Fysioterapeutene lenger fremme enn fastlegene

Fysioterapiledere i spesialisthelsetjenesten er samlet til seminar i trønderhovedstaden, og det var under Åms foredrag om utfordringer og muligheter i fremtidens helsetjeneste at uttalelsen kom.

Trenger en kulturendring

Åm mener det er tragisk at fastlegene opererer som et postkontor, hvor man sitter stille og venter på at pasientene skal oppsøke legen.

- Det er behov for en kulturendring i fastlegeordningen. Man utnytter på ingen måte mulighetene som ligger i pasientlistene, men sitter passivt og venter på at pasientene skal komme til legekontoret. Her har fysioterapeutene kommet mye lengre, sa Åm.

Ifølge direktør Åm er det pasientene med spissest albuer som kommer til slik fastlegeordningen praktiseres i dag, ikke de som er dårligst og trenger det mest.

- Da jeg selv var allmennlege på 80-tallet hadde jeg noen pasienter, blant annet rusavhengige, som ikke håndterte timebestillingsordningen. Dermed ble det fast prosedyre at disse skulle prioriteres dersom de dukket opp på venterommet, sa Åm.

Han var klinkende klar på at politikerne i den nylig avsluttede valgkampen på ingen måte så ut til å ta inn over seg utfordringene helsetjenesten står overfor de nærmeste årene.

Aktiv rolle fra forbundet

NFF-forbundsleder Fred Hatlebrekke kommenterer prioritering og fremtidens helsetjeneste på følgende måte:

- For meg som fysioterapeut er forebyggende arbeid og folkehelse sentrale satsingsområder når det er snakk om fremtidens helsetjeneste. Samtidig vet vi at ressursene er begrenset, noe som betyr at vi må ta vår del av prioriteringen innen heletjenesten. Det innebærer at vi må ha et bevisst forhold til hvilke pasientgrupper vi skal prioritere.

Hatlebrekke forsikrer at NFF vil delta aktivt i prioriteringsdebatten i tiden fremover.

Slutt på de gode tidene

- I helsetjenesten nærmer vi oss et punkt hvor vi må jobbe på helt andre måter enn hva vi gjør i dag for å opprettholde kvaliteten i tjenesten, påpekte Åm.

Han er langt mer bekymret for mangelen på ledig arbeidskraft enn den mye omtalte eldrebølgen.

- Mange banker på døren til Norge, og vil gjerne komme inn og bidra. Hadde det ikke da vært lurt å ta dem inn for å gjøre noe med nettopp dette problemet? spurte Åm retorisk.

Direktøren viste til forbundskansler Angela Merkel praksis i Tyskland, hvor man har vært langt mer liberale i innvandringsspørsmål enn hva vi har sett i Norge.

- Alternativet vil være å senke ambisjonsnivået for våre helsetjenester, og det ser jeg ingen tegn til – snarere opplever vi det motsatte, sa Åm.

- Den største utfordringen er erkjennelsen av selve utfordringsbildet, utdypet direktøren.

Rehabiliteringen må med

Slik Åm ser det, er det i hovedsak ledere i helsetjenesten som i noen grad er våkne når det gjelder fremtidens utfordringer.

- Vi må se på mulighetene, og vi arbeider derfor med både kortsiktige og langsiktige utviklingsplaner for å tilpasse tjenestene. Da gjelder det å gjøre alt som er mulig for å dempe veksten i behov. Her er helsefremmende og forebyggende arbeid, egenomsorg, mestring, habilitering, god behandling, rehabilitering og rett oppgavedeling muligheter vi må følge opp, sa Åm.

Direktøren understreket viktigheten av å implementere rehabilitering i de standardiserte pasientforløpene.

- Det må tas i bruk kompetanse, nye behandlingsmuligheter og ny teknologi som bidrar til mestring og bedre helse, understreket Åm.