Trenger det mest - liker det minst

Den delen av befolkningen som har størst behov for helsefremmende tiltak, er også mest negativt innstilt til dem, ifølge en studie fra forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) og NTNU.

Publisert Sist oppdatert

- De som har dårligere kosthold, røyker eller er fysisk inaktive er generelt mest imot at myndighetene driver med slikt arbeid, sier stipendiat Gloria Traina ved Institutt for helse og samfunn ved UiO til gemini.no.

Studien, Being Healthy, Being Sick, Being Responsible: Attitudes towards Responsibility for Health in a Public Healthcare System, er publisert i tidsskriftet Public Health Ethics.

Data fra LHL-undersøkelse

Forskerteamet fra UiO og NTNU analyserte data fra en undersøkelse som Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) gjennomførte i 2015. Her ble 2.689 mennesker blant annet spurt om sin egen helse og livsstil, holdninger til ansvar for egen helse og myndighetenes ansvar for helsefremmende tiltak. Utvalget av de spurte representerer et tilnærmet tverrsnitt av den voksne norske befolkningen, skriver Gemini.

Artikkelen er et samarbeid mellom stipendiat Gloria Traina og førsteamanuensis Eli Feiring ved Institutt for helse og samfunn ved UiO og professor Pål E. Martinussen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Ansvar for egen helse

Foreløpig har ikke valg av livsstil noe å si for om helsevesenet i Norge tar vare på deg om du blir syk. Men i flere land er det kommet forslag om at livsstilen din også kan bety noe for hvor mye du selv må betale for å få behandling.

Tanken om at vi alle har et ansvar for egen helse får jevnt over støtte som et slags ideal. Men bare en tredel av de spurte ville at folk som valgte en usunn livsstil skulle betale en høyere egenandel for behandling.

Kvinner støtter i noen grad mer opp om at myndighetene driver med forebyggende helseopplysning enn menn gjør. Folk over 60 er i snitt mest negative til dette arbeidet, ifølge denne studien.

Kilde: Being Healthy, Being Sick, Being Responsible: Attitudes towards Responsibility for Health in a Public Healthcare System. Gloria Traina, Pål E Martinussen, Eli Feiring. Public Health Ethics, Volume 12, Issue 2, July 2019, Pages 145–157, Published: 24 June 2019. https://doi.org/10.1093/phe/phz009

Powered by Labrador CMS