Hvorfor satses det ikke mer på fysioterapi for å bekjempe fedme?
Dette er meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens mening. Innlegget ble først publisert i Stavanger Aftenblad
Tord MortenPeltoperä MoenSpesialist i Idrettsfysioterapi & Aktivitetsmedisin MNFF, Spesialist i Manuellterapi, MNFF
Nestleder i Faggruppen for Idrettsfysioterapi & Aktivitetsmedisin
Klinikk24 Tromsø og Movon Sandnes
Nordmenn blir tykkere og tykkere, og bare 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge trener nok. Derfor bør det satses mer på aktivitetsmedisin og fysioterapi, for det er vi som har kunnskapen som trengs for å få de inaktive i gang.
Covid-19 er siste sykdom av en lang rekke tilstander som påvirkes negativt med livsstilsrelaterte utfordringer som dårlig kosthold, overvekt, inaktivitet, og stress.
Hvorfor styrkes ikke aktivitetsmedisin og fysioterapien i primærhelsetjenesten når vi vi vet at den samfunnsøkonomiske byrden på muskel-, skjelett- og livsstilsrelaterte lidelser reduseres ved å bruke midler i den riktige enden?
Hvorfor styrkes ikke aktivitetsmedisin og fysioterapien i primærhelsetjenesten når vi vi vet at den samfunnsøkonomiske byrden på muskel-, skjelett- og livsstilsrelaterte lidelser reduseres ved å bruke midler i den riktige enden?
Fedme koster samfunnet dyrt
Muskel- og skjelettlidelser koster samfunnet 185 milliarder kroner årlig. Mindre belyst, men også kostbart, er overvekt og fedme. En rapport fra Menon Economics i 2019 estimerer at regningen til samfunnet er rundt 68 milliarder kr per år. I et utdrag fra rapporten kan man lese følgende oversikt: “Om lag 23 prosent av alle nordmenn over 18 år har i dag fedme, altså i underkant av 1 million mennesker. Norge er dessuten et av landene i Europa som har hatt størst økning i forekomst av fedme de siste årene. Det er derfor all grunn til å rope varsko om utviklingen og konsekvensene av denne epidemien.”
Det anslås i samme rapport at 3200 dør i Norge som en konsekvens av overvekt, og at antall reduserte leveår som følge av overvekt er på lik linje med alkohol og rus. Forekomsten av fedme blant nordmenn mellom 25 og 79 år med kun grunnskole, har steget fra 9 til 19 prosent – en økning på 10 prosentpoeng. Det samme mønsteret ser man hos innvandrere og i norske utkantstrøk. Dårlig økonomi og lav utdanning er en risikofaktor for overvekt.
Hva dør vi av? Av de klassiske risikofaktorene ser vi at dårlig fysisk form er en av de faktorene som gir høyest risiko for tidlig død. Satt på spissen, kan man være en godt trent overvektig røyker, og ha like god sjanse til å leve lenge som en inaktiv ikke-røyker. Motivasjonen trenger derfor ikke ligge på det å bli «slank», men heller å gjøre noe med den fysiske formen. I dag er det kun om lag 30 prosent av den voksne befolkningen i Norge som har et aktivitetsnivå i samsvar med helsemyndighetenes råd.
Fysisk aktivitet en god medisin
Fysisk aktivitet som gjøres «godt nok» er det nærmeste vi kommer en vidunderpille
Fysisk aktivitet som gjøres «godt nok» er det nærmeste vi kommer en vidunderpille. Mange krefttyper kan antageligvis reduseres med opptil 30%, samt at det kan se ut som om overlevelsesraten går opp med 25-65% hos dem som har kreft, og bruker styrke og kondisjonstrening som en del av behandlingen.
Hjerte- og karlidelser har også betydelig positiv effekt av trening. Redusert mikroinflammasjon er en viktig faktor. Mikroinflammasjonen(betennelse) oppstår antageligvis på grunn av kombinasjonen visceral fedme, for lite fysisk aktivitet og kosthold med høyt sukkerinntak. Trening reduserer i tillegg blodtrykket gjennom en mengde fysiologiske prosesser.
Trening hjelper også
Hjernen vår elsker trening! Det anslås at sjansen for å utvikle vaskulær demens kan reduseres med så mye som 50% med jevnlig fysisk aktivitet. Man blir rett og slett mer skjerpet, mer intelligent, mer oppmerksom, og mindre stresset.
Det er et stort behov for fysioterapeuter med inngående kunnskap i planlegging og igangsetting av gode treningsopplegg for disse pasientene.
Det er et stort behov for fysioterapeuter med inngående kunnskap i planlegging og igangsetting av gode treningsopplegg for disse pasientene. Trening av friske er «enkelt» sammenliknet med trening av de med sykdommer. Pasientens usikkerhet, redsel, smerter, og et liv i negativ endring, krever kompetanse innenfor den biopsykososiale modellen. Styrk tilgangen til fysioterapien for et friskere og sterkere samfunn!