Psykomotorisk fysioterapi tilgjengelig for folk flest

Stress, bekymringer og konflikter er noe alle opplever i hverdagen. I den nye informasjonsfilmen fra Faggruppen for psykomotorisk fysioterapi får vi presentert en rekke situasjoner som beskriver ulike belastende hendelser som alene, eller sammen, kan føre til større plager.

I animasjonsfilmen følger vi en mann som har store belastninger å bære på. Han forsøker så godt han kan å ta seg sammen, på tross av alle de psykiske påkjenningene han opplever i hverdagen. Disse påkjenningene illustreres i videoen ved en kasse mannen bærer med seg. Jo mer påkjenninger, jo større og tyngre blir kassen.

– Det er et ønske at de fleste skal kjenne seg igjen i filmen. Vi har alle en kasse, eller belastning, som vi bærer med oss rundt i våre liv, sier Elisabeth Rygge, styremedlem i Faggruppen for psykomotorisk fysioterapi.

Det er hun og Vidar Øien som har vært ansvarlige for filmprosjektet.

Myntet på pasientene

Filmen har til nå nådd over 16.000 brukere på Facebook, noe Rygge og Øien er fornøyde med.

– Vi har hatt veldig god respons på filmen så langt. Lanseringen er likevel ikke det viktigste, men at vi bruker filmen aktivt i tiden fremover for å promotere oss selv, sier Øien.

Han forteller at informasjonsfilmen er myntet på pasientene, og at målet er å gjøre psykomotorisk fysioterapi tilgjengelig for mannen i gata.

– Synliggjøring er hovedformålet. Vi vil at medlemmene våre lett skal kunne formidle hva vi driver med. Det er en informasjonsfilm hvor vi forsøker å nå bredt ut til både folket, faggruppene og kommunene, sier Øien og fortsetter:

– Jeg viste filmen til en pasient som begynte å gråte fordi han følte den traff veldig godt. Han kjente seg igjen i situasjonen.

Når livet setter seg i kroppen

De to psykomotorikerne forteller at de har jobbet mye med hvordan de skal formidle at det ikke er et skille mellom kropp og sinn.

– Det er viktig for oss å vise at kroppslige plager henger sammen med det vi opplever i hverdagen. Da mener vi i hovedsak hvordan følelsene våre uløselig er knyttet til pust, muskelspenninger og alt annet i oss, sier Øien.

– Det var viktig for oss å styre unna at problemet ligger i hodet. Kassen har blitt et symbol på dette, forteller Rygge.

I informasjonsfilmen kan vi se at hver gang mannen opplever en ny psykisk påkjenning holder han pusten, biter tennene sammen og svelger klumpen i halsen. Til slutt bli kassen med psykiske påkjenninger mannen bærer med seg for tung.

– Den delen der kassen deler seg og går inn i kroppen er viktig symbolikk. Det er ikke slik at vanskelige situasjoner man opplever nødvendigvis skaper større problemer. Når kassen blir tung nok så kan det sette seg i kroppen – og det er da man merker det, sier Øien.

Kunstig inndeling

I filmen får vi forklart hvordan vedvarende belastninger påvirker oss og danner spenningsmønster som kan låse seg og gi smerter og en rekke andre plager. For pasientene er det viktig å forstå hvordan plagene dine henger sammen med livet du lever.

Øien og Rygge mener det ofte er en kunstig inndeling i helsevesenet hvor noen jobber med fysiske og andre jobber med psykiske plager.

– Det er viktig å få fram at fysioterapeuter også jobber med det som klassisk sett blir sett på som psykiatri eller mental helse. Det gjelder særlig psykomotorisk fysioterapi, sier Øien. 

– Et typisk eksempel er de som plages med angst. Det betegnes jo som en psykisk plage, men den er jo like fysisk – gjennom symptomer som hjertebank, uro, muskelspenninger. Det er noe vi kan hjelpe med, sier Rygge.

Helsepersonell mangler kunnskap

Elisabeth Rygge forteller at hennes erfaring er at det er de samme legene som henviser pasienter til psykomotorisk fysioterapi.

– Jeg tror ikke alle leger og annet helsepersonell skjønner helt hvordan vi arbeider. Det er gjerne pasienter fra de samme fastlegene som blir henvist fordi fastlegen har skjønt hva vi gjør og har sett at det fungerer, sier hun.

Nå håper både hun og Øien at informasjonsfilmen skal bidra til at både mannen i gata så vel som helsepersonell får øynene opp for psykomotorisk fysioterapi.

– Folk som kommer til meg vet nesten ikke hva de går til. Hvis flere hadde visst om oss, hadde vi blitt brukt mer, sier Øien.

Men på tross av den manglende kunnskapen, skorter det ikke på arbeid for de fysioterapeutene som er spesialister i psykomotorisk fysioterapi:

– Behovet er større enn kapasiteten. Det er lange ventelister, sier Rygge.

Se filmen her