Fastleger og fysioterapeuter på kurs for å lære samarbeid

Starten på knutepunktprosjektet var at to manuellterapeuter i Trondheim og Stjørdal, Torgrim Tønne og Lars Furan, fikk ideen om tverrfaglig team i primærhelsetjenesten. De hadde da jobbet på Tverrfaglig Smertesenter på St. Olavs hospital i noen år og hadde fått skikkelig troen på tverrfaglig samarbeid og det å jobbe i team.

Astrid Woodhouse, som jobber ved Tverrfaglig Smertesenter og også er tilknyttet FYSIOPRIM, er i dag prosjektleder for kurset, mens Tønne og Furan kommer med innspill. Woodhouse forteller at man i planleggingen tenkte mye på hvordan man skulle få med klinikerne, og da særlig fastlegene.

– Vi presenterte prosjektet på møte for fastleger i Trondheim, der vi spurte hva som måtte til for at de skulle bli med. Legene var positive til å samhandle med fysioterapeuter, og mente et slikt kurs hørtes veldig relevant ut. Men det måtte i minst mulig grad gå utover tiden de hadde med pasientene. Kurset måtte derfor legges på ettermiddagstid. Det måtte også være poenggivende, som et godkjent klinisk emnekurs i allmennmedisin, sier Woodhouse.

Dette ordnet seg. Klinikerne, både legene og fysioterapeutene, får kurset gratis og det er forhåndsgodkjent for begge gruppene. Samhandlingstiden er finansiert gjennom takstplakatene. Kurset foregår mellom klokka 17 og 20, fem kvelder i løpet av et år.

Rett etter arbeidstid

Kongstanken til arrangørene var at leger og fysioterapeuter skulle prøve å gjennomføre kurset med noen som de allerede hadde et slags samarbeid med.

– Vi ble litt overrasket da vi så at det ikke ble sånn. Det kom flest singelpåmeldinger. Et mindretall fant en partner på egen hånd og meldte seg på sammen. Resten måtte vi koble sammen, og de fleste jobber i grupper på to eller tre, sier Woodhouse.

Rundt 20 leger og 40 fysioterapeuter deltar på kurset. De fleste er fra Trondheim, men det er også deltakere fra en del nabokommuner. Siden det er en del flere fysioterapeuter enn leger som deltar, består de fleste gruppene av to fysioterapeuter og en lege. Arrangørene tror at deltakerne lærer mye mer av å diskutere kasuistikker og problemstillinger i grupper, enn av et ordinært undervisningsopplegg.

– Vi har derfor lagt det opp slik. Den første kurskvelden, som var i januar, var temaet å få en felles forståelse av smerter og sammensatte symptomlidelser, og av egen og hverandres praksis. Vi hadde en filmatisert kasuistikk, en ung kvinne med vedvarende korsryggsmerter.

Kurslederne merket fort at deltakerne var engasjerte.

– Praten gikk. Det så ut til at de to faggruppene satte pris på endelig å få litt tid til å snakke sammen, sier Woodhouse.

Kommunisere likt til pasienten

Den andre kvelden var temaet kommunikasjon, spesielt pasientkommunikasjon. Arnstein Finset og Heidi Trydal underviste, begge er psykologer og har jobbet lenge i smertefeltet.

– Det å bruke tid på kommunikasjon har betydning for hvordan det går med pasienten. Kommunikasjon er kanskje det aller viktigste i behandlingen. Det er særlig viktig at flere behandlere ikke kommuniserer ulikt til pasienten, men at de er samkjørte i det som blir formidlet.

Woodhouse understreker at det ikke nødvendigvis handler om å bruke mer tid på hver pasient.

– Det handler mer om å omdisponere tiden. Dersom lege og fysioterapeut klarer å få til god samhandling seg imellom, kan man avtale hva som skal kommuniseres og hvordan kommunikasjonen skal foregå.

– Rent praktisk, kan jo leger og fysioterapeuter sende dialogmeldinger til hverandre på Helsenett. At det gjøres, kan ha stor betydning i hver enkelt sak.

Hun påpeker at det er viktig å kommunisere det samme:

– Får pasientene sprikende meldinger fra lege og fysioterapeut, blir de usikre. Noen få setninger på Helsenett, mellom lege og fysioterapeut, kan føre til et mye enklere behandlingsforløp for pasientene. Og at bedring skjer raskere.

Viktig å snakke med NAV

På den tredje kurskvelden ble søkelyset satt på mestring.

– Kursene har gjennomgående et mestringsorientert fokus. Pasienter med sammensatte problemstillinger og langvarige plager vil ofte ikke bli helt smertefrie. Det er derfor hensiktsmessig å finne gode mestringsstrategier for å leve et rikt og meningsfullt liv på tross av smerter. For at det skal være bærekraftig over tid så er pasienten nødt til å være med i planleggingen og i mestringsarbeidet. Vi jobber mestringsbasert ved smertesenteret på St. Olavs hospital også, der jeg jobber til daglig, og mange i primærhelsetjenesten jobber på samme måten.

– Vi tror det er mer gjennomførbart og bærekraftig om leger og fysioterapeuter kan samarbeide om dette. En forutsetning for at det skal kunne skje, er at disse faggruppene kjenner hverandre godt. Det er dette knutepunktkursene skal bidra til.

Kveld fire skal samhandling med NAV, funksjonsvurdering ved sykefravær og ytelser fra NAV være tema. Her skal to overleger fra NAV være til stede, og en pasient vil komme og fortelle om sine erfaringer.

Ifølge Woodhouse vil funksjonsvurdering til NAV bli spesielt vektlagt denne kvelden.

– Ofte er det fastlegene som skriver funksjonsvurderinger, men vi tror at fysioterapeuter kan bidra mye. I løpet av denne kvelden håper vi at det skal bli klarere hva NAV har behov for av opplysninger, og at fastlege og fysioterapeut skal finne ut av et samarbeid som kan gjøre vurderingen best mulig.

Gir ingen fasit

På kurset gir man ingen fasit til deltakerne.

– Det kommer opp en god del problemstillinger. Så jobber deltakerne med å finne sin form på samhandlingen. Den kan være ulik fra sted til sted, og fra person til person.

Til høsten vil femte og siste kursdag foregå.

– Da har vi planlagt erfaringsutveksling og fokusgruppeintervju. Deltakerne skal diskutere erfaringer de har gjort seg, hvilke utfordringer de har hatt og hvordan de løste dem. Poenget vil være at de kan dra veksler på hverandres erfaringer om hvordan de samhandler.

Hun forteller at dette er lagt opp som et lite forskningsprosjekt.

– Vi vil gjøre en gjennomførbarhetsstudie, der vi vil prøve å finne ut om det er mulig og hensiktsmessig å kjøre kurset på denne måten. Om et sånt kurs virkelig får folk til å samhandle mer.

I tillegg til fokusgruppeintervjuet, som vil være en kvalitativ måling, skal de foreta en kvantitativ måling.

– Vi spør dem jevnlig i løpet av kurset om hvor mye har de samhandlet siden sist. Og hva slags samhandling det har dreid seg om.

Målet er å ha resultatene klare i løpet av første halvdel av 2020.

Koster relativt lite

Woodhouse slår fast at det ikke koster særlig mye å drifte et slikt kurs.

– Man får mye for pengene. NFF og Allmennlegeforeningen søkte om midler til knutepunktprosjektet i 2018, for å lage et større prosjekt på landsbasis. Det kom ikke friske midler til det, men kommunene fikk anledning til å søke om opptrappings-midler for å kjøre knutepunktkurs. Trondheim fikk midler til å dekke utgifter til foredragsholdere og bevertning. Lokalene låner vi kostnadsfritt.

Ifølge Woodhouse har Kristiansand kommune også søkt om midler:

– Det blir spennende å se hvordan det går der, og om dette på sikt brer om seg i flere kommuner. Det er i alle fall en billig intervensjon. Kurset er gratis for deltakerne, og det foregår i deres lokalmiljø. Det skjer utenfor arbeidstiden. Her kan man få mye bra ut av relativt begrenset innsats.

 Mer samarbeid – færre konsultasjoner

– Knutepunkt-prosjektet har gjort det mye lettere å samhandle med fastlege om felles pasienter. Terskelen for å ta kontakt er lavere, sier Solveig Myrekrok ved Risvollan Fysioterapi og Trening.

Det gjelder spesielt om pasienter som har mer langvarige og sammensatte helseplager. Hun har deltatt på kurs, sammen med fastlege Kristian Dalberg ved Risvollan Legesenter.

– Pasientene virker godt fornøyd med å vite at vi har et samarbeid, samt at det virker betryggende med mer felles kommunikasjon og rådgivning fra oss, sier Myrekrok.

Fysioterapeuten understreker at Helsenett er avgjørende for samarbeidet. Det gjelder spesielt dialogmeldinger om eventuell endring i status eller behandlingsopplegg. De har også felles møter ca. to ganger i måneden.

– Pasientene har blitt orientert om samarbeidsprosjektet og raskt prioritert. De har blitt grundig undersøkt og tiltak er satt i gang, gjerne i form av rådgivning og ufarliggjøring av den gradvise oppstarten av mer aktive tiltak. Jeg opplever at dette samarbeidet krever færre konsultasjoner, samtidig som en unngår forverring av pasientenes tilstand mens de står på venteliste, sier Solveig Myrekrok.