Kommunereformen kan gi både muligheter og begrensninger

Møreforsking har utført analysen er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. I en oppsummering av rapporten skriver direktoratet, at økt kompetanse og bedre kapasitet kan virke positivt på arbeidet med folkehelse. Samtidig viser analysen at vilkårene for samfunnsutvikling kan bli svekket gjennom reformen.

Kommunene spiller en helt sentral rolle i folkehelsearbeidet, påpeker Helsedirektoratet. Gjennom folkehelseloven har kommunene blant annet fått ansvar for å fremme befolkningens helse og trivsel, samt bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen (§ 3).  Arbeid for å bedre folkehelsen handler i stor grad om å gjøre noe med de samfunnsforholdene som påvirker befolkningens helse og trivsel.

Analysen viser blant annet at:

• Kommunens rolle som tjenesteyter trolig vil bli styrket når det gjelder betydningen for lokalt folkehelsearbeid. Større fagmiljøer kan bidra til å styrke enkelttjenester og myndighetsarbeid.
• Kommunens rolle i folkehelsesammenheng er først og fremst knyttet til miljørettet helsevern. Denne rollen kan bli styrket når det gjelder lokalt folkehelsearbeid. Betydningen av større fagmiljøer trekkes frem.
• Vilkårene for samfunnsutvikling, særlig for demokratiske prosesser rettet mot lokalt folkehelsearbeid, kan ifølge Møreforsking bli dårligere som følge av reformen. Tverretatlig samarbeid er en viktig tilnærming i folkehelsearbeidet. Samfunnsutvikling forutsetter samarbeid og tillit, og utfordringen med å bygge tillit ser ut til å være større i store kommuner enn i små.
• Ved fjerning av noen av dagens kommunegrenser kan det samtidig drives mer helhetlig folkehelsearbeid i en region.

Rapport:

«Kommunereformen og lokalt folkehelsearbeid. Analyse av kommunereformens betydning for lokalt folkehelsearbeid» (PDF), Møreforsking, rapport nr 71/2015