Gode nyheter fra FHI: Vi lever ikke bare lenger. Vi får også flere år med god helse

Bjørn Heine Strand, seniorforsker, Folkehelseinstituttet.

Erik R. Sund, forsker, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Laila Arnesdatter Hopstock, forsker, UiT Norges arktiske universitet.

Siri H. Storeng, forsker, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Vegard Skirbekk, seniorforsker, Folkehelseinstituttet.

Steinar Krokstad, professor, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Artikkelen ble først trykket i Aftenposten Viten 27.mai 2021, og gjengis med tillatelse fra Aftenposten og forfattere.

Forsinker vi aldringen, eller vil enda flere trenge behandling, pleie og omsorg? Nye funn endrer vår forståelse av alderdommen.

Til tross for covid-19 slår forventet levealder stadig nye rekorder. Sammen med høye fødselstall etter andre verdenskrig, skyller nå eldrebølgen over Norge.

Hvor omfattende vil hjelpebehovet bli?

Vi lever lenger enn før, men får vi flere uavhengige og selvhjulpne år?

Er det slik at vi forsinker aldringen, eller må vi belage oss på flere år med tjenester i hjemmet og på sykehjem?

Dette er viktige spørsmål for nivået på velferdsytelser, fremtidige behov og dimensjonering av helse- og omsorgssektoren.

I Norge visste vi lite om dette, før nå.

Lever lenger enn før

Noe vet vi: Forventet levealder slår stadig nye rekorder. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har forventet levealder ved fødsel i Norge økt fra 50 år på 1850-tallet til rekordhøye 83,1 år i 2020.

Det er betydelige sosioøkonomiske forskjeller i levealder. Og vi vet at det er betydelige forskjeller i alderssammensetning i kommunene i Norge, og at kommuner med en høy andel eldre gjennomgående har et lavere utdanningsnivå.

Dermed vil utfordringene med en aldrende befolkning variere mellom kommunene.

Rurale strøk preges både av sterkere aldring og lavere utdanning. Vi vet også at debut av sykdom ser ut til å inntreffe omtrent ved samme alder som tidligere. Med lengre liv betyr dette flere år levd med sykdom.

Men bedre behandling og medisinering gjør at folk lever flere år med god helse, og mange kan leve et selvhjulpent liv også med sykdom.

Men hva vet vi om selvhjulpenhet og funksjon i dagliglivet hos eldre i dag sammenlignet med tidligere?

Norske eldre hører bedre og er sterkere enn før. Resultater fra Finland og Sverige viser bedring i funksjon hos eldre i dag sammenlignet med eldre før. Men vi har begrenset kunnskap om utviklingen i Norge.

Friske leveår

Dette belyses i forskningsprosjektet «Friske Leveår», der forskere ved Folkehelseinstituttet, NTNU og UiT Norges arktiske universitet har samarbeidet. Sammen har vi brukt data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag og SSB for å beregne selvhjulpne leveår blant hjemmeboende eldre.

Mer enn 24.000 deltagere svarte på spørsmål om behov for hjelp til grunnleggende aktiviteter som å spise, dusje, kle på seg, gjøre husarbeid, handle og betale regninger.

Vi ønsket å studere hvordan funksjonsnivået endret seg fra 1990-tallet til i dag. I denne perioden har forventet levealder for gruppen økt med hele to år for kvinner og tre år for menn.

Vi sammenstilte data med nasjonale tall på aldersspesifikk dødelighet. Da fikk vi tallfestet selvhjulpne år og år med hjelpebehov i dagliglivet, for hjemmeboende eldre over 70 år.

Nye funn

I 1995 kunne en 70-årig mann forvente å leve i 12 år. Av disse 12 årene var åtte selvhjulpne, mens fire inkluderte hjelpebehov.

To tiår senere hadde gjenstående levetid økt til 15 år, hvorav 12 var selvhjulpne og kun tre inkluderte hjelpebehov. Mønsteret var det samme for kvinner. Den forventede levealderen for 70-åringer økte fra om lag 15 til 17 år.

Økningen i funksjonsfriske leveår var enda større, i overkant av fire år. Samtidig fant vi en nedgang i antall år med hjelpebehov, fra om lag seks til fire år.

Økende sosiale ulikheter

Vi fant en større økning i selvhjulpne år for gruppen med høyere utdanning sammenlignet med gruppen som bare har tatt grunnskole.

Antall år med behov for assistanse i dagliglivet var imidlertid ganske lik uansett utdanning.

Dermed kan man tenke seg at man får et noenlunde likt antall år med dårlig funksjon på slutten av livet. Men funksjonsnivået faller tidligere blant dem med lavere utdanning fordi de ikke lever like lenge.

Hva hvis vi også inkluderer personer på sykehjem?

Analysene er basert på hjemmeboende eldre. Når man inkluderer personer med heldøgnsomsorg, slik som sykehjemsbeboere, øker antall år med hjelpebehov med ca. et halvt år for menn og ett år for kvinner.

Disse ekstra analysene var mulig kun i siste periode og vi kunne derfor ikke se på tidstrender.

Hvordan påvirkes helsetjenestebehovet?

Funnene fra denne studien tyder på at økende levealder de siste tiårene følges av flere funksjonsfriske leveår.

Dette er gode nyheter. Men det er nødvendig med videre forskning på hvordan dette vil påvirke behovet for helse- og omsorgstjenester, da vi vet at antall eldre vil øke betydelig de kommende årene.

Basert på våre beregninger fra 2017 og fremskrivinger av befolkningstall fra SSB vil antall 70-åringer og eldre med hjelpebehov øke fra ca. 150.000 i 2020 til 250.000 i 2035 – en økning på 67 prosent.