Fet, feit eller bare overvektig?

Dette er temaet for en artikkel i siste nummer av Tidsskrift for Den norske legeforening. Forfatterne har gjennomført en studie med 206 deltakere, der 157 returnerte spørreskjemaet. Spørsmålene gjaldt hvordan deltakerne oppfattet 14 forskjellige betegnelser på overvekt og fedme, og hvilken betydning legens evne til å formulere seg hadde for samarbeidet mellom pasient og lege.

Vanskelig tema

- Det kan være utfordrende å drøfte fedme med pasienten uten at dette oppleves som krenkende. Forebygging av livsstilssykdommer gjør det påkrevd å ta opp temaet overfor dem dette gjelder I denne studien undersøkes pasienters uttrykkssensitivitet, det vil si hvor passende eller upassende de opplever ulike uttrykk for fedme, og hvilke pasientkarakteristika som er knyttet til uttrykkssensitivitet, skriver forfatterne.

Femårig studie

Undersøkelsen er del av en femårig studie med pasienter i Midt-Norge som ble behandlet for sykelig fedme. Uttrykkene i studien var foreslått av Overvektsforeningen. Data om uttrykkssensitivitet ble innsamlet ved hjelp av et spørreskjema ett år etter behandling. Den gjennomsnittlige kroppsmasseindeksen (BMI) (SD) hos deltakerne var 37,6 kg/m2 (7,3 kg/m2).

Studien viste at uttrykkssensitiviteten overfor de 14 betegnelsene varierte. «Vekt», «overvekt» og «vektproblem» kom best ut, mens «obesitas», «fet» og «feit» ble vurdert som mest upassende. Mest uttrykkssensitive var kvinner, de som utviklet overvekt tidlig i livet, de med høyere utdanning og de som ikke var tilfreds med vekten.

Legen bør ta initiativ

I alt mente 124 pasienter (80  %) at legens evne til å formulere seg var av betydning for samarbeidsrelasjonen, og 145 (92  %) vurderte det som riktig av legen å ta initiativ til en samtale om fedme og dens helsemessige konsekvenser. 52 pasienter (33  %) rapporterte at de hadde opplevd at legen tok slikt initiativ.

Fagterminologi

Under diskusjon drøfter forfatterne utvikling av fagterminologi, som tradisjonelt har vært forvaltet av legene. Klinikere tilstreber gjerne språklig presisjon.

- Våre funn viser imidlertid at uttrykk som for klinikere burde ha en klar denotasjon til BMI > 30 kg/m2, vekker negative reaksjoner hos pasientene. Mens «overvekt/overvektig» er presise uttrykk for en kroppsmasseindeks på 25 – 30 kg/m2, vil det være korrekt å bruke betegnelser som «fedme/fet/feit», «adipositas/adipøs» og «obesitas» ved BMI > 30 kg/m2. Klinikere unngår trolig uttrykkene «adipositas/obesitas», da disse er fremmede for folk flest. De unngår kanskje også «fedme/fet/feit» av frykt for å støte. Snarere anvendes ukorrekte uttrykk som «overvekt» og «sykelig overvekt» også ved en BMI > 30 kg/m2, skriver forfatterne, og spør om det er riktig å la pasientenes oppfatning av uttrykkene styre helsepersonellets språkbruk.

Et annet spørsmål som drøftes i artikkelen er hvordan ordbruken påvirker relasjonen mellom lege og pasient, og muligheten til å oppnå atferdsendring.

Kilde: www.tidsskriftet.no