«Det er utrolig hva du tåler når du vet hva det er» – En studie om deltakernes opplevelse av pasientundervisning som bidrag til selvivaretakelse ved langvarige skulderplager

Henriette Prøsch Hage, MSc., fysioterapeut, Enhet for fysioterapitjenester, Trondheim kommune. henriette.prosch.hage@trondheim.kommune.no. 

Jenny Græsholt Røine, MSc., fysioterapeut ved Haukeland Universitetssykehus, ortopedisk seksjon. jenny.gresholt.roine@helse-bergen.no.

Bård Erik Bogen, fysioterapeut, PhD. Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet. 

Tove Ask, fysioterapeut, PhD. Førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet.

Merknad: Delt 1.forfatterskap mellom Prøsch Hage og Græsholt Røine. 

Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 10.mars 2025.  Studien er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), med saksnr. 617503, og Sikt (tidligere NSD), med saksnr. 563878. Ingen interessekonflikter oppgitt.  

Sammendrag

Bakgrunn: Til tross for at ikke-kirurgisk behandling har vist seg å ha like god effekt på langvarige skulderplager som kirurgisk behandling, utgjør kirurgiske inngrep fremdeles en stor del av behandlingstilbudet i helsevesenet. Skulderskolen er et nyetablert, tverrfaglig undervisningstilbud for pasienter med langvarige skulderplager. Det er behov for å undersøke hvordan pasientundervisning oppleves som bidrag til selvivaretakelse for denne pasientgruppen.

Metode: Vi gjennomførte semistrukturerte intervju med en til to deltakere per intervju, totalt åtte deltakere. Systematisk tekstkondensering ble brukt til å analysere datamaterialet.

Funn: Analysene identifiserte tre hovedfunn: 1) Kunnskap gir trygghet, 2) Bevisstgjøring og atferdsendring styrker gjennomføringsevnen og 3) Gruppebasert pasientundervisning er en ressurs. Undervisningstilbudet bidro til redusert bevegelsesfrykt og ga deltakerne en følelse av mestring til tross for smerter. Dette virket oppløftende og styrket deres mestringstro og selvivaretakelse. Deltakerne hadde ulikt kompetansenivå og behov, og de ønsket mer tid til praktisk og individuell veiledning, samt oppfølging etter undervisningen.

Konklusjon: Deltakerne ved Skulderskolen opplevde pasientundervisning som et relevant bidrag til selvivaretakelse ved langvarige skulderplager. Skulderskolen bidro til økt mestringstro og hjalp deltakerne til å leve bedre med skulderplagene sine. Mer individuell tilnærming og videre oppfølging kan øke den fordelaktige effekten av pasientundervisningen, og styrke Skulderskolens bidrag til deltakernes selvivaretakelse.

Nøkkelord: Skulderskolen, pasientundervisning, selvivaretakelse, helsekompetanse, kvalitativ metode. 

Abstract

«It's astonishing what you can tolerate when you know what it is» – A study of participants’ experience regarding patient education as a contribution to self-care for long-term shoulder problems

Background: Non-surgical treatments have proven to be just as effective for long-term shoulder problems as surgical interventions. Despite this, surgeries still constitute a significant portion of the treatment options. “Skulderskolen” (shoulder school) is a newly established, interdisciplinary teaching program for patients with long-term shoulder problems. There is a need to study how patient education is perceived as a contribution to self-care within this patient group.

Method: We conducted semi-structured interviews with one to two participants per session, for a total of eight participants. Systematic text condensation was used to analyze the data.

Findings: The analyses identified three main findings: 1) Knowledge provides confidence, 2) Awareness and behavioural change strengthens the ability to execute and 3) Group-based patient education is a resource. The teaching program contributed to reduced fear avoidance and gave participants a sense of proficiency despite the pain. This was uplifting and strengthened their self-efficacy and self-care. Participants had varying levels of competence and needs, and they expressed a desire for more practical and individual guidance, as well as follow-up after the education.

Conclusion: Participants at Skulderskolen experienced the patient education as a relevant positive contribution to their self-care for long-term shoulder problems. Skulderskolen increased self-efficacy and helped participants live better with their shoulder problems. A more individualized approach and further follow-up may enhance the beneficial effects of patient education and strengthen Skulderskolen’s contribution to the participants’ self-care.

Key-words: Skulderskolen, patient education, self-care, health literacy, qualitative methods.

Innledning

Plager fra muskel- og skjelettsystemet rammer nærmere 1,5 millioner nordmenn og utgjorde i 2023 omtrent en tredjedel av alt legemeldt sykefravær (1,2). Skulderplager er den tredje hyppigste forekommende plagen etter smerter i korsrygg og nakke (3), og utgjør en betydelig byrde for individets livskvalitet (4). Antall tapte dagsverk som følge av skulderplager har økt kraftig de siste årene og medførte nærmere 180 000 tapte dagsverk i 2023 (2).

Det gjennomføres mer enn 5 000 kirurgiske inngrep årlig i Norge som følge av skulderplager, som er både kostbare og risikofylte (5,6,7). Ifølge Haahr et al. (8) foreligger det ikke evidens for at kirurgiske inngrep fører til mindre smerte eller bedre skulderfunksjon for pasienter med subakromiale plager, enn ikke-kirurgisk behandling. Fysioterapiveiledet trening krever færre økonomiske ressurser, har lavere risiko for komplikasjoner og sammenlignbar effekt med kirurgiske inngrep. Det er derfor gode argumenter for å anvende ikke-kirurgiske tiltak i behandlingen av pasienter med langvarige skulderplager (9).

Skulderskolen er et samarbeidsprosjekt mellom Lærings- og mestringssenteret (LMS) i Bergen, avdeling for rehabiliteringstjenester og ortopedisk poliklinikk ved Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS). Prosjektet startet opp i mai 2023 og er et ikke-kirurgisk tilbud for pasienter med skulderplager av langvarig karakter. Gjennom økt kunnskap om egen helsetilstand kan pasientene få hjelp til å mestre sine skulderplager. Kurset varer i en dag og består av tre timer teoretisk undervisning og en halvtime med praktisk veiledning, gitt av et tverrfaglig team bestående av ortoped, fysioterapeut, ergoterapeut og representanter fra NAV. Øvelsesprogrammet er utarbeidet av erfarne fysioterapeuter basert på gjeldende forskning og klinisk erfaring. Formålet med Skulderskolen er å styrke deltakernes mestringsstrategier og bidra til at de kan leve bedre med skulderplagene sine.

Bevegelsesfrykt, katastrofetanker og lave forventninger til bedring har betydning for utfallet av pasientbehandling og representerer barrierer som bør adresseres i pasientundervisning. Gjennom kunnskapsformidling og sosial støtte kan pasientene få hjelp til å håndtere sine helseplager (10). Kunnskapsbaserte undervisningstilbud fasiliterer helsefremmende atferd og er avgjørende for at pasienter skal kunne ivareta egen helse (11,12).

Hensikten med studien var å undersøke hvordan pasientundervisning ved Skulderskolen oppleves som bidrag til mestring og selvivaretakelse ved langvarige skulderplager.

Sentrale begreper

I det følgende vil vi gå gjennom noen sentrale begreper i studien. I et salutogent perspektiv er blikket rettet mot helsens opprinnelse og hvorfor mennesker befinner seg i ulike ender av skalaen mellom helse og sykdom (17). Ifølge Antonovsky ligger forklaringen i individets motstandsressurser (MR) og opplevelse av sammenheng (OAS). MR er forhold som kan fremme effektiv mestring av utfordringer, mens OAS består av tre sentrale komponenter for å fremme god helse; 1) meningsfullhet, 2) håndterbarhet og 3) begripelighet (17).

Begrepet self-care er sammensatt og omfatter egenskaper fra flere fagfelt (19). Vi har valgt å oversette begrepet til selvivaretakelse og benytter følgende definisjon fra Tulu et al. (20):

Self-care is a dynamic, purposeful, and continuous endeavor essential to all human beings, but specific to a person or disease, which is performed at an individual, family and/or community level for self and others to promote, control, and manage health, well-being or wellness, with or without the advice of health care professionals. (20).

Økt selvivaretakelse kan føre til mer hensiktsmessig håndtering og aksept av egne helseplager, og fremstår dermed som et grunnleggende element for individets helse og livskvalitet. Samtidig kreves det kunnskap, ferdigheter og motivasjon (21). Helsekompetanse er derfor en forutsetning for å kunne utøve selvivaretakelse. Dette innebærer individets evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon (12).

Mestring er opplevelsen av overskudd til å håndtere utfordringer og følelsen av kontroll over eget liv. Ved sykdom eller skade endres forutsetningene, og dermed også forventningene, til hva man kan klare å mestre (22). Bandura beskriver mestringstro som oppfattelsen av at man innehar evnen til å gjennomføre en oppgave, og hevder det er en forutsetning for å utøve effektiv selvivaretakelse ved langvarig sykdom (23).

I denne studien er salutogenese, selvivaretakelse, helsekompetanse og mestring sentrale begreper. Begrepene overlapper og er knyttet sammen, men har likevel nyanser som kan belyse ulike aspekter av fenomenet vi undersøker. Begrepene vil derfor bli brukt i diskusjonen til å tolke funnene våre. 

Metode

Vi har brukt kvalitativ forskningsdesign, med en vitenskapsteoretisk tilnærming inspirert av hermeneutikk og fenomenologi (24). Ifølge Malterud bygger kvalitative metoder på teorier om fortolkning og menneskelige erfaringer (26). I dette prosjektet ble informantenes erfaringer samlet inn og deres meninger og beskrivelser ble fortolket.

Personene i utvalget vårt hadde deltatt på Skulderskolen. Skulderskolens målgruppe er hovedsakelig personer med subakromiale plager av langvarig karakter, eksempelvis rotatorcuff-patologi, glenohumeralleddsartrose og SLAP-lesjoner. Inklusjonskriteriene var at deltakerne måtte være bosatt i Bergen kommune eller nabokommuner, beherske norsk muntlig og skriftlig. Eksklusjonskriteriet var gjennomgått kirurgisk behandling i etterkant av deltakelse på Skulderskolen. Utvalget besto av fem kvinner og tre menn i alderen 57-79 år. Fire var pensjonert, tre i fulltidsarbeid og en uføretrygdet. Varigheten på skulderplagene varierte fra ett til fem år.

Vi gjennomførte tre intervju med to deltakere og to intervju med en deltaker i hvert intervju. Alle intervjuene ble gjennomført fysisk, bortsett fra ett, som ble gjennomført over telefon. Intervjuene varte i 30-60 minutter. Det ble gjort lydopptak som deretter ble transkribert.

Innsamlede data er analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering (27). Metoden er basert på en fire-trinns-analyseprosess. Materialet samles først i overordnede tema som bearbeides flere ganger og til slutt utgjør en sammenfatning av hovedfunnene. 

Etikk

Prosjektet er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) (søknadsnummer: 617503) og Norsk senter for forskningsdata (NSD) (referansenummer: 563878). Deltakerne fikk informasjon om retten til å trekke seg, behandling av personopplysninger og lagring av datamaterialet, og de signerte samtykkeskjema i forkant av deltakelse. 

Funn

Funn fra analyseprosessen presenteres i tre hovedkategorier som beskriver erfaringer fra pasientundervisningen på Skulderskolen og hva undervisningen har bidratt til for deltakerne.

Kunnskap gir trygghet

Flere av deltakerne beskrev at de hadde en underliggende frykt for å påføre skulderen mer skade. Frykten var hemmende for bruk av skulderen og satte begrensninger i hverdagen deres. Gjennom undervisningen tilegnet deltakerne seg kunnskap om skulderleddets anatomi og strukturenes tåleevne. De etablerte en felles forståelse for at smertefulle bevegelser ikke nødvendigvis er farlige, og at skulderen tåler større påkjenninger enn de tidligere hadde trodd.

Helsepersonellet på Skulderskolen formidlet et tydelig budskap, og deres oppfordring til bevegelse opplevdes tryggende for deltakerne. Forståelsen av skulderen som et robust og slitesterkt ledd reduserte deltakernes bevegelsesfrykt. En av deltakerne pleide å oppleve ubehagelige lyder fra skulderleddet når hun beveget armen. Da hun forsto årsaken tolererte hun ubehaget i større grad.

(…) det er utrolig hva du tåler og finner deg i, både på smerte og ubehag, når du vet hva det er.

I forkant av Skulderskolen hadde flere av deltakerne forventninger om at skulderplagen deres kunne «bli fikset». Likevel uttrykte flere lettelse da de forsto at bedring kan oppnås uten medisiner eller kirurgi. Deler av den praktiske undervisningen med fysioterapeut besto av en innføring i grunnleggende treningsprinsipper, med presiseringen om at tålmodighet og kontinuitet er nøkkelen til et vellykket behandlingsforløp. For noen av deltakerne innebar dette å akseptere at prosessen er langvarig.

(…) det kan være vondt i dag, men du vet det går over. Det er ikke noe som du skal trenge å leve med. Du vet at det går an å få det bort. Men det tar litt tid.

Med styrket kunnskap om treningslære har deltakerne fått kompetanse til å bruke ulike treningsprinsipper i sitt individuelle treningsprogram. Eksempelvis forklarte en av deltakerne hvordan hun sikret progresjon ved å oppjustere vanskelighetsgraden på øvelsene etter vektarmprinsippet og med ytre belastning. Samtlige hevdet at kompetansehevingen har gjort dem bedre rustet til å se egne ressurser og muligheter i omgivelsene. En av deltakerne beskrev den tilegnede innsikten på følgende vis:

(…) men jeg kan jo gå på tur på fjellet og sånne ting selv om jeg har vondt i en skulder. Jeg kan bruke beina til å gjøre, være aktiv da, i hvert fall.

Bevisstgjøring og atferdsendring styrker gjennomføringsevnen

Deltakerne beskrev hvordan daglige gjøremål ble påvirket når skulderbevegelser var smertefulle. Uavhengig av de bakenforliggende omstendighetene medførte skulderplagene store omveltninger i deltakernes hverdag. De utviklet både bevisst og ubevisst en unngåelsesatferd. Skulderskolen tilførte flere verktøy i deltakernes verktøykasse og lærte dem teknikker for å utnytte ressursene de allerede disponerte. Med nye bevegelsesstrategier fremsto daglige gjøremål mer overkommelig, og deltakerne ble motivert av å mestre aktiviteter til tross for smerte.

For å overvinne den velkjente «dørstokkmila» hadde flere av deltakerne integrert øvelsene fra fysioterapeuten i sine daglige rutiner. Uavhengig av om øvelsene ble gjort om morgenen eller før leggetid, var det en felles faktor at kontinuitet styrket gjennomføringsevnen. Å plassere treningsutstyret lett tilgjengelig var den mest vanlige strategien for å opprettholde treningsrutinene. En av deltakerne beskrev hensikten med denne strategien slik:

(…) så har jeg strikkene klare. De ligger jo der og skriker på deg.

Deltakernes motivasjon ble ytterligere styrket med fysioterapeutenes presisering om at treningseffekten ikke avhenger av det totale treningsvolumet, snarere kvalitet på utførelsen og individuelle tilpasninger. Spesielt i perioder hvor skulderplagene var mindre fremtredende, var det svært vanskelig å finne motivasjon til egentrening. Det var en generell oppfatning at etableringen av treningsrutiner bidro til en styrket gjennomføringsevne.

Deltakernes drivkraft for å opprettholde atferdsendringen ble forsterket av å oppleve hvordan deres toleransegrense økte i takt med innsatsen de la ned. Skulderskolen ble derfor beskrevet av noen som «et spark i baken». Å føle seg bedre rustet til å møte hverdagens krav ga overskudd til å sette langsiktige og meningsfulle mål. For noen innebar dette å kunne leke med barnebarna, mens andre ønsket å bli i stand til å utøve fritidsinteressene sine som tidligere. En av deltakerne fortalte hvordan han så lysere på fremtiden:

(…) nå er jeg nå veldig optimistisk. Fordi at jeg kan jo, som jeg sier, bevege skulderen mer. Jeg får den lengre opp. Og jeg kan ligge på den om natten. Jeg bruker ikke smertestillende lenger. Så jeg syns jo det at det går rett vei (…)

Gruppebasert pasientundervisning er en ressurs

Deltakerne understreket betydningen av øvelsesveiledning fra fysioterapeut for å sikre korrekt utførelse av skulderøvelsene. Mange opplevde å få hensiktsmessige justeringer, selv om de trodde de fulgte instruksjonene riktig. Bekreftelse og oppmuntrende tilbakemeldinger fra fysioterapeutene var avgjørende for at deltakerne følte seg i stand til å fortsette egentrening etter Skulderskolen.

Deltakerne var frustrerte over andres mangel på forståelse deres situasjon. Skulderskolen ga dem derimot en møteplass hvor de ble tatt på alvor. Der kunne de snakke med andre med liknende helseutfordringer, utveksle erfaringer og få bedre forståelse av egen situasjon. En deltaker beskrev utbytte sitt av gruppetilbudet på følgende måte:

(…) det å treffe andre i samme situasjon, og høre hvordan, at det liksom er lys i tunnel, sant?

Selv om deltakerne syntes Skulderskolen var et relevant tilbud, møtte ikke alt innhold deres ulike behov. Pensjonistene oppga at informasjon om NAV og rettigheter i arbeidslivet falt utenfor deres interesseområde. Andre deltakere hadde god kjennskap til energiøkonomisering og tilrettelegging på arbeidsplassen, og ønsket derfor mer tilpasset undervisning. Forslag om å sette av mer tid til øvelsesveiledning eller segmentere gruppene ble løftet frem av flere.

Noen av deltakerne fortalte at de fremdeles har betydelige skulderplager og opplevde lite nytte av øvelser. Samtlige etterlyste oppfølging i etterkant av Skulderskolen. Blant dem var deltakere som fortalte at de ikke hadde tilgang på fysioterapioppfølging eksternt. En beskrev behovet for ytterligere oppfølging på følgende måte:

(…) jeg ville gjerne hatt en grundig gjennomgang på om jeg gjorde det riktig, og om jeg belaster for lite eller for mye. 

Diskusjon

Formålet med denne studien var å undersøke hvordan pasientundervisning oppleves som bidrag til selvivaretakelse ved langvarige skulderplager. Skulderskolen reduserte bevegelsesfrykten og hjalp deltakerne med å håndtere aktiviteter til tross for smerter, noe som styrket deres mestringstro. Forståelsen av rehabilitering som en langsiktig prosess, samt støtte fra medpasienter og helsepersonell, og etableringen av rutiner, var viktige bidragsytere for selvivaretakelse.

Alle deltakerne fant pasientundervisningen nyttig. De følte seg tryggere på å bruke skulderen og opplevde redusert bevegelsesfrykt. Budskapet om at skulderen er robust og slitesterk beroliget deltakerne om at bevegelse ikke er farlig og at belastning kan nødvendigvis skader skulderen. Fysioterapeutenes forklaring om at smerte under trening ikke nødvendigvis betyr vevsskade, var viktig for deltakernes forståelse av smerte. Denne nye innsikten endret deres perspektiv på egen helsetilstand. Dette sammenfaller med tidligere studier som viser at ufarliggjøring er sentralt for atferdsendring (28), og underbygges videre med Antonovskys beskrivelse av begripelighet (17). Som følge av styrket OAS ble atferdsendringen en driver til å utfordre egen toleransegrense for smerte og bidro til å skape positive bevegelseserfaringer.

Deltakerne har individuelle behov og ulikt kunnskapsnivå. Pasientundervisningens nytteverdi øker dersom den oppleves anvendbar og individualisert (11). Til tross for sprikende opplevelser rundt innholdets relevans, uttrykte deltakerne økt forståelse omkring egen helsesituasjon. Forståelsen av hvordan daglige belastninger påvirker symptombildet, ga deltakerne ny innsikt i egen situasjon. Flere oppdaget uhensiktsmessige bevegelsesmønstre eller overbelastning av skulderen. Kunnskapen om at søvn, stress, helse, familie- og jobbsituasjon kan påvirkes, bidro til økt opplevelse av håndterbarhet. Deltakerne rapporterte bedre evne til å balansere aktivitet og hvile. De lærte å bruke treningsprinsipper og tilpasse øvelser etter egne behov. På denne måten fremsto gjennomføring av egentrening mer overkommelig. At livssituasjonen oppleves begripelig, håndterbar og meningsfull er avgjørende for å styrke helsefremmende atferd (18). Med et nytt blikk på egen situasjon, evnet deltakerne i større grad å innta en aktiv rolle i behandlingsforløpet. Funnene våre illustrerer hvordan opplevelsen av sammenheng skaper grobunn for god helse, i tråd med Antonovskys beskrivelser (17). Skulderskolen retter søkelyset mot deltakernes helsefremmende egenskaper og formidler et positivt helsefokus i samsvar med teorien om salutogenese.

Skulderskolen er en arena for støtte og samhold. Å møte andre med liknende helseutfordringer ga nye perspektiver på egen situasjon og hadde en oppløftende påvirkning på flere av deltakerne. Funnene samsvarer med Banduras determinanter for mestringstro, som hevder at opplevelsen av støtte og positive tilbakemeldinger fra omgivelsene spiller en sentral rolle (29). Gruppebasert pasientundervisning har fordelaktig effekt på mestringstro, og deltakerne opplever økt nytteverdi når undervisningen ledes av helsepersonell med ekspertisekunnskap (14).

Flere av deltakerne hadde forventninger om å «bli fikset» med kirurgisk behandling, og fortalte at de mottok tilbudet med varierende interesse. I likhet med tidligere studier (16), ble deltakerne mer positivt innstilt til pasientundervisning i etterkant av deltakelse. Studiens funn støtter opp om forskning som hevder at ulik forforståelse og sprikende forventninger bør møtes med adekvat og evidensbasert kunnskap (11). Skulderskolens undervisningstilbud er utarbeidet på bakgrunn av kunnskapsbasert og klinisk erfaring for å opplyse deltakerne om egen helsetilstand og gi dem verktøy til å håndtere hverdagen på best mulig vis.

Til tross for faglig forankring og målgruppefokusert undervisning, rapporterte noen av deltakerne manglende bedring og begrensninger i hverdagen. Liknende funn har blitt gjort i prosjektet til Acker et al. (16), selv når pasientundervisningen kombineres med fysioterapiveiledet treningsoppfølging. Å adressere pasientenes bekymringer og forventninger styrker deres mestringstro (30). Med opptil 20 deltakere per undervisningsdag på Skulderskolen, kan det være utfordrende å diskutere ulike temaer. Store grupper gjør det også vanskeligere for helsepersonell å formidle budskapet på en treffende måte. Tydelig og presis kommunikasjon er avgjørende for å unngå misforståelser, som ellers kan føre til dårligere behandlingsresultater (31). Dette gir grunnlag for å hevde at deltakerne vil ha større utbytte av mer individuell pasientundervisning.

Denne påstanden underbygges av deltakernes ønske om mer tid til praktisk øving og individuell veiledning med fysioterapeut, samt oppfølging i etterkant av Skulderskolen. Å utøve selvivaretakelse når man opplever langvarige smerter er en krevende prosess, og Kang et al. (32) påpeker at pasienter vil dra fordel av varig oppfølging, samtidig som det er både tidsbesparende og ressurseffektivt. Behandlingsprogram som AktivA og GLA:D viser liknende resultater (15,33). Dette står i kontrast til Granviken og Vasseljen (13) som ikke fant signifikante forskjeller mellom gruppene, verken i funksjon eller smerte, da de sammenliknet effekten av veiledet trening og hjemmetrening for pasienter med subakromiale plager. Gitt at deltakerne har fått tilstrekkelig instruksjon om hvordan treningen skal gjennomføres, hevder de at egentrening kan gi vel så god effekt som veiledet treningsoppfølging (13). Dette åpner for en diskusjon om hvorvidt videre oppfølging vil være et relevant tiltak for å møte deltakernes utfordringer, og om det foreligger forhold utover oppgavens funn som fremdeles ikke er avdekket.

Metodediskusjon

Fokusgruppeintervju var planlagt metode for å innhente data. Intervjuformen åpner for diskusjon mellom deltakerne og kan gi dypere innsikt i deres tanker og erfaringer (25). Som følge av lav oppslutning og frafall kort tid før avtalt intervju, ble intervjuene gjennomført med en eller to deltakere. Dette kan ha ført til mindre innholdsrike refleksjoner og færre perspektiver. Ingen av forfatterne har erfaring med denne metoden fra tidligere, og vi utførte derfor et prøveintervju med masterstudenter i fysioterapi i forkant av datainnsamlingen. Vi presiserte vår uavhengighet til Skulderskolen, LMS og HDS til deltakerne for å være mest mulig nøytrale under intervjuene.

Vår bakgrunn som fysioterapeuter har betydning for alle trinnene i forskningsprosessen. Vi har en felles oppfatning om at denne pasientgruppen vil ha utbytte av ikke-kirurgisk behandling, og ble derfor nysgjerrige på denne tematikken. For å ivareta refleksiviteten har vi diskutert og utfordret hverandre gjennom hele forskningsprosessen. Ved å sette ord på våre implisitte forståelser fortløpende, blir vi oppmerksomme på ulike fortolkninger (24).

Studiens deltakere kan hovedsakelig ha hatt positive erfaringer med Skulderskolen, da de misfornøyde trolig ikke ville deltatt. Dermed representerer de et avgrenset utvalg. Flere av deltakerne på Skulderskolen var unge og yrkesaktive, og utvalget i oppgaven representerer derfor ikke bredden av deltakere. Imidlertid er forekomsten av langvarige skulderplager størst blant kvinner og øker med alderen (34), som samsvarer med oppgavens utvalg. Flere informanter kan gi større variasjon i datamaterialet, men vi opplevde at de nåværende deltakerne bidro med ulike og utfyllende perspektiver. Ifølge Malterud øker ikke nødvendigvis overførbarheten med antall informanter (24).

Oppgavens funn belyser hvorfor det er relevant for fysioterapeuter og annet helsepersonell som arbeider med denne pasientgruppen å forstå hvordan pasientene håndterer egen helsetilstand. Den betydelige økningen i sykefravær som følge av skulderplager (2) underbygger relevansen av pasientundervisningen. Funnene fremmer en diskusjon om hvorvidt Skulderskolen imøtekommer deltakernes individuelle behov, som kan bidra til videreutvikling av liknende pasienttilbud. Selv om funnene er begrenset til studiens utvalg, kan de også være relevante for behandling av pasienter med langvarige muskel- og skjelettplager. 

Avslutning

I studien ønsket vi å undersøke hvordan pasientundervisningen ved Skulderskolen oppleves som bidrag til selvivaretakelse ved langvarige skulderplager. Våre funn viser at deltakerne har fått bedre forutsetninger til å mestre hverdagen, styrket mestringstro og redusert bevegelsesfrykt. Etablering av rutiner og sosial støtte utgjør viktige komponenter for selvivaretakelse. Samtidig var deler av undervisningstilbudet ikke relevant for alle deltakerne, og enkelte etterlyste mer individuell tilnærming og lengre oppfølging.

Videre mener vi at forskning bør kombinere den kvalitative tilnærmingen med kvantitative metoder for å studere effekten av Skulderskolen. Kombinasjonen av studiedesign kan bidra til å legge tydeligere føringer for hvordan undervisningstilbud som Skulderskolen kan videreutvikles og sikre gevinster på individ- og samfunnsnivå. Ut fra studiens funn kan fysioterapeutenes rolle som pedagoger på Skulderskolen også være et spennende tema for videre forskning. 

Referanseliste

1. Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME). GBD Compare [Internett]. IHME, University of Washington, Seattle, USA: Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME). [hentet 2. april 2024]. Tilgjengelig på: https://vizhub.healthdata.org/gbd-compare

2. NAV. Sykefraværsstatistikk- Kvartalsstatistikk [Internett]. 2.mars 2022 [oppdatert 24. mars 2024; hentet 15. april 2024]. Tilgjengelig på: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/sykefravar-statistikk/sykefravar

3. Lærum E, Brage S, Ihlebæk C, Johnsen K, Natvig B, Aas E. Et muskel- og skjelettregnskap: Forekomst og kostnader knyttet til skader, sykdommer og plager i muskel- og skjelettsystemet [Internett]. FORMI, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Oslo universitetssykehus - Ullevål; 2013. MST-rapport 2013:1. Tilgjengelig på: https://www.researchgate.net/publication/328162639_Et_muskel-og_skjelettregnskap_Forekomst_og_kostnader_knyttet_til_skader_sykdommer_og_plager_i_muskel-og_skjelettsystemet

4. Kooijman M, Swinkels I, Dijk C van, Bakker D de, Veenhof C. Patients with shoulder syndromes in general and physiotherapy practice: an observational study. BMC Musculoskelet Disord. 2013;14(128):1-7. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1186/1471-2474-14-128

5. Helsedirektoratet. Aktivitet i somatiske sykehus, spesialisthelsetjenesten [Internett]. Oslo: Helsedirektoratet; 6.mars 2019 [oppdatert 18. mars 2024; hentet 2. april 2024]. Tilgjengelig på: https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/statistikk-fra-npr/aktivitet somatiske-sykehus

6. Lindvåg D. Må lønne seg å velge fysioterapi framfor kirurgi. Fysioterapeuten. 2017; 4:10–11. Tilgjengelig på: https://www.fysioterapeuten.no/faggrupper-kirurgi-ortopedi/ma-lonne-seg-a-velge-fysioterapi-framfor-kirurgi/114420

7. Vandvik PO, Lähdeoja T, Ardern C, Buchbinder R, Moro J, Brox JI, et al. Subacromial decompression surgery for adults with shoulder pain: a clinical practice guideline. BMJ. 2019; 364:1-8. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1136/bmj.l294

8. Haahr JP, Østergaard S, Dalsgaard J, Norup K, Frost P, Lausen S, et al. Exercises versus arthroscopic decompression in patients with subacromial impingement: a randomised, controlled study in 90 cases with a one year follow up. Ann Rheum Dis. 2005;64(5):760 4. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1136/ard.2004.021188

9. Saltychev M, Äärimaa V, Virolainen P, Laimi K. Conservative treatment or surgery for shoulder impingement: systematic review and meta-analysis. Disabil Rehabil. 2015;37(1):1–8. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.3109/09638288.2014.907364

10. Linton SJ, Shaw WS. Impact of psychological factors in the experience of pain. Phys Ther. 2011;91(5):700–11. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.2522/ptj.20100330

11. Cridland K, Pritchard S, Rathi S, Malliaras P. ‘He explains it in a way that I have confidence he knows what he is doing’: A qualitative study of patients’ experiences and perspectives of rotator-cuff-related shoulder pain education. Musculoskeletal Care. 2021;19(2):217–31. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1002/msc.1528

12. Hollekim-Strand SM. Fysioterapeuten som pedagog. I: Eitzen I, Hollekim-Strand SM, Markussen H. Idrettsfysioterapeuten: Breddeidrett - Toppidrett - Aktivitetsmedisin. 1. utg. Cappelen Damm Akademisk; 2020. s. 37–49.

13. Granviken F, Vasseljen O. Home exercises and supervised exercises are similarly effective for people with subacromial impingement: a randomised trial. Journal of Physiotherapy. 2015;61(3):135–41. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1016/j.jphys.2015.05.014

14. Carnes D, Homer KE, Miles CL, Pincus T, Underwood M, Rahman A, et al. Effective delivery styles and content for self-management interventions for chronic musculoskeletal pain: a systematic literature review. Clin J Pain. 2012;28(4):344–54. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1097/ajp.0b013e31822ed2f3

15. Holm I, Pripp AH, Risberg MA. The Active with OsteoArthritis (AktivA) Physiotherapy Implementation Model: A Patient Education, Supervised Exercise and Self-Management Program for Patients with Mild to Moderate Osteoarthritis of the Knee or Hip Joint. A National Register Study with a Two-Year Follow-Up. J Clin Med. 2020;9(10):1-14. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.3390/jcm9103112

16. Acker R, Swain N, Perry M, Wassinger C, Sole G. ‘Thinking about pain in a different way’: Patient perspectives of a neuroscience-informed physiotherapy programme for rotator cuff-related shoulder pain. Musculoskeletal Sci Pract. 2023;63:1–10. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1016/j.msksp.2022.102691

17. Antonovsky A. Helsens mysterium - den salutogene modellen. 1. utg. Oslo: Gyldendal akademisk; 2012. 224 s.

18. Antonovsky A. The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International. 1996;11(1):11–8. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1093/heapro/11.1.11

19. Matarese M, Lommi M, De Marinis MG, Riegel B. A Systematic Review and Integration of Concept Analyses of Self-Care and Related Concepts. J Nurs Scholarsh. 2018;50(3):296–305. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1111/jnu.12385

20. Tulu SN, Cook P, Oman KS, Meek P, Kebede Gudina E. Chronic disease self-care: A concept analysis. Nurs Forum. 2021;56(3):734–41. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1111/nuf.12577

21. Hartweg DL. Dorothea Orem: Self-Care Deficit Theory. 4. utg. Sage Publications, Inc.; 1991. 72 s.

22. Hopen L, Vifladt EH. Helsepedagogikk: Samhandling om læring og mestring. Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring ved kronisk sykdom; 2004. 189s.

23. Bandura A. Health Promotion by Social Cognitive Means. Health Educ Behav. 2004;31(2):143–64. DOI: https://doi.org/10.1177/1090198104263660

24. Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget; 2017. 254 s.

25. Polit DF, Beck CT. Nursing research: Generating and assessing evidence for nursing practice. 11. utg. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins; 2021.

26. Malterud K. Kvalitative metoder i medisinsk forskning - forutsetninger, muligheter og begrensninger. Tidsskr Nor Laegeforen. 2002;122(25):2468–72. Tilgjengelig på: https://tidsskriftet.no/2002/10/tema-forskningsmetoder/kvalitative-metoder-i-medisinsk-forskning-forutsetninger-muligheter

27. Malterud K. Systematic text condensation: a strategy for qualitative analysis. Scand J Public Health. 2012;40(8):795–805. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1177/1403494812465030

28. Louw A, Zimney K, Puentedura EJ, Diener I. The efficacy of pain neuroscience education on musculoskeletal pain: A systematic review of the literature. Physiother Theory Pract. 2016;32(5):332–55. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1080/09593985.2016.1194646

29. Bandura A. Self-efficacy: The Exercise of Control. W. H. Freeman and Company; 1997. 592 s.

30. White J, Auliffe SM, Jepson M, Burstein F, Hopman R, Morrissey D, et al. «There is a very distinct need for education» among people with rotator cuff tendinopathy: An exploration of health professionals’ attitudes. Musculoskelet Sci Pract. 2020; 45:1-5. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1016/j.msksp.2019.102103

31. Marcus C. Strategies for improving the quality of verbal patient and family education: a review of the literature and creation of the EDUCATE model. Health Psychol Behav Med. 2014;2(1):482–95. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1080/21642850.2014.900450

32. Kang Y, Trewern L, Jackman J, Soni AIN, McCartney D. Chronic pain: supported self management. BMJ. 2024; 384:1-5. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1136/bmj-2022-072362

33. Kjaer P, Kongsted A, Ris I, Abbott A, Rasmussen CDN, Roos EM, et al. GLA:D® Back group-based patient education integrated with exercises to support self-management of back pain - development, theories and scientific evidence. BMC Musculoskelet Disord. 2018;19(1):1-21. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1186/s12891-018-2334-x

34. Luime JJ, Koes BW, Hendriksen IJM, Burdorf A, Verhagen AP, Miedema HS, et al. Prevalence and incidence of shoulder pain in the general population; a systematic review. Scand J Rheumatol. 2004;33(2):73–81. Tilgjengelig på: https://doi.org/10.1080/03009740310004667

© Author(s) (or their employer(s)) 2025. Re-use permitted under CC BY-NC. No commercial re-use. See rights and permissions (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/). Published by Fysioterapeuten.