-Økning i overvekt og fedme har stoppet opp hos barn

Om lag 90 prosent av seksåringene i Norge oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet, men bare 30 prosent av den voksne befolkningen. Det viser Folkehelserapporten 2014 som ble publisert mandag.

Publisert Sist oppdatert

Det er samtidig tegn til at økningen i overvekt og fedme har stoppet opp hos barn, og til at økningen i fedme er blitt mer moderat hos voksne. Nivået er likevel vesentlig høyere enn på 1980-tallet, påpeker Folkehelseinstituttet (FHI), som står bak rapporten.

Her oppsummeres status for en rekke sykdommer, helsetilstander, risikofaktorer og forebyggende faktorer. Rapporten ble også presentert på Litteraturhuset i Oslo mandag av FHI-direktør Camilla Stoltenberg.

Generelt er sykdomsbildet i Norge preget av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, overvekt/fedme, KOLS og kreft. Sammen med en rapport fra Helsedirektoratet er Folkehelserapporten 2014 et av grunnlagsdokumentene for en stortingsmelding om folkehelse i 2015.  

Den første versjonen av Folkehelserapporten 2014 ble publisert på nett 30. juni. I september bygges den ut med flere kapitler, og like før nyttår vil hele rapporten bli tilgjengelig i papirversjon, opplyser fhi.no.

Rapporten har også et eget kapittel om muskel- og skjelettplager. Sammendragene i Folkehelserapporten 2014 finner du her.

Ni timer stillesitting per dag

Reduksjonen i det fysiske aktivitetsnivået starter tidlig i barneårene. Om lag 9 av 10 av alle 6-åringer, nesten 8 av 10 av alle 9-åringer, og halvparten av alle 15-åringer oppfyller anbefalingene om 60 minutter moderat fysisk aktivitet daglig.

9- og 15-åringer i 2011 brukte mer tid på inaktivitet enn 9- og 15-åringer i 2005/06. Det er flere gutter enn jenter som oppfyller anbefalingene om fysisk aktivitet, mens kjønnsforskjellen er motsatt blant de voksne. Voksne bruker omtrent ni timer per dag på stillesitting, heter det i kapittelet om fysisk aktivitet.

Når det gjelder overvekt og fedme viser norske helseundersøkelser en bekymringsfull utvikling, både blant ungdom og voksne. Folkehelserapporten 2014 påpeker blant annet at ett av seks barn har overvekt eller fedme. Men samtidig er det tegn til at økningen har stoppet opp hos barn, og det er tegn til at økningen i fedme er blitt mer moderat hos voksne.

Én av fem ungdommer på ungdomsskolen er overvektige, og én av fire ungdommer på videregående skole er overvektige. Én av fem voksne har fedme. På under 15 år har forekomsten av fedme blant menn mellom 30-69 år mer enn doblet seg med en økning fra 10 til 21 prosent. Hos kvinner har den økt fra 11 til 18 prosent.  

Vi lever ikke lenger lengst

I 2013 var forventet levealder i Norge 83,6 år for kvinner og 79,9 år for menn. På 1950-tallet hadde Norge den høyeste forventete levealder i verden. I 2009 lå norske kvinner på 12. plass 3,4 år bak japanske kvinner, mens norske menn lå på 9. plass 1,1 år bak australske menn.

Et internasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt viser at to av tre tapte leveår i Norge skyldes kreftsykdommer eller hjerte- kar lidelser. Hjertesykdom, hjerneslag, lungekreft, tykktarmskreft og KOLS er de fem største årsakene til tapte leveår. Kjente risikofaktorer for disse sykdomsgruppene er usunt kosthold, røyking, skadelig alkoholforbruk og stillesitting.

Sykdomsbyrdeprosjektet viser også at psykiske lidelser, smertetilstander og lårhalsbrudd bidrar til helsetap. De fem ledende årsakene til år levd med helsetap i Norge er korsryggsmerter, alvorlig depresjon, angstlidelser, nakkesmerter og fallulykker med påfølgende bruddskader.

Sosiale helseforskjeller

Den norske befolkningens helse er god, ifølge Folkehelserapporten.Men bak gjennomsnittstallene skjuler det seg store forskjeller i sykelighet og dødelighet. Jo bedre utdanning og økonomi, jo bedre helse. Levealderen har økt for alle utdanningsgrupper siden 1960-tallet, men gruppene med lang utdanning har hatt den beste utviklingen.

For menn ser det ut til at disse forskjellene har blitt mindre etter år 2.000. For kvinner øker derimot forskjellene i levealder fremdeles, og kvinner med lav utdanning har hatt den dårligste utviklingen i levealder sammenlignet med andre grupper. Mye av dette kan tilskrives en økende sosial forskjell i dødelighet av lungekreft og KOLS.

Færre innvandrere enn norskfødte oppgir å ha god eller svært god helse. Forekomsten av psykiske plager og lidelser og enkelte kroniske sykdommer er også høyere i enkelte innvandrergrupper.