Har behandlingene av sykelig overvektige gått ut på dato?

De kan velge mellom fedmekirurgi, opphold på behandlingsklinikker, frisklivssentraler, personlige trenere, influencere og treningsveiledere. Og fysioterapeuter. Det mangler ikke på tilbud til sykelig overvektige, men det mangler langtidsresultater.

Fysioterapeut og førsteamanuensis, Gro Rugseth, trekker pusten et kort øyeblikk.

-Det er kanskje ikke så populært det jeg skal si nå. Men fysioterapeuter – som flere andre innen helsevesenet – må tenke annerledes om behandling av overvekt og fedme enn de har gjort så langt. Vi må være ærlige; den tilnærmingen vi har nå og har hatt i flere år, fungerer ikke. Behandlingsresultatene er nedslående, sier Rugseth.

Til daglig – det vi si når det ikke er korona – holder hun til på Norges idrettshøgskole. Nå er hun på hyttekontor med vakre fjell i bakgrunnen.

Jo-jo-tiltak fungerer ikke

Rugseth har brukt – og bruker – store deler av sin forskerkarriere på å forstå, lære og tenke annerledes og nytt. Det gjelder blant annet hvordan behandling av de tjukkeste blant oss bør skje – eller ikke skje.

-Sykelig overvektige opplever nesten alltid at gode hjelpere fokuserer på at den tjukke skal ned i vekt. Det har gitt mange av dem en lang karriere med jo-jo-slanking, og forskning viser at flere av dem ender som tjukkere etter en slankekur enn før. Livet er for kort til å gå på slankekurer som ikke fungerer, sier Rugseth.

Hun er skeptisk til forklaringen fysioterapeuter og annet helsepersonell gir, når mål ikke nås og vekten blir høyere fremfor lavere.

-Da forklares det med at pasienten ikke var viljesterk nok. Ikke tar til seg råd. Ikke er motivert. Men hvordan ser egentlig disse rådene ut? Hva er det med rådene som gjør at dette ikke fungerer? Fysioterapeuter bør spørre seg: Hva kan jeg som behandler gjøre for å snu dette? Trenger jeg en annen tilnærming til pasienten enn den jeg har i dag?

Fysioterapeuter må steppe opp

Rugseth mener det må til. Hun ønsker dypt og inderlig at fysioterapeuter er de som tar føringen, går foran og finner nye og andre måter å hjelpe sykelig overvektige på.

Selv jobber hun ikke klinisk, og mener klinikerne har bedre grunnlag for å komme med løsninger enn henne. Likevel drister hun seg til å foreslå følgende:

-Vit at når du for eksempel sier: «Behandling av sykelig overvekt er kompleks, men det viktigste er å spise mindre og trene mer», da har du utelukkende tatt et medisinsk perspektiv på problemet. Skal du lykkes med å behandle overvekt og fedme, er det nødvendig med også andre tilnærminger til pasienten, sier Rugseth.

Utfordrer fysioterapeuter

Hun maner til en kollektiv refleksjon om hvordan pasienten skal møtes. Rugseth kommer ikke med løsningen. Men hun er flink til å stille spørsmål:

«Skal pasienten oppdage seg selv gjennom bevegelse, fremfor at vi snakker om aktiviteter for å forbrenne kalorier? Kan vi tilby noe mer enn det personlige trenere gjør? Kan vi gjøre noe annet – eller mer – enn å veie dem? Kanskje bør vi fokusere på hva som gjør pasienten glad? Skal vi invitere pasienten til å utforske noe? Skal vi be dem tenke mindre på vekt og mer på hva som er bra for dem? Skal vi tenke på dem som individer og ikke pasienter? Er det nødvendig at den tjukke skal ned i vekt? Er du som fysioterapeut fornøyd med din egen holdning til overvektige? Og hvor kommer det fra at overvektige er kronikere»?

-Jeg ser at enkelte fysioterapeuter endrer tilnærmingen til overvektige, og det applauderer jeg. Samtidig utfordrer jeg dem til å tenke hvorfor de gjør som de gjør, slik at verken fysioterapeuten eller den tjukke ender i nok en spiral av jo-jo-tiltak. Målet bør være at den tjukke blir i stand til å være opptatt av andre ting enn vekt, sier Rugseth.

Hun mener fysioterapeuter har kompetansen til å tenke nytt og bedre, at det er å redusere kompetansen kraftig hvis fysioterapeuter utelukkende fokuserer på vektreduksjon.

-Vi kan mer enn som så, sier hun.

Får støtte av Landsforeningen for overvektige

Kontaktperson Mari-Mette Graff i Landsforeningen for overvektige håper også fysioterapeuter kan mer enn å telle kalorier for pasienten.

Hun har selv opplevd besøk hos fysioterapeut som så ubehagelig at hun aldri gikk tilbake. Hun støtter Rugseth, og mener det er på høy tid fysioterapeuter og annet helsepersonell tenker nytt og annerledes.

-Den foreskrevne medisinen fra helsemyndighetene virker ikke. Vi blir bare tyngre av fokuset på antall kalorier som skal ut og inn. Før du kan behandle en med overvekt, må du finne ut hva som er det underliggende problemet. Du må vite hvorfor personen har overvekt, sier Graff.

Fremfor å lære pasientene om kosthold og trening, ber hun fysioterapeuter spørre den overvektige om hvorfor vekta er som den er. Om det for eksempel skyldes belastende livserfaringer, slik det ofte er tilfelle. Mennesker med overvekt og fedme er overrepresentert i forhold til omsorgssvikt og overgrep.

I tillegg ber hun fysioterapeuter jobbe med egne holdninger og at de tar et oppgjør med disse holdningene.

-Hvis du som fysioterapeut synes overvektige er ekle eller vegrer deg for å ta på oss, merker vi det godt. En slik vegring vil ligge tjukt i rommet og er ødeleggende for behandlingen, sier Graff.

Hun ber også fysioterapeuter som ønsker å jobbe med fedmepasienter sørge for at utstyret de har tåler personer på over 100 kilo.

-Legg til rette for at vi skal kunne utføre fysisk aktivitet. Sørg for å ha tråkkemaskiner som tåler mer enn 100 kilo, stoler hvor vi får plass og benker som tåler vekten, sier Graff.