Strengere sykmeldingspraksis i Sverige og Nederland

Det viser en ny studie ledet Erik Werner, fastlege og professor ved Universitetet i Oslo. Studien ble publisert i BMJ Open den 14. juli:
"Physicians' assessments of work capacity in patients with severe subjective health complaints: a cross-sectional study on differences between five European countries."

Medisinsk uforklarte plager

– Tallene sier at det er omtrent halvparten så sannsynlig at de ville blitt sykemeldt i Sverige og Nederland, som i Norge, Danmark og Frankrike, sier Werner til NRK.

Målet med studien har vært å undersøke hvordan arbeidsevnen til pasienter med medisinsk uforklarte plager vurderes i henholdsvis Norge, Danmark, Sverige, Nederland og Frankrike.

Skal hun sykemeldes?

En 37 år gammel barnehageansatt kommer inn på legekontoret. Hun forklarer at hun i perioder har hodepine og føler seg lam på høyre side av kroppen. Tross en rekke tester er det ennå ikke funnet noen medisinsk forklaring på symptomene.

Ved hjelp av skuespillere som framfører ekte pasienthistorier på video har leger i fem ulike land tatt stilling til dette eksempelet og åtte andre.

Sammenfallende vurderinger

Werner understreker overfor NRK at vurderingene til de norske legene som deltok i studien «langt på vei er sammenfallende med vurderingene til legene i de andre landene».

– Men det er likevel sikre og statistiske forskjeller på den måten at leger som sykemelder i Sverige og Nederland generelt sett er strengere i sine vurderinger enn i Norge, Danmark og Frankrike, sier han.

Mulige årsaker

Lojalitet: I Nederland har de et helt annet system enn i de andre landene. Der er det ikke pasientens allmennlege, men arbeidsmedisinere ansatt av forsikringsselskaper eller arbeidsgiver, som avgjør sykemelding. Det kan gjøre at deres lojalitet er til arbeidsgiver og trygdekassen fremfor pasienten.

Retningslinjer: Både Nederland og Sverige skiller seg ut ved at de i lengre tid har hatt retningslinjer for sykemelding som også gjelder pasienter med medisinsk uforklarte plager. Det kan ha bidratt til å styrke legenes kunnskap om arbeidsevnen til denne gruppen.

Økonomi: I både Nederland og Sverige har legene fastlønn, mens legene i Norge, Danmark og Frankrike er selvstendig næringsdrivende. Studien viser til norsk forskning fra 2005 som antyder at legene delvis føler seg økonomisk avhengig av sine pasienter, og at det kan påvirke «portvokter-rollen» når det kommer til sykemeldinger.

Tilknytning: Norske fastleger følger pasienten over tid og blir godt kjent. Dette kan også gjøre det vanskeligere for legen å si nei til en pasient som ønsker sykemelding.

- Kjenner pasientene bedre

Erik Werner mener at god og langvarig kjennskap til pasienten først og fremst er en styrke ved det norske systemet. Men systemet kan føre til bindinger som gjør det vanskeligere å la være å sykemelde når pasienten ber om det.

På spørsmål fra NRK om tilknytningen til pasientene fører til at legene skriver ut sykmelding for lett, sier Werner at det kan sees på den måten.

- Men mange vil nok også se det på slik, at legene kjenner pasientene bedre i Norge enn i mange andre land, og at de sånn sett har et bredere grunnlag. Det er ikke dermed sagt at det er riktigere slik som legene i Nederland og Sverige gjør det, det er en helt annen diskusjon, sier Erik Werner.