"I politikernes iver etter å redde liv og bygge ut akuttkjeden glemmer de at liv som er reddet også trenger hjelp"

Dette er meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens mening.

Covid-19 er ingen vanlig influensa. Blant voksne er opp mot halvparten fortsatt syke 2-3 uker etter at de testet positivt. Blant unge voksne er det 1 av 4 som ikke er friske. De melder om slapphet, hoste og hodepine. Dette gjelder de som ikke er innlagt i sykehus.

Geir Ove fikk respiratorbehandling i 6 uker da han hadde Covid-19. På den tiden mistet han 15 kilo muskelmasse. Han trengte støtte for å sitte og kunne knapt gå 4 skritt. Lungene og musklene hans klarte ikke mer enn det. Geir Ove var heldig og fikk plass på et rehabiliteringssenter som møtte hans behov. Der fikk han god hjelp av både fysioterapeuter og annet helsepersonell. Han fikk opptrening og hjelp til å håndtere påkjenningen det er å være alvorlig syk over lang tid. Fysioterapeuten anslår at Geir Ove vil måtte følge opptreningsplanen sin i minst 300 dager før hans fysiske form er tilnærmet det den var før han ble syk.

Dessverre får ikke alle et slikt rehabiliteringstilbud. I politikernes iver etter å redde liv og bygge opp akuttkjeden så glemmer de at et liv som er reddet også trenger hjelp, støtte og opptrening for igjen å bli selvstendig. Fysioterapeuter har en nøkkelrolle i slik opptrening.

Rehabilitering består av målrettet trening, veiledning og motivasjon for at en person som har blitt syk eller har fått en skade skal kunne oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.

I denne sammenhengen innebærer det for eksempel å kunne stå og gå igjen, kunne kneppe skjorten og smøre på brødskiven selv, alle de små tingene som gjør at vi er mest mulig selvstendige og frie i egne liv.

Siden SARS-CoV-2 kom til Norge har fysioterapeutene stått på. I sykehusene har fysioterapeutene jobbet lange skift på intensivavdelinger og sengeposter. Svettet i smittevernutstyret. Hver dag sett etter oppdatert kunnskap for å forsikre seg om at behandlingen som tilbys er optimal. Ikke at det er noe nytt for oss. Vi vet hvilken viktig rolle vi har helt fra pasienten legges inn på sykehus til pasienten skrives ut, men også etter hjemkomst

Fysioterapeutene er de som gjør øvelser med sengeliggende pasienter for å opprettholde lungefunksjon og sirkulasjon og hindre muskelsvinn. Fysioterapeutene er de som hjelper pasientene med å tømme lungene for slim og som kan legge pasienten til rette slik at det blir minst mulig varig skade i lungene. Fysioterapeutene er de som støtter pasienten i å komme opp av sengen, iverksetter gangtrening og gir dem øvelser i rett dose til rett tid. Fysioterapeutene er de som kan forsikre om at en bevegelse er trygg å gjennomføre på tross av smerte, og som oppmuntrer pasienten til å ta i litt ekstra slik at han eller hun kan komme hjem og ting kan bli så likt som før igjen. Selvfølgelig klarer vi ikke dette uten å samarbeide med legene, sykepleierne, ergoterapeutene, logopedene og alle de andre. Men pasientene klarer det ikke uten fysioterapeuter.

Pasienter som er utsatt for alvorlig sykdom og skader trekker ofte frem fysioterapeuten når de forteller om veien tilbake til hverdagen.

Det er nå blitt en større etterspørsel etter et rehabiliteringstilbud for Covid-19 pasienter, ofte begrunnet med at pasientene har komplekse problemstillinger. Vi i Norsk Fysioterapeutforbund er glade for at det settes fokus på behovet for rehabilitering. Dette er noe vi har etterlyst lenge. Rehabilitering er ikke et nyoppstått behov på grunn av Covid-19 pasienter. Mennesker som har vært gjennom kritiske sykdomsforløp og som har komplekse behov har i dag ikke et tilstrekkelig rehabiliteringstilbud i Norge.

Samhandlingsreformen hadde gode intensjoner. Helsetilbudene skulle bygges opp i kommunene og bygges ned i sykehusene. Samfunnet skulle spare penger. Det er nå helt klart at denne modellen ikke fungerer innen rehabilitering. Over flere år har vi sett at rehabiliteringstjenestene i sykehusene bygges ned uten at kommunene har kapasitet eller kompetanse til å ta over.

I spesialisthelsetjenesten er rehabiliteringstilbudet stadig mer oppdelt med tilbud rettet mot spesifikke diagnosegrupper eller aldersgrupper. Det er fint at de som trenger spesialisert lungerehabilitering kan få dette ved LHL-sykehuset, at de som trenger slagrehabilitering eller traumerehabilitering kan få det ved Sunnaas. Men hva med de som trenger begge deler? Hva med de som trenger flere fagmiljø?

Kompetansen og fagmiljøene i kommunen er også en utfordring. De færreste norske kommunene har egne rehabiliteringsplasser. De som har rehabiliteringsplasser har det gjerne som en del av sykehjemmets korttidsavdeling. Det er ikke et optimalt sted for en 35-åring etter en trafikkulykke eller en 50-åring etter et slag. Det er også slik at en tredel av norske kommuner har 3 fysioterapeuter eller færre. Så små fagmiljø gjør at det ikke er mulig å ha spesialisert kompetanse på alle områder i kommunene. Hva skjer da med rehabiliteringstilbudet under ferieavvikling, sykdom og karantene? Pasientene tar ikke koronaferie eller ferie fra andre sykdommer og skader.

Norsk Fysioterapeutforbund har tatt til orde for at det er nødvendig med et offentlig utvalg som ser på rehabiliteringstilbudet i Norge. Det er nødvendig at vi ser på hvilke muligheter vi gir befolkningen til å ta livene sine tilbake. Lære å stå, spise og gå på toalettet alene igjen. Vi må ta inn over oss at vi ikke sparer penger når vi kutter i rehabiliteringstilbudene. Vi fratar mennesker muligheten til å leve selvstendige og verdige liv etter sykdom og skade.

Hvis pasienten kunne velge, ville helsetjenesten i mye større grad satset på rehabilitering, opptrening og fysioterapeuter.

I dag er verdens fysioterapidag. Norsk Fysioterapeutforbund benytter dagen til å fremme behovet for flere rehabiliteringstjenester og oppfordrer alle landets politikere til å delta i dette livsviktige arbeidet.

Gerty Lund, Forbundsleder Norsk Fysioterapeutforbund

Frederikke Tonnaer Liseth, Faggruppeleder hjerte- og lungefysioterapi Norsk Fysioterapeutforbund