Ekspertutvalg vil endre på sykmeldingsordning

Utvalget ble lansert av regjeringen 11. august i fjor, og fikk i oppdrag å skulle gi konkrete forslag til tiltak for å styrke fastlegeordningen. Tirsdag formiddag la de frem sin rapport. Rapporten inneholder blant annet 59 konkrete tiltak som de mener vil styrke fastlegeordningen.

Ansvar over til den ansatte - og videregående skoler

– Utvalget mener at fastlegene skal slutte å utstede sykemeldinger for korttidsfravær i arbeidslivet, sa utvalgsleder Kjetil Elias Telle, fagdirektør for helse­tjene­steforskning ved Folkehelse­instituttet (FHI).

I dag kan en arbeidstaker benytte egenmelding i tre dager av gangen opptil fire ganger per år. For IA-bedrifter gjelder andre regler. Utvalget ønsker samtidig å utvide egenmeldingsperioden til 16 dager. Utvalget mener videre at videregående skoler skal attestere elevers sykefravær – ikke fastleger.

Og: For å styrke rekruttering av leger, foreslår ekspertutvalget blant annet flere LIS1-stillinger og ansatte leger i ALIS-stillinger.

På legetoppen

Telle sa også at vi lever lengre og ressursene blir knappere.

– Vi er på verdenstoppen i antall fastleger og veksten har vært høyere enn veksten i befolkningen.

Oppdaterte tall fra Helsedirektoratet viser nemlig at det er økt rekruttering av fastleger. For første gang på lang tid går antall innbyggere uten fastlege ned.

Vil samarbeide for å snu utviklingen

Etter fremleggelsen sa helseminister Ingvild Kjerkol blant annet dette til Dagens Medisin:

– Sammen med Legeforeningen, KS og Oslo kommune skal vi jobbe for å snu utviklingen i fastlegeordningen som har gitt oss stadig større utfordringer de siste ti årene.

«Elefanten på fastlegekontoret»

Utvalget mener også at overdragelse av fastlegepraksiser bør reguleres. Dette følges opp i en kronikk som ble publisert på nrk.no like etter fremleggelsen. Der peker professor i helsetjenesteforskning, Arnestein Mykletun og fastlege og forsker Kristian Østby på «elefanten på fastlegekontoret» - de mener unge leger som vil bli fastlege, tvinges til å kjøpe pasientlister til det de kaller overpris.

De viser til at Norge har en høy legetetthet. «Problemet er altså ikke mangel på leger, men at unge leger søker seg til andre legejobber enn fastlegeyrket», skriver de i kronikken. Og utdyper:

«Det store flertallet av fastlegepraksiser er organisert som små private foretak eid av legen selv, mens et mindretall av fastlegene er offentlig ansatt. Da fastlegeordningen ble innført i 2001, besluttet man en kontroversiell ordning for kjøp og salg av private fastlegepraksiser: Når en fastlege slutter, er legen som overtar pasientlisten tvunget til å kjøpe praksisen til den avtroppende legen.

Pris for en praksis ligger nå på rundt en million kroner, hvorav utstyr og materielle verdier bare utgjør en brøkdel. Lokalene inngår ikke i prisen. 80–90 prosent av verdien utgjøres av såkalt «goodwill», en abstrakt størrelse som skal reflektere en antatt tilleggsverdi av en veldrevet praksis med godt renommé. Verdien av dette er i stor grad skjønnspreget.»

Vil frikoble

Mykletun og Østby mener videre at en mulig løsning på dilemmaet er å frikoble forvaltningen av offentlige pasientlister fra den kommersielle omsetningen av legepraksiser.

– Kommuneoverlegen må fritt kunne overføre pasientlisten til den kandidaten som vurderes som den beste. Samtidig må man fjerne kravet om at den påtroppende fastlegen er nødt til å kjøpe den kommersielle delen av praksisen fra den avtroppende fastlegen, skriver de.

–Ekspertutvalget fortjener ros for å peke på denne elefanten i fastlegekrisen. Nå gjenstår det å se om Legeforeningen er villige til å forhandle om dagens ordning, selv om dette vil kunne innebære en økonomisk risiko for etablerte fastleger, avslutter duoen.