Faggrupper fornøyd med en stemme inn

– Det er en styrke at vi har fått en stemme inn. Kursene vi driver som etterutdanning er viktig for medlemmene. Nå blir det lettere å få løftet og luftet sakene til faggruppene. Det er viktig å være der beslutninger blir tatt og retningen satt, sier Kristin Snøan.

På Hovedlandsmøtet i november ble forbundsstyret utvidet med en plass, til 12 plasser, for å gi plass til faggruppene. Snøan er leder for Faggruppen for barne- og ungdomsfysioterapi, og skal sitte i forbundsstyret på vegne av Faggruppelederforum, som er faggruppenes samarbeidsorgan.

Det faktum at faggruppene nå blir representert i Forbundsstyret, kan etter Kenneth Martinsens syn gjøre avstanden ut mot klinikerne kortere.

– Faggruppene har vært en uutnyttet ressurs. Vi ønsker å bidra og dra lasset sammen, sier han, som er leder for Faggruppen for idrettsfysioterapi og aktivitetsmedisin.

Frustrert etter regionmodellen

– Etter at regionmodellen ble innført i 2014, følte en del faggrupper at deres rolle og posisjon ble litt utydelig, forklarer Snøan.

– Flere ga uttrykk for at «vi også er NFF, så hvorfor gjør ikke NFF mer for oss». Det skortet på samarbeid med resten av organisasjonen. Derfor fikk vi landsmøtet i 2016 med på å sette i gang et prosjekt om faggruppenes rolle og posisjon. Men midtveis, etter halvannet år, fikk vi beskjed om at vi bare kunne se på faggruppenes organisering og ikke på posisjonen i organisasjonen. Da gikk lufta ut av prosjektet. Det var vanskelig å se på faggruppene isolert sett, sier hun.

Ifølge Martinsen ble mandatet for prosjektet som ble vedtatt i 2016, ikke tydelig nok formulert. Det er synd, fordi det er brukt mye tid og ressurser på prosjektet, mener han.

Hovedlandsmøtet 2019 vedtok å evaluere regionmodellen i løpet av 2020. Snøan er spent på hva den vil si om størrelse og sammensetning av forbundsstyret. Hun forventer seg også at evalueringen blir ganske bred og ser på alle organisasjonsleddene. Martinsen sier at ordningen med fem regionledere som heltids frikjøpte politikere fører til en ekstrem skjevfordeling av ressurser i forhold til faggruppene.

Idrettsfysioterapeutenes leder understreker samtidig at han ser mange fordeler med regionmodellen, og at han ikke liker at regionene og faggruppene blir satt opp mot hverandre.

– Utfordringen er samtidig å gjøre modellen robust og innholdsmessig bra. Det er også nødvendig å se på økonomien i det, sier han.

Får felles forum

Hovedlandsmøtet vedtok også at faggruppene skulle få et felles, formalisert Faggruppelederforum med fire møter i året.

– Vi skal nå konstituere dette forumet og se på hvordan vi sikrer at én representant representerer alle faggruppene på den ene plassen i forbundsstyret, sier Martinsen.

Kristin Snøan understreker at det har vært flere positive sider ved FIG-prosjektet også.

– Faggruppene har fått en mer felles identitet. Det at vi har møttes og snakket sammen, har gjort det lettere å kunne ta saker i lag når de berører flere faggrupper. Vi har sett at for å klare å bli mer synlige, må vi løfte fysioterapifaget samlet, sier hun.

Kuttet i oppgaver

Faggrupper og kursledere har spilt inn at de føler de får lite bistand fra sekretariatet og lite opplæring, til tross for en lang liste over oppgaver.

– I løpet av mine første tre måneder som faggruppeleder på 20 prosent frikjøp, fikk jeg 110 timer i pluss. Opplæringen av styret i faggruppa var 15 minutter på generalsekretærens kontor, fortalte Snøan.

Faggruppene har nå fått kuttet i forventningene og oppgavene som står oppramset i formålet, fra ni til fire punkter.

– Det stilles store krav til faggruppene, men det følger ikke penger med. Vi må finne arbeidsmetoder som fungerer, sier Martinsen.