Er Helsepersonellkommisjonen i ferd med å bomme?

Skrevet av Gerty Lund, forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund

03. oktober deltok jeg i innspillsmøte for Helsepersonellkommisjonen. Det var for så vidt et bra og konstruktivt møte, men da jeg gikk derfra var jeg også skuffet.

Hva bunnet skuffelsen i?

Noe mangler

Kort fortalt bunner min skuffelse i opplevelsen av en manglende vilje til å tenke helsepersonellutfordringene i et større perspektiv. Jeg opplevde å høre at vi i fremtiden skal gjøre mer av det samme, men med færre ressurser per pasient enn i dag. Egentlig er det nettopp dette jeg har fryktet skulle bli resultatet av kommisjonens arbeid, men jeg har allikevel tillatt meg å være mer optimistisk enn som så.

Hvorfor kommer vi i mangel av helsepersonell i fremtiden? Det er flere svar på det. Vi blir forholdsvis flere eldre over 80 år fremover i forhold til personer i yrkesalder. Det vil si at det blir færre til å forsørge helse- og omsorgstjenestene fremover per 100 000 innbyggere enn det vi er i dag. Antall sykemeldte og uføretrygdede på grunn av muskelskjelett- og lettere psykiske lidelser er stadig økende. Noe som gir færre arbeidstakere og lavere skatteinngang enn om alle hadde vært i jobb som er i arbeidsfør alder.

Ikke interessert?

I diskusjonen om mangel på helsepersonell på kort og lang sikt, savner jeg at Helsepersonellkommisjonen og politikere løfter seg opp og ser på om det er ting vi kan gjøre for å lette på utfordringene. Jeg tenker da spesielt på forebyggende og helsefremmende arbeid. Hvordan kan vi sørge for at den aldrende befolkningen holder seg så spreke og selvhjulpne som mulig - lengst mulig? Hvordan kan vi sørge for at helsepersonell og andre arbeidstakere ikke får muskelskjelettplager eller lettere psykiske lidelser, slik av vi unngår sykemeldinger og uføretrygding av personer i arbeidsfør alder?

Jeg løftet disse spørsmålene i møtet med Helsepersonellkommisjonen og opplevde at de egentlig ikke var så interessert i å snakke om nettopp dette.

Hva er Helsekommisjonen?

I ettertid har jeg gått inn i mandatet og sett på hva som er kommisjonens mandat. Der kan jeg velge å lese at mine spørsmål ikke er en del av mandatet, men jeg velger å lese det annerledes. I første kulepunkt i mandatet står følgende om hva kommisjonen skal:

Gi en helhetlig og kunnskapsbasert vurdering av behovene for personell og kompetanse fram mot 2040 i lys av sentrale utviklingstrekk og behovet for å ivareta en bærekraftig og sammenhengende helse- og omsorgstjeneste i hele landet, jf. blant annet utfordringene som er trukket opp i Perspektivmeldingen (Meld. St. 14 (2020-2021)).

Inaktivitet - den største trusselen

Skal vi ta utfordringene som er trukket opp i Perspektivmeldingen på alvor, så må vi se på hvordan vi kan forebygge at helsepersonellbehovet blir så stort som beskrevet i Perspektivmeldingen. Grunnlaget for en god helse legges i barndommen. Helsekompetanse bygger vi gjennom hele livet, og skolen er kanskje den viktigste folkehelsearenaen – det eneste stedet vi når alle. Senere i livet må frisklivssentraler og annet folkehelsearbeid være sentrale tilbud i kommunene. Inaktivitet er den største trusselen for norsk folkehelse.

Ja til folkehelse og rehabilitering!

Helsefremmende og forebyggende arbeid er også nødvendig for å redusere den voksende ulikheten i helse, og bidrar til økt helsekompetanse i befolkningen. Dette er i tråd med OECD-rapporten «Health at a glance», der det understrekes at Norge bør bli bedre til å forebygge før sykdom inntreffer. Vi må ta sikte på at vi i 2040 har et samfunn der de fleste eldre er relativt friske og med lite hjelpebehov. Når sykdom og skader allikevel oppstår, må pasientene få tidlig mobilisering for å gjenvinne så god funksjon som mulig så raskt som mulig.

Jeg er redd Helsepersonellkommisjonen bommer stygt om de ikke tar med seg satsing på folkehelse og rehabilitering inn arbeidet sitt. Vi må ha mer forebygging og mindre reparasjon, mer rehabilitering og mindre pleie!