved enhver passende anledning. Et betydelig tettere samarbeid mellom leger og fysioterapeuter i alle helsevesenets ledd vil være svært positivt.»
Hele kronikken kan leses på tidsskriftet.no.