- En treenighet innen muskel- og skjeletthelse
Muskel- og skjelettplager koster samfunnet store summer. Hvorfor benytter da ikke fastlegene behandlerne som er spesialister på disse plagene?
Spørsmålet stilles av fysioterapeut og kiropraktor Aleksander Chaibi og kiropraktor Pernille Marie Irgens i en kronikk i Dagens Medisin. De mener at leger, kiropraktorer og fysioterapeuter i prinsippet bør fungere som en treenighet innen muskel- og skjeletthelse, og ikke som ulike «trossamfunn».
Effektivisere samhandlingen
- Bare på den måten kan man effektivisere samhandlingen og spare samfunnet for kostnadene forbundet med den epidemien som muskel- og skjeletthelse har blitt, understreker forfatterne.
Aleksander Chaibi er fagansvarlig ved Atlasklinikken, og seniorforsker ved Head and Neck Research Group, Forskningssenteret ved Ahus.
Pernille Marie Irgens er klinikksjef ved Atlasklinikken, og stipendiat ved Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo.
Fastlegenes rolle
I kronikken peker de på fastlegenes tradisjonelle rolle som primærkontakt for helseplager i befolkningen, og at de er tildelt en koordinerings- og samhandlende rolle.
- Innen muskel- og skjeletthelse er kiropraktorer og manuellterapeuter også tildelt primærkontaktrollen. Stortinget vedtok nylig direkte tilgang til fysioterapeuter fra 1. januar 2018, uten henvisning fra overnevnte profesjoner. Selv om fysioterapeuter ikke har henvisnings- og sykmeldingsrett, bør de argumenteres inn i primærhelsetjenestetilbudet, skriver Chaibi og Irgens.
Avlastning
- Fastleger har et enormt arbeidspress og jobber ofte langt utover en normal 40 timers uke. Det blir da forståelig at epikriser fra manuelle behandlere kommer i andre rekke. Men en tredel av en fastleges konsultasjoner involverer muskel- og skjelettplager, og avlastningen ligger rett foran dem: Ved å gi helt eller delvis slipp på muskel- og skjelettpasienten og bruke muskel- og skjelettspesialistene i utredningsarbeidet, vil man trolig se færre unødvendige henvisninger til spesialisthelsetjenesten og bildediagnostikk, samt forhindre og forkorte sykmeldinger. Pasienter sykmeldes faktisk sjeldnere og kortere i den manuelle primærhelsetjenesten, skriver kronikkforfatterne i Dagens Medisin.
