Det har blåst opp til mer enn frisk bris i Faggruppen for mensendieckfysioterapi etter at NFFs forbundsstyre den 7. mars vedtok at forbundet ikke vil arbeide aktivt for at mensendieckfysioterapi ved OsloMet videreføres som egen studieretning.
– Faggruppen henvendte seg til oss med bekymring for at studiet er varslet nedlagt. Saken er behandlet to ganger i forbundsstyret. Den første gangen vedtok vi å sende saken over til Fag- og utdanningspolitisk utvalg (FU) for vurdering, forteller Hatlebrekke.
Han mener at tiden for metodebasert fysioterapi er forbi, og viser til det pågående RETHOS-arbeidet (nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene, se faktaramme) som er igangsatt av regjeringen. Dermed vil forbundslederen heller ha en diskusjon om hvordan man kan videreføre de gode prinsippene innen mensendieck i en ny grunnutdanning i fysioterapi.
Metode-diskusjonen
I mensendieckmiljøet mener man at retningen er langt mer enn en metode. Fra forbundslederens ståsted er det tydelig at hva som legges i begrepet metode varierer.
– Man snakker jo om mensendieckmetoden, utviklet av Bess M. Mensendieck. Vi har mange slike metoder innen fysioterapi, men tiden for å bygge en grunnutdanning på metode er forbi. Vi forstår at ordet metode kan oppfattes forskjellig. Mange av disse metodene har vært avgjørende viktige for utviklingen av faget, og mye av innholdet vil fortsatt være viktig for faget. Men det må samles under fellesbegrepet fysioterapi grunnutdanning, understreker Hatlebrekke.
Forbundsstyrets vedtak er i så måte kun et svar på om NFF mener at en grunnutdanning kan bestå av ulike retninger.
– Det vi er opptatt av er at utdanningen skal føre til mest mulig lik sluttkompetanse, og at utdanningen ikke skal bygges på en ren metode, utdyper forbundslederen.
Faggruppen involvert
Ingrid Næss (se egen sak) stiller spørsmål ved om faggruppen har vært involvert i arbeidet som førte frem til vedtaket. Hun vil også ha svar på hvordan NFF har hentet inn den nødvendige kunnskapen til å fatte et slikt vedtak.
– FU har hatt en grundig diskusjon, hvor de også har involvert en styrerepresentant fra faggruppen. Det valgte man å gjøre for at FU skulle få et bedre bilde av hva faggruppen ønsket før man tok stilling i saken, forteller Hatlebrekke.
Han understreker at det har vært viktig for NFF å involvere faggruppen i prosessen.
– Saken er utredet administrativt som grunnlagsmateriale til FU, også for å få klarhet i vedtaket om å gå fra to til en studieretning ved det som nå heter OsloMet, og sammenhengen mellom arbeidet der og det pågående RETHOS-arbeidet, utdyper forbundslederen.
Det er sekretariatet i NFF som har stått for utredningsarbeidet, og FUs innstilling ble behandlet på forrige forbundsstyremøte i NFF.
– Sekretariatet har konsultert OsloMet for å få klarhet i grunnlaget for endringene, hvor det er forankret og hva tidsperspektivet er. Vi skal også gi vår høring om innholdet i grunnutdanningen i forbindelse med RETHOS-arbeidet.
Følelsesladet
– Min oppgave har blant annet vært å trekke dette ned på gulvet og få frem hva som er fakta i saken. For mange handler dette selvsagt om følelser, og det skal vi ikke avfeie – følelser skal vi ta på ramme alvor. Det er ofte der kimen til uenighet oppstår, slår Hatlebrekke fast.
Samtidig kan han ikke forskuttere hva NFF vil spille inn om innholdet i grunnutdanningen i forbindelse med RETHOS-arbeidet.
– Det avhenger helt av hva som står i høringsbrevet når det kommer. Vi skal svare på det vi blir spurt om. Til nå har NFF uttalt at sluttkompetanse etter grunnutdanning må sette den enkelte i stand til å ivareta helsetjenestens behov. Det har blant annet sammenheng med primærhelsetjenestemeldingen, hvor man ser nærmere på behovet for kompetanse i kommunene. Utdanningen må være i samsvar med behovet som er i samfunnet, og det er i stadig endring. Noen ganger skjer det viktige ting, og i en slik sammenheng er primærhelsemeldingen viktig.
Hatlebrekke er overbevist om at ledelsen ved OsloMet er like opptatt av at utdanningene de tilbyr er relevante for samfunnet.
– Så er det slik at det er en treårig utdanning som skal gi en grunnkompetanse som gjør at pasientene vet at de får fysioterapi av en fysioterapeut. Da er det fornuftig at det er relativt likt mellom de forskjellige utdanningene rundt om i Norge, mener Hatlebrekke.
Vil bevare tankegodset
Ifølge Hatlebrekke er det først om tre år man står overfor en eventuell sammenslåing av de to utdanningsløpene ved OsloMet.
– Det vil si at mensendieck som egen grunnutdanning ikke blir borte i morgen.
NFF vil arbeide for å bevare tankegodset i mensendieck.
– Vi har vært veldig tydelige overfor faggruppen på at NFF, i samarbeid med dem, skal arbeide for at mye av det gode tankegodset og innholdet i mensendieckretningen videreføres i fysioterapiutdanningen. Det er kjempeviktig, og jeg tror, ønsker og håper at også faggruppen forstår at det er viktig for hele NFF og for fysioterapeuter generelt, sier Hatlebrekke.
Forbundsstyret oppfordrer derfor faggruppen til å se på behovet og ønsket om en mulig etter- og videreutdanning hvor mensendieckprinsippene legges til grunn.
Organisasjonsforståelse
– Hva med faggruppens styrevedtak om fortsatt mensendieckbachelor ved OsloMet?
– For forbundsstyret og meg har det vært viktig å sikre at organisasjonsforståelsen blir ivaretatt. Det er blitt gjort klart og tydelig overfor ledelsen i faggruppen. Når forbundsstyret gjør et vedtak, som er motstridende til faggruppens, er det forbundsstyrets vedtak som er NFFs offisielle politikk, understreker Hatlebrekke.
Samtidig påpeker han at det ikke fratar faggruppen muligheten til å tilkjennegi sitt syn.
– Det er lederen av faggruppen informert om. De må gjerne legge frem sitt syn på saken overfor OsloMet, men OsloMet vil også kjenne til forbundsstyrets vedtak. Og universitetet vet at forbundsstyrets vedtak er forbundets politikk. Vi hindrer ikke faggruppen i å snakke høyt om hva de ønsker. De er ikke kneblet.
Hatlebrekke er klar for å snakke sak med faggruppen når det måtte være.
– Vil dere spille på lag med oss er det bare å ringe. Jeg kan nås når som helst, og stiller mer enn gjerne på møter så sant saken som diskuteres er relevant. Vi ønsker god dialog for å sikre at innholdet i den nåværende mensendieckutdanningen blir videreført, avslutter Fred Hatlebrekke.
