Vivien Jørgensen, fagsjef fysioterapi, Sunnaas sykehus HF, i samarbeid med fagansvarlige fysioterapeuter ved Sunnaas sykehus HF. Vivien.jorgensen@sunnaas.no.
Denne fagkronikken ble akseptert 1. juli 2019. Fagkronikker vurderes av fagredaktør. Ingen interessekonflikter oppgitt.
Det hjelper lite med universell utforming utenfor fysioterapilokalene når tilbudet innenfor dørene ikke er tilrettelagt for funksjonsnedsatte.
Vi fysioterapeuter liker å tenke at vi gir nødvendig og adekvat helsehjelp til alle som trenger det. Men er det faktisk tilfellet?
Pasienter med nevrologiske lidelser forteller jevnlig om møter med usikre fysioterapeuter. Om fysioterapeuter som mangler kunnskap om deres behov, eller som tilbyr lite motiverende trening. De forteller om treningsapparater som ikke egner seg for dem, om benker som er så smale til at de føler seg utrygge.
Personer som rammes av sykdom eller skader med varige fysiske eller kognitive funksjonsutfall som følge, har behov for opptrening. I 2018 kom nesten 500 pasienter i denne kategorien til Sunnaas sykehus for rehabilitering (1). Etter avsluttet opphold er det kommunene som tilbyr videre rehabilitering og vedlikeholdstrening. Mange av disse pasientene vil være forbrukere av helsetjenester i et livsløpsperspektiv og er avhengig av at fysioterapeutene i kommunehelsetjenesten bidrar med tjenester som er til nytte for hver enkelt av dem.
Kunnskapshull om fysioterapi ved nevrologiske lidelser
Når pasientene blir utskrevet fra spesialisthelsetjenesten, står mange på fysioterapeutenes ventelister før de får et tilbud på hjemstedet. Flere blir flyttet fra terapeut til terapeut. Pasientene forteller at de savner kontinuitet og spesifikk trening, rettet mot det de trenger å trene på.
Forbausende mange pasienter med nevrologiske lidelser som kommer tilbake på nye opphold ved Sunnaas sykehus forteller at de opplever manglende kunnskap lokalt om hva som skal og kan trenes, og på hvilken måte. Dette er overraskende tilbakemeldinger ettersom nevrologi er rimelig godt dekket i fysioterapiutdanningene. Kan det skyldes at de utgjør en minoritet av dem som får tilbud ved fysikalske institutter eller av kommunefysioterapeuter? At nevrologi derfor ikke blir prioritert når det gjelder oppdatering av kunnskap?
I et nylig høringssvar til NOU 2018-16 «Det viktigste først» (2), som handler om prioritering i kommunehelsetjenesten, kommenterte NFF at utsikt til bedret funksjon og redusert fremtidig behov for offentlige tjenester må vektlegges sterkt ved vurderingen av ressursbruk. Det er vi helt enige i! Personer med fysiske og kognitive begrensninger har store behov for tilrettelagt trening og aktivitet for å bedre eller opprettholde et allerede nedsatt funksjonsnivå. Dette bør gjøres på måter som motiverer til livslang trening og aktivitet, og bør være prioriterte arbeidsoppgaver for alle fysioterapeuter!
God kunnskap er en forutsetning. Fysioterapeuter ved Sunnaas sykehus deler gjerne på sin fagkunnskap, gir råd og veiledning, men først og fremst må tilbud om god utdanning være tilgjengelig. Vi opplever imidlertid at tilbud om etterutdanning innen nevrologi er begrenset og med fordel kunne utvides. De få kursene som tilbys, er ofte fulltegnet, noe som tyder på at interessen for temaet er tilstede.
Behov for tilrettelagt og livslang trening
Helsedirektoratets nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet (3) for å opprettholde god helse gjelder i høyeste grad personer med redusert fysisk og kognitiv funksjonsevne. Behovet er mer presserende hos disse enn hos funksjonsfriske som følge av allerede redusert aktivitet på grunn av funksjonsbegrensningene. For rullestolbrukere, eller personer med større gangvansker, kan det være svært vanskelig å oppnå den anbefalte målsettingen om 150 minutter aktivitet per uke med moderat intensitet. Mange hjelpemidler som kan benyttes av den enkelte i denne hensikt er dyre å kjøpe inn og dekkes i begrenset grad av NAV. Dessuten kan det i det lange løp være vanskelig å opprettholde treningsmotivasjon på egenhånd. De fleste med funksjonsbegrensninger trenger derfor et tilbud som er tilrettelagt slik at de har forutsetninger for å kunne oppfylle helsemyndighetenes anbefalinger. Tilbudet kan gjerne være gruppebasert.
Tilrettelegg for selvtreningsfasiliteter og gruppetrening
Kommunene har gjennom «Kommunehelsetjenesteloven» og «Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav for fysioterapeuter med kommunal driftsavtale (2018)» plikt til å sørge for et forsvarlig tilbud av fysioterapitjenester til alle som trenger helsehjelp. Dette gir fysioterapiledere i kommunene enestående muligheter til å påvirke og utvikle fysioterapitilbudet til beste også for de som trenger det mest.
Fysioterapeuter er ofte engasjert hos andre aktører som frisklivssentraler, treningssentre og idrettsorganisasjoner. Disse kan bidra med å legge til rette for aktivitet og trening for personer med funksjonsbegrensninger. Det gjøres allerede mye flott og inkluderende arbeid, men det er forbedringspotensial. For eksempel hadde det vært fint om treningssentrene rundt i landet hadde et mer inkluderende perspektiv når de går til innkjøp av treningsutstyr, og gjerne tilbyr gruppetrening for rullestolbrukere.
Vårt ønske er at flere tar til orde for bedre tilrettelegging av treningsfasiliteter og -tilbud for personer med redusert fysisk funksjonsevne.
Tilpasset treningsutstyr for rullestolbrukere
Dagens krav til universell utforming i det offentlige gjør at de fleste fysioterapilokaler og treningslokaler er tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne. Men det hjelper lite med tilgang dersom tilbudet innenfor dørene er mangelfullt for den som trenger hjelp til å bedre eller å opprettholde funksjonsnivået sitt. Pasientene sier selv at de savner tilpasset utstyr hvor de kan drive med egentrening.
For det finnes tilpasset treningsutstyr for rullestolbrukere og andre med redusert balanse eller gangfunksjon. Ett eksempel er utstyret som er samlet i Treningslab Studio 99 på Aker helsearena (4) i Oslo, et treningsstudio for personer med fysiske funksjonsnedsettelser eller ervervet hjerneskade. Brukerne er svært fornøyde med dette utstyret, og kan bruke det til egentrening. I Studio 99 driver Sunnaas sykehus HF treningspoliklinikk på spesialisthelsetjenestenivå på dagtid. På kveldstid er det trening i regi av brukerorganisasjoner for alle i målgruppen. Dette er et ettertraktet tilbud for brukere i Oslo-området, men det er imidlertid mangel på tilsvarende tilbud i primærhelsetjenesten ellers i landet.
Prioriter habiliterings- og rehabiliteringstiltak
I 2019 har Helsedirektoratet en tilskuddsordning for å styrke habiliterings- og rehabiliteringstiltak i kommunene (5). Delmål for tilskuddsordningen er å styrke pasienters muligheter for å opprettholde eller gjenvinne sin fysiske mestringsevne og forebygge og utsette behov for kompenserende tjenester. Vi håper at fysioterapeuter har benyttet denne muligheten til økonomisk støtte for å utvikle nye og bedre tilbud til pasienter med behov for tilrettelagt trening/aktivitet.
Takk
Takk til fagansvarlige fysioterapeuter ved Sunnaas sykehus som har bidratt i utarbeidelsen av denne fagkronikken: Anne Marie Lannem, Ellen Høyer, Jeanette Folkvord Hartveit, Wiebke Höfers og Kerstin Lundberg Larsen.
Referanser:
1. Kvalitetsrapport 2018, Sunnaas sykehus, s.8. https://www.sunnaas.no/Documents/Kvalitetsrapport%202018.pdf
2. Norsk Fysioterapeutforbunds høringssvar til NOU 2018- 16 «Det viktigste først». https://fysio.no/Media/Files/NFF-Hoering-NOU-2018-16-Det-viktigste-foerst
3. Helsedirektoratets faglige råd for fysisk aktivitet hos barn, unge, voksne, eldre og gravide: https://www.helsedirektoratet.no/tema/fysisk-aktivitet
4. Informasjon om Treningslab Studio 99 er tilgjengelig her: https://www.sunnaas.no/avdelinger/klinikk/avdeling-for-poliklinikk-inntak-og-ambulant-tjeneste/ treningslab-studio-99
5. Helsedirektoratets tilskuddsordning: Styrking av habilitering og rehabilitering i kommunene https://www.helsedirektoratet.no/tilskudd/styrking-av-habilitering-og-rehabilitering-i-kommunene
