Prosedyre for stabilisering av nakke- eller ryggskade
En ny fagprosedyre skal gjøre det lettere å skille ut de pasientene som trenger å stabilisere nakke og rygg rett etter en skade.
Dette er essensen i en ny kunnskapsbasert fagprosedyre, opplyser Folkehelseinstituttet.
Prosedyren er laget av en gruppe fagfolk på oppdrag fra Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi og Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.
Gammel praksis
Dagens Medisin skriver at det på 1960- og 70-tallet kom det en del artikler som mente å kunne påvise at en kunne påføre ytterligere skade ved nakke- og ryggbrudd hvis en ikke stabiliserte bruddet før transport. Dette førte til en utstrakt bruk av ryggbrett og nakkekrager. Overlege og leder av traumeeneheten ved Sørlandet sykehus, Per Kristian Hyldmo, mener denne praksisen gikk for langt. Han er faglig leder i ekspertgruppen som har utarbeidet prosedyren.
- Kan være farlig
– Mye av faktagrunnlaget for å gjøre det på «gamlemåten» er ikke veldig evidensbasert, og mer basert på tradisjon og logikk. Etter hvert er det flere studier som tyder på at det å holde kroppen i ro, ikke nødvendigvis virker. Det kan i tillegg være farlig å legge pasienter på ryggbrett hvis de er bevisstløse og luftveiene ikke er sikret. Nye studier gir også varsko om at nakkekrager i seg selv kan være uheldig fordi det intrakranielle trykket går opp, sier Hyldmo i et intervju med Dagens Medisin.
Fagfolk uenige
Fhi.no skriver i en artikkel om den nye prosedyren at fagfolk i flere år vært uenige om hvordan man i akuttfasen best kan stabilisere skader i nakke og rygg. Nå har en bredt sammensatt gruppe samlet seg om en fagprosedyre for hvordan man skal stabilisere disse pasientene fra skadestedet og til skadeomfanget er avklart.
Prosedyren «Stabilisering av columna fra skadested til avklaring», som har vært på høring i fagmiljøet, er utgitt av Sørlandet sykehus HF og er publisert i Helsebiblioteket.
- Få gode studier
Prosjektleder og gruppens metodeekspert, Elisabeth Jeppesen, sier at det ikke er mange og gode studier å lene seg på i denne delen av medisinen.
- Vi har derfor vært ekstra nøye med å oppnå enighet innen faggruppen og har lagt stor vekt på høringsprosessen. Prinsippet om ikke å påføre pasienten ytterligere skade har vært viktig i dette arbeidet, sier Jeppesen.
Hun representerte Kunnskapssenteret og Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi (NKT-Traume) under arbeidet med prosedyren, og er nå fagsjef i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
