FYSIOPRIM – for å styrke primærhelsetjenesten gjennom forskning

Nina K. Vøllestad, Avd. for helsefag, Institutt for helse og samfunn, UiO. nina.vollestad@medisin.uio.no

FYSIOPRIM er halvveis i sin 5-års periode, og vi presenterer i dette nummeret av Fysioterapeuten vår første artikkel med resultater (Tuva Moseng m. fl). Det er en god anledning til å presentere hva FYSIOPRIM er, hvilke mål og ambisjoner vi har og litt om hvordan vi arbeider. Bakgrunnen for etableringen av FYSIOPRIM var en utlysning fra Fondet som et ledd i satsningen på å styrke forskning innen fysioterapi i primærhelsetjenesten. Det var definert et bredt spekter av resultatmål eller suksesskriterier. FYSIOPRIM er lagt opp for å favne hele dette spekteret gjennom arbeid innenfor tre hovedområder som beskrives nedenfor.

Metoder og verktøy

Ett hovedmål er å utvikle og etablere metoder for standardisert registrering av data som er relevante for klinisk praksis. Dette gjør vi gjennom å utvikle og teste ut kjernesett av metoder som gir relevante opplysninger om pasientene, hvilken behandling de får og hvordan de responderer på behandlingen.

I ett delprosjekt har vi et særlig fokus på måleinstrumenter for fysisk form, der metodiske egenskaper for aktuelle spørreskjemaer og fysiske tester undersøkes. Muligheten for klinisk nytte og anvendelse er førende for utviklingen og etableringen av metodene, samtidig som en systematisk registering av kliniske data også vil kunne gi bedre grunnlag for forskning i primærhelsetjenesten.

Kliniske studier og forløpsstudier

I FYSIOPRIM gjennomføres flere kliniske studier som har til hensikt å skape kunnskap om kliniske forløp, samhandlingsprosesser og behandlingseffekter (inkludert kost:nytte). Tre studier er lagt opp som randomiserte kontrollerte kliniske (RCT) studier, hvorav to undersøker effekten av intervensjon

for personer som har artrose i knær og/eller hender. Videre skal det undersøkes om behandlingen av artrosepasienter følger anbefalinger i gjeldende internasjonale retningslinjer. I en annen RCT undersøkes bevegelsesmønster og motorisk kontroll hos pasienter med nakkesmerter, om ordinær

fysioterapibehandling påvirker motorisk avvik og om avviksmønster kan knyttes til symptomendringer. For å få mer innsikt i samhandlingsprosessene mellom pasient og terapeut og i de individuelle forløpene, har vi også en studie av nakkepasienter der kvalitativ og kvantitativ tilnærming kombineres. Til sammen vil disse kliniske studiene kunne gi et fundament for videreutvikling av klinisk praksis og muligheter for mer tilpasset behandling.

Det er lagt opp til to forløpsstudier, der den ene tar utgangspunkt i en befolkningsstudie (HUNT3) og følger en gruppe personer med nyoppståtte rygg- og nakkeplager gjennom ett års tett oppfølging. Den andre forløpsstudien vil ta utgangspunkt i pasienter som søker behandling hos privatpraktiserende fysioterapeuter og vi vil følge dem gjennom og etter en behandlingsperiode.

Her benyttes registreringsmetodene vi har utviklet (se ovenfor). Antallet pasienter i denne gruppen vil bli så stort at vi kan studere forskjellige pasientgrupper (f. eks. nakke- eller ryggplager), og derved sammenligne med andre studier i FYSIOPRIM (og utenfor). Gjennom forløpsstudiene vil vi også identifisere prediktorer for langvarige plager.

Modeller for samarbeid mellom primærhelsetjenesten og forskning

Et helt sentralt mål for FYSIOPRIM er å prøve ut ulike samarbeidsmodeller mellom fysioterapeuter i primærhelsetjenesten og forskere. Slik vil vi skape grunnlag for bedre samarbeid og derved sikre varig økt forskningsinnsats i primærhelsetjenesten, og bedre tjenester i fremtiden. Dette gjøres på flere måter. For det første har vi gjennom hele prosjektperioden et formalisert samarbeid med fysioterapeuter fra primærhelsetjenesten. Disse deltar regelmessig i diskusjoner i alle faser av prosjektet og har derved en gjennomgående påvirkning på forskningen. Samarbeidet har også ført til at forskerne har deltatt i samtaler med administrasjonen i kommunene om hvordan vi best kan samarbeide om forskning og bruk av forskningsresultater. Vi har nylig utlyst hospitantstillinger for å prøve ut samarbeidsformer mellom klinikere og forskere enda bredere. Det er vår ambisjon at det nære samarbeidet mellom forskere og klinikere vil synliggjøre gevinster i form av positive effekter for klinisk praksis, og at det bidrar til at viktige spørsmål fra primærhelsetjenesten blir tatt opp av forskerne.