Fallforebygging: Nye nasjonale råd
– Når vi har sett på ny kunnskap om forebygging av fall, har vi konkludert med at institusjoner skal slutte med screening av spesielt sårbare eldre for å identifisere dem som har forhøyet risiko for fall. I stedet skal alle eldre i institusjon ansees for å være i risikosonen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
Hvert år rammes 9000 voksne personer av hoftebrudd. Det utgjør ett brudd i timen. Skade som følge av fall kan variere fra små blåmerker til alvorlige brudd, og i ytterste konsekvens dødsfall.
– Derfor er det et stort behov for å forebygge fallskader, sier helsedirektør Guldvog i en melding på Helsedirektoratets nettsider.
– Fall påvirker ikke bare den fysiske funksjonsevnen, men kan også ha store psykiske og sosiale konsekvenser, som engstelse og frykt for nye fall. Dette kan igjen gi redusert livskvalitet, sier Guldvog.
Fall koster
En beregning fra 2019 viste ifølge meldingen på Helsedirektoratets sider at konsekvenser av fall representerte den nest mest kostbare tilstanden av helsesvikt i Norge, nest etter demens. Dette innebefatter også behandling av fallskader, som for eksempel hoftebrudd.
I de nye nasjonale rådene om forebygging av fall som nå er publisert, gis det mange gode grunner til å starte arbeidet med å forebygge fall tidlig.
– Fall både kan og bør forebygges. Alder er en av de viktigste risikofaktorene for fall, og forskningsbasert kunnskap peker på økt risiko hos personer over 65 år. Så selv om dagens eldre jevnt over er friskere og sprekere enn tidligere generasjoner, vil økningen i antall eldre føre til økt behov for tjenester, sier helsedirektøren, som oppfordrer alle til å trene styrke og balanse.
– Alle voksne har stor helsegevinst av en sterk fysikk, sier han i meldingen.
Kjente tiltak
Mange av tiltakene som foreslås er videreføringer av de tidligere tiltakspakkene for forebygging av fall som ble utviklet i det tidligere Pasientsikkerhetsprogrammet. Nå er kunnskapsgrunnlaget oppdatert og rådene er i tråd med andre råd og retningslinjer fra Helsedirektoratet, for eksempel retningslinje om forebygging og behandling av underernæring og råd om fysisk aktivitet.
