– Må lønne seg å velge fysioterapi framfor kirurgi

«Unngå kirurgi – sats på fysioterapi!» Det var temaet for årsmøteseminaret til Faggruppen for nevrologi, ortopedi og revmatologi i Oslo 9.–10. mars.  En av foredragsholderne var fysioterapeut Kjersti Storheim ved FYSIOFORSK, Oslo Universitetssykehus (OUS). Hun holdt innledningen og i tillegg et foredrag om behandling av ryggsmerter.

Ifølge Storheim er det nå godt dokumentert at pasienter med muskel- og skjelettplager i mange tilfeller har vel så god effekt av fysioterapitiltak som av kirurgi. Samtidig fungerer finansieringssystemene i andrelinjetjenesten på en slik måte at tverrfaglig rehabilitering ofte er mindre lønnsomt enn kirurgi for sykehusene, påpekte Storheim.

Kostbart og risikofylt

– I tillegg er det mindre kostbart og risikofylt enn å legge seg under kniven. Derfor er det et paradoks at antall reseksjoner av acromion og menisk, ryggoperasjoner og leddprotesekirurgi stadig øker i Norge, sa Storheim.

Hun viste til at det fra 2000–2011 var en dobling i antall kirurgiske inngrep relatert til menisk. Det var en tredobling i antall skulderoperasjoner fra 2001–2011. Og per i dag er det over 5.000 ryggoperasjoner i året i Norge.

– Effektive fysioterapitiltak må i større grad bli førstevalget i behandlingen av disse muskel- og skjelettplagene – før pasienten vurderes til kirurgi, sa Storheim.

Trenger ikke flere RCT

Hun understreket:
– Vi trenger ikke flere randomiserte kontrollerte studier, systematiske oversiktsartikler eller retningslinjer for å kunne si at trening er det mest effektive fysioterapitiltaket for pasienter med kne- og hofteartrose. Det gjelder også pasienter i tidlig stadium av artrose, for eksempel degenerativ menisk.

Spørsmål som da må stilles, ifølge Storheims innledning på seminaret, er følgende: Kan dette opereres bort? Og skal det opereres bort? Hun viste til at det har vært en særlig stor økning i operasjoner for degenerativ menisk (2001–2011) blant middelaldrende og eldre. Om lag 80 prosent av artroskopisk meniskkirurgi foregår på pasienter over 40–45 år.

– Størstedelen av disse pasientene har tidlig artrose og bør behandles med aktiv rehabilitering. Effekten av operasjon for degenerativ menisk er marginal for pasienter over 40 år, ifølge Storheim.

Hofte og skulder

Når det gjelder effekten av trening og fysioterapi ved hofteartrose, viste hun til en studie av Ida Svege og kolleger ved OUS: «Exercise therapy may postpone total hip replacement surgery in pantiens with hip osteoarthritis: a long-term follow-up of a randomised trial.» Denne studien viser at treningsterapi ved tidlig hofteartrose kan redusere behovet for protesekirurgi.

Når det gjelder skulder, viste Storheim til en systematisk oversiktsstudie av Hanratty et al. fra 2012. Denne viser at spesifikke øvelser for rotatorcuff og scapula hos pasienter med subacromiale plager, reduserer smerten og bedrer funksjonen. Denne typen øvelser reduserer dermed behovet for artroskopisk subakromial dekompresjon, ifølge Storheim.

– Da er det et paradoks, at mange pasienter likevel henvises fra primærhelsetjenesten for skulderkirurgi. Pasienter med subacromiale plager bør heller tilbys trening og aktive øvelser, i første omgang individuelt tilpasset og med veiledning av fysioterapeut. Denne tilnærmingen gir et godt resultat, uten bruk av kostbar bildediagnostikk, påpekte Storheim.

Korsrygg

Hun la til at det også er klare indikasjoner på at ikke-kirurgisk behandling bør være førstevalget for pasienter med kompliserte korsryggplager – pasienter som blir henvist til utredning for ryggkirurgi. Men, understreket Storheim, for at flere muskel- og skjelettpasienter skal behandles med fysioterapi må de tilbys tiltak med god effekt. Spørsmålet er hvordan det skal implementeres i klinikken. (Se egen sak om sertifiseringsprogrammet AktivA)

Kjersti Storheim avsluttet innledningsforedraget med en utfordring til politikerne det norske helsevesenet.

– Finansieringssystemet må tilrettelegges, slik at både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er økonomisk tjent med at pasientene henvises til fysioterapi fremfor kirurgi. Det er også nødvendig å se på takstsystemet for fysioterapi, sa Storheim.

På www.fysio.no, faggrupper, finner du støtteark til forelesningene på årsmøteseminaret til Faggruppe NOR.

AktivA

Aktiv med artrose (AktivA) er et sertifiseringsprogram for fysioterapeuter som jobber med artrosepasienter. Kursprogrammet omfatter artroseskole, basistrening og progresjon i øvelser for artrosepasienter. I tillegg inneholder programmet en innføring i et registreringssystem for kartlegging og oppfølging av pasientene.

Primus motor bak utviklingen av dette programmet fra fagmiljøet ved OUS er May Arna Risberg, professor i fysioterapi ved Norges Idrettshøgskole (NIH). Så langt har over 600 fysioterapeuter vært igjennom AktivA-kurs, og ca. 2.000 pasienter er registrert i kvalitetsregisteret.

På årsmøteseminaret holdt Risberg foredrag om artrose i hofte og kne. Her understreket hun blant annet at fysioterapeuter i for liten grad bruker den dokumenterte kunnskapen fra forskning i klinisk praksis. Et mål blir dermed å minske gapet mellom forskning og klinikk, noe som er ett av hovedmålene med AktivA.

Les mer: www.aktivmedartrose.no<http://www.aktivmedartrose.no